Apartheidlovene i Sør-Afrika

Apartheidlovene i Sør-Afrika var en serie forskjellige lover Apartheidregimet innførte, som skulle fungere som grunnlag for rasemessig segregering i landet. Fra 1909 til opp i 1980-årene vedtok ulike regjeringer en rekke forskjellige lover, som diskriminerte den svarte befolkningen, og sikret etterkommerne av europeiske innvandrere i Sør-Afrika en dominerende posisjon. Formelt ble Apartheidpolitikken først innført etter at National Party kom til makten i 1948 og erklærte opprettelsen av et «grand apartheid», men det bygde på rasemessig segregering som allerede fantes. Det som skiller det sørafrikanske Apartheidregimets diskriminering fra hva som skjedde i andre land, var den systematiske måten National Party formaliserte den på igjennom lovgivning.

Segregerende lovgiving før Apartheid

Selv om Apartheid først ble iverksatt som et gjennomgripende juridisk prosjekt etter National Partys maktovertakelse i 1948, så bygde det i stor grad på tidligere lover i de ulike sørafrikanske provinsene. Et tidlig eksempel var Glen Grey Act, som ble vedtatt i 1894 i Kappkolonien, som betydde at de svarte afrikanernes rettigheter til land ble redusert i utvalgte områder.

Apartheidlovene før 1948
South Africa Act 1909	Sør-Afrikas første grunnlov, som fastslår at landet skal styres av et parlament hvor kun hvite menn av europeisk avstamming kan velges.
Mines and Works Act 1911 & 1926	Fastslår at visse typer jobb er reservert for hvite, og at hvite bør ha høyere lønn enn ikke-hvite.
Natives land Acts 1913 & 1936	Jordloven, som fastslo at 87% av landet tilhørte landets hvite minoritet, og at bare 13% av landet tilhørte den ikke-hvite majoriteten.
Native (Urban Areas) Act 1923	Fastslo, at de ulike befolkningsgruppene skulle leve på forskjellige steder i byene, og at svarte skulle ha spesiell tillatelse til å bo i byer.
Native laws Amendment Act 1937	Forsterket loven om at ikke-hvite skulle ha pass for å reise utenfor de områdene hvor loven bestemte at de kunne bo. (800 000 ble arrestert hvert år for brudd på denne loven.)

Sentrale Apartheidlover

Apartheidlover ble innført etter det sørafrikanske valget i 1948, hvor National Party erklærte at det ville innføre et «grand apartheid», som var basert på et totalt skille mellom de fire innbyggergruppene i landet: hvit, farget, asiater og svarte.

Apartheidlovene etter 1948
Prohibition of Mixed Marriages Act 1949	Forbød ekteskap mellom mennesker fra forskjellige «raser».
Population Registration Act 1950	Tvang alle sørafrikanere til å bli registrert i en av de fire rasekategoriene.
Group Areas Act 1950	Utvidet loven om rase-segregering til å omfatte hele Sør-Afrika, altså både byer og distrikter. Det betydde at hele Sør-Afrika ble inndelt etter hvem som skulle bo hvor, og hvem som skulle ha pass for overhode å få lov til å oppholde seg der, for eksempel for å arbeide.
Immorality Act 1950	Forbød seksuelle forhold mellom mennesker fra forskjellige «rasegrupper».
Criminal Law Amendment Act 1953	Fastslo harde straffer (bøter, fengsling eller offentlig avstraffelse) for å gjøre motstand eller oppfordre til motstand mot regjeringen.
Reservation of separate Amenities Act 1953	Fastslo at de forskjellige gruppene også skulle være adskilt på offentlige steder, som busser, parker osv.
Bantu Education Act 1953	Slo fast at barn av forskjellige «raser» skulle gå på forskjellige skoler, og at de ikke skulle ha lik undervisning. Ikke-hvite barn fikk for eksempel ingen undervisning i fysikk og veldig lite undervisning i matematikk og fremmedspråk. Skoleplikten var lengre for hvite barn enn for ikke-hvite; svarte hadde ikke skoleplikt. Statens bidrag til skolene var betydelig større til hvite skoler, noe som resulterte i store økonomiske forskjeller mellom ikke-hvite og hvite skoler. Prøvene var mye lettere for de hvite. De ikke-hvite fikk vanskelige prøver, og hadde dermed vanskelig for å få en utdannelse.
Natives Resettlement Act 1954	Ga regjeringen rett til å tvangsflytte ikke-hvite mennesker (omkring 4 millioner mennesker ble tvunget bort fra deres hjem under denne loven).
Industrial Conciliation Act 1956	Ga arbeidsministeren rett til å forbeholde hvilken som helst jobb for hvite, og til å oppløse fagforeninger der det var medlemmer av blandede grupper.
Separate Representation of Colored Voters Act 1956	Fratok de fargede stemmeretten under valg.
Promotion of Bantu Self-government Act 1959	Fastslo at de svarte skulle bo i såkalte hjemland med egen regjering. Hjemlandene ble opprettet i de fattigste distriktene i Sør-Afrika, og her ble mesteparten av de «uproduktive» svarte, det vil si de som ikke kunne jobbe, syke, gamle og barn, tvunget til å bo. Hjemlandet hadde ikke noen form for makt, hverken økonomisk eller politisk, men ved å kalle de land, kunne apartheidregimet fralegge seg ansvaret for de menneskene som bodde der.
Bantu Homelands Citizenship Act 1970	Slo fast at alle svarte sørafrikanere skulle være innbyggere i et hjemland. Dermed var de ikke innbyggere av Sør-Afrika, og de kunne dermed fratas alle rettigheter.
Constitutional Act 1983	Etablerte særskilte parlamenter for hvite, fargede og asiatiske sørafrikanere, men ikke for svarte, som jo offisielt ikke var sørafrikanere lengre, men innbyggere i deres egne «hjemland». Det var selvfølgelig stor forskjell på hva hvite, fargede og asiater kunne beslutte i sine parlamenter. Under denne ordningen ble det opprettet elleve parlamenter med 1190 medlemmer, fem statsoverhoder, ti statsministre, over 200 ministre og 1,7 millioner ansatte i over 150 ministerier. Ingenting kom noensinne innbyggerne til gode.

Eksterne lenker

• African History: Apartheid Legislation in South Africa Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine., About.Com (engelsk)