Edward Burnett Tylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Burnett Tylor, det første store antropologiske forskernavn

Edward Burnett Tylor (2. oktober 18322. januar 1917) var en engelsk antropolog.

Tylor var representativ for forskningen rundt kulturevolusjonismen. Gjennom hans verker Primitive Culture (1871) og Anthropology (1881) tar han i bruk vitenskapelige forskningsmetoder ved å samle mest mulig etnologisk og antroplogisk informasjon. Hans teorier er basert på evolusjonsteorien til Charles Darwin. Han mente at det var et funksjonelt grunnlag for utviklingen av samfunnet og religionen som han fastslo var universelle. Tylor er betraktet av mange som en grunnlegger av sosialantropologien som vitenskap, og hans forskningsarbeider er sett på som betydningsfulle og evigvarende bidrag til antropologien som fag som i hans tid var i sin spede begynnelse.[1] Han mente at forsking på menneskenes historie og forhistorien kunne bli benyttet som et grunnlag for å reformere det britiske samfunnet.[2]

Han introduserte begrepet animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner) i vanlig bruk.[3] Han betraktet animisme som den første fase i utviklingen av religioner.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

E. B. Tylor ble født i 1832 i Camberwell, London som sønn av Joseph Tylor og Harriet Skipper, en familie velstående kvekere, eiere av en Londonbasert messingfabrikk.

Han ble utdannet ved Grove House School, Tottenham, med da hans foreldre døde mens han ennå var ung og på grunn av hans restriktive kvakerbakgrunn fikk han aldri en universitetsgrad.[4] Etter foreldrenes død gjorde han seg klar for å overta familiens forretninger, men det ble avbrutt av symptomer som tydet på tuberkulose. Tylor forlot England i 1855 etter legeråd om å søke varmere klima og han reiste til Sentral-Amerika. Denne erfaringen viste seg å være både viktig for hans forskning, som sendte ham i retning av en livslang interesse i å studere ukjente kulturer.

Under reisen møtte Taylor kvekeren Henry Christy, etnolog og arkeolog. Hans forbindelse til Christy stimulerte en vekkende interesse for antropologi, noe som førte til at han også begynte med forhistoriske studier.[5]

Profesjonelle karriere[rediger | rediger kilde]

Tylors første publikasjon var et resultat av hans reise i 1856 til Mexico sammen med Christy. De notater som Taylor gjorde på trosforestillinger og praksiser til de folkene han studerte gjorde det mulig for ham å utgi Anahuac: Or Mexico and the Mexicans, Ancient and Modern (1861) da han kom tilbake til England. Selv om han aldri reiste igjen fortsatte Taylor å studere skikkene og trosforestillingene til stammesamfunn, både eksisterende som forhistoriske (basert på arkeologiske funn) og han utga sitt andre verk Researches into the Early History of Mankind and the Development of Civilization i 1865. I kjølvannet av dette kom hans mest innflytelsesrike verk Primitive Culture (1871). Til tross for at han både arbeidet og skrev opp mot begynnelsen av den første verdenskrigen forble Primitive Culture høydepunktet i hans karriere, viktig nok ikke bare for dens gjennomførte studie av menneskelig sivilisasjon og bidrag til det begynnende faget antropologi, men også for dens ubestridelige påvirkning på en håndfull unge forskere som blant annet James George Frazer som ble Taylors disippel og bidro meget til det vitenskapelig studiet av antropologi i senere år.

I 1871 ble Taylor innvalgt til Royal Society og i 1875 mottok han en æresgrad som Doctor of Civil Laws fra University of Oxford. Han ble utpekt som keeper av Oxford universitetsmuseum i 1883, og foruten å tjenestegjøre som foreleser hadde han den første tittelen som reader i antropologi fra 1884 til 1895. I 1896 ble han den første professor i antropologi ved Oxford og han ble adlet i 1912.

Primitiv kulturer og ideologi[rediger | rediger kilde]

Som universialist og troen på at religion ligger som noe essensielt i mennesket, postulerte Tylor at mennesket har gått gjennom tre utviklingstri. Den første var den usiviliserte periode med troen på anemisme (ånder). Den andre perioden kalles for den «barbariske» perioden, bedre kjent som antikken hvor man fikk jordbruk, byer og skrivekunst. Man hadde en polyetistisk religion som vil si at de tilba flere guder. Den siste perioden kalles den moderne perioden hvor en monoteistisk religion også vokser frem samtidig som vi har vitenskap.

Tylors ideologi er best beskrevet i hans mest kjente verk, tobindsverket Primitive Culture. Første bind, The Origins of Culture (Kulturens opprinnelse) omhandlet etnografiens ulike aspekter foruten sosialrevolusjon, lingvistikk og myter. Andre bind, Religion in Primitive Culture (Primitive kulturers religioner) omhandlet hovedsakelig hans fortolkning av animisme.

På første side av Primitive Culture ga Tylor en omfattende definisjon som er et av hans mest anerkjente bidrag til antropologi: «Kultur, eller sivilisasjon, sett i sitt brede etnografiske vesen, er det komplekse hele som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, moral, lov, skikker, og alle andre muligheter og sedevaner ervervet av mennesket som et medlem av samfunnet».[6]

Ulik mange av hans forgjengere og samtidige hevdet Tylor at det menneskelige sinn og dets muligheter er den samme over hele kloden, uten hensyn til et samfunns utviklingstrinn i den sosiale evolusjon.[7] Dette betydde at jegere og samlere-samfunn ville ha den samme mengde av intelligens som et avansert industrisamfunn. Forskjellen, forsikrer Tylor, er utdannelse, den kunnskap og metodelære som det tar tusener av år å tilegne seg. Det er derfor Tylor ofte sammenligner primitive kulturer til «barn», og hvorfor han hele tiden ser kultur og menneskelig sinn som progressiv. På slutten av Primitive Culture hevder Tylor at «kulturens vitenskap er hovedsakelig en reformators vitenskap».[8]

Et annet begrep tilskrevet Tylor var hans teori om «overlevelse». Tylor hevdet at når et samfunn utvikler seg blir bestemte skikker beholdt til tross for at de ikke er nødvendige i det nye samfunnet, som utbrukt og nytteløs «bagasje».[9] Hans definisjon av overlevelse er «prosesser, skikker, og meninger, og tilsvarende som har blitt ført videre av vanens makt inn i et nytt samfunnsstadium ulikt fra det som disse hadde deres opprinnelige hjem, og de forblir derfor bevis og eksempler på kulturens eldre kår som den nye har utviklet seg».[10] Dette kan omfatte utdaterte praksiser, som det europeiske fenomenet med årelating som varte lenge etter at medisinsk praksis som det var basert på hadde gått ut av bruk og erstattet av mer moderne teknikker.[11] Til tross for mye kritikk for hans overlevelse-teori, som hevdet at han identifiserte begrepet, men førte svake grunner for hvorfor overlevelser faktisk overlevde, hans originalitet i opprettelsen og defineringen av begrepet er fortsatt anerkjent.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Anahuac: Or Mexico and the Mexicans, Ancient and Modern (1861)
  • Researches into the Early History of Mankind and the Development of Civilization (1865)
  • Primitive Culture (1871)
  • Anthropology (1881)
  • On a Method of Investigating the Development of Institutions; applied to Laws of Marriage and Descent (1889)

Relaterte studier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bohannan, Paul: Social Anthropology (New York: Holt, Rinehart & Winston, 1969)
  2. ^ Lewis, Herbert S. (1998): «The Misrepresentation of Anthropology and its Consequences», i American Anthropologist 100: 716-731
  3. ^ Definisjon av animisme hos Online Etymology Dictionary
  4. ^ Lowrie, Robert H. (1917): «Edward B. Tylor» i American Anthropologist, New Series Vol. 19, No. 2. (April – juni 1917), ss. 262-268.
  5. ^ Marett, Tylor R. R. (London: Chapman and Hall, 1936)
  6. ^ Tylor, Edward 1920 [1871]: Primitive Culture. New York: J.P. Putnam’s Sons. Side 1.
  7. ^ Stringer, Martin D. (1999): «Rethinking Animism: Thoughts from the Infancy of Our Discipline». The Journal of the Royal Anthropological Institute, Vol. 5, No. 4. (Dec., 1999), ss. 541-555.
  8. ^ Tylor, Edward 1920 [1871]: Primitive Culture. New York: J.P. Putnam’s Sons. Side 410.
  9. ^ Wallis, Wilson D. (1936): «Reviewed Work(s): The Doctrine of Survivals by Margaret T. Hodgen». The Journal of American Folklore, Vol. 49, No. 193. (Juli – sep., 1936), ss. 273-274.
  10. ^ Tylor, Edward 1920 [1871]: Primitive Culture. New York: J.P. Putnam’s Sons. Side 16.
  11. ^ Braun, Willi & Russel T. McCutcheon, red. (2000): Guide to the Study of Religion. London: Continuum. Side 160.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]