Edward Aveling
Edward Bibbens Aveling (født 29. november 1849 i Stoke Newington, London, død 2. august 1898 i Battersea, London) var en engelsk marxist og partner til Eleanor Marx, datter av Karl Marx.
Edward Aveling var det femte av åtte barn av den kongregasjonalistiske presten Thomas William Baxter Aveling (1815–1884) og Mary Ann (d. 1877), datter av Thomas Goodall, som var bonde og krovert, i Wisbech, Cambridgeshire.
Aveling studerte først ved Harrow School, og i 1867 påbegynte han et studium ved det medisinske fakultetet ved University College London. Etter endt utdannelse ble han utnevnt til foredragsholder i komparativ anatomi ved London Hospital.
Aveling var sterkt påvirket av teoriene til Charles Darwin, og mistet etterhvert sin religiøse tro. Den 30. juli 1872 giftet han seg med Isabel Campbell Frank (1848–1892), men ekteskapet varte bare i to år. De ble separert som venner, ifølge Aveling fordi Isabel ikke kunne utstå hans ateisme.
Han begynte deretter å undervise i biologi ved King's College London i London, men var ute av stand til å avansere på grunn av hans ateisme. Etter å ha forlatt denne undervisnings-institusjonen, ble han medlem av National Secular Society hvor han møtte Charles Bradlaugh og videre Annie Besant, som han ble forelsket i og som muligens en tid var hans elskerinne.
Han bidro med flere artikler om vitenskapelige emner i Bradlaugh's magasin The National Reformer, og skrev en bok om utviklingslæren med tittelen The Student's Darwin (1881). Hans offentlig erklærte ateisme førte igjen til at han mistet stillingen ved London Hospital.
Annie Besant var imponert over hans evne til å forklare komplekse emner, og hun organiserte en serie søndags-foredrag for ham om vitenskap og religion over hele England. Aveling hjalp også Charles Bradlaugh i sin kamp om å bli anerkjent i det britiske parlamentet etter at han i 1880 ble innvalgt som representant fra Northampton.
I 1881 møtte Aveling Charles Darwin og hadde en rekke lange møter med ham hvor de diskuterte vitenskap og religion. Aveling utga en bok om disse diskusjonene med tittelen The Religious Views of Charles Darwin, og utløste mer kontrovers ved å hevde i denne boken at Darwin var ateist.
Annie Besant introduserte Aveling for Henry Hyndman, lederen av Den sosialdemokratiske føderasjon. I november 1882 stilte han til valg ved School Board of London, og ble innvalgt etter at både National Secular Society og Den sosialdemokratiske føderasjon hadde støttet ham i hans valgkamp. Avelings politiske kampsak var gratis grunnskole for arbeiderklassen.
Etter å ha erklært seg som marxist, var imidlertid vennskapet med Bradlaugh over, og han trakk seg som medlem av National Secular Society.
Flere medlemmer av både National Secular Society og Den sosialdemokratiske føderasjon kritiserte også Avelings adferd som umoralsk. Etter å ha vært gift med Isabel Frank, hadde han en rekke forhold med ulike kvinner, deriblant Annie Besant og Eleanor Marx, datter av Karl Marx. Dette på tross av at han fortsatt var formelt gift med Isabel Frank (men dog separert), en situasjon som fortsatte frem til hennes død i 1892.
I 1883 ble Aveling og Eleanore Marx samboere. Selv om Marx betraktet dette som ensbetydende med at de var offisielt gift, fortsatte Aveling å ha forhold med andre kvinner.
I 1884 ble Aveling og Marx innvalgt i det utøvende råd til Den sosialdemokratiske føderasjon. Den 28. desember 1884 fattet dette rådet en mistillits-erklæring mot partiets leder Henry Hyndman, som på tross av dette nektet å trekke seg som partileder. Dette førte til at Aveling, Marx og William Morris forlot partiet og grunnla Den sosialistiske liga. Der samarbeidet han nært med Morris i utgivelsen av partiets avis Commonweal.
Som medlem av Den sosialistiske liga både skrev og oversatte han sosialistiske tekster. Han var bidragsyter til den første engelske oversettelsen av Das Kapital, og var sammen med Eleanor Marx medforfatter av boken The Woman Question (1886).
Likevel ble han upopulær i partiet, både for sin tendens å havne opp i gjeld og for sitt forhold til Eleanor, som ga han en kunstig posisjon i hjertet av marxismen. Hans nekrolog i Reynold's Paper sammenlignet han med figuren Quasimodo i Victor Hugos novelle Ringeren i Notre Dame og bemerket hans «usedvanlige sans for kvinner» såvel som «ryktene han etterlot seg» etter sine foredrags-turnéer.
I mai 1886 forlot Aveling den sosialistiske liga, og senere samme år reiste Aveling og Marx på en turné til USA som var blitt organisert av Socialist Party of America. Selv om paret tiltrakk seg store folkemengder, ble Aveling involvert i en konflikt med partiledere over det som de oppfattet som hans ekstragavante pengeforbruk.
Da Edward Aveling kom tilbake til England samarbeidet han med Friedrich Engels i forsøket på å danne et nytt marxistisk parti for arbeiderklassen. På dette tidspunkt hadde han imidlertid ingen tillit blant britiske sosialister, og møtte liten støtte for sitt forsøk.
Desillusjonert over politikken begynte Aveling å skrive dramaer. Fire av disse ble framført av skuespillere, men uten særlig suksess. Aveling samarbeidet også med Eleanor Marx i fremføringen av Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem». Skuespillet ble angrepet av kritikere, som karakteriserte det som «destruktivt for familielivet».
I 1895 ble Aveling alvorlig syk. Han ble rammet av en nyresykdom, og Eleanor brukte mange måneder på å pleie han. Etter sin rekonvalens forlot han likevel Eleanor i 1897, og flyttet inn hos den 22 år gamle skuespilleren Eva Frye, som han også i all hemmelighet ble gift med den 8. juni samme år. Da han etter noen få måneder hadde påført seg en ny høy gjeld, vendte han tilbake til Eleanor som nettopp hadde mottatt penger fra Friedrich Engels.
I 1898 ble Aveling igjen syk og måtte gjennomgå en større operasjon. Også denne gangen var det snakk om en nyresykdom. Eleanor Marx påtok seg igjen oppgaven med å pleie ham. Like etter sin andre rekonvalens fortalte han Eleanor om sitt hemmelige ekteskap med Eva Frye. Ute av stand til å tåle smertene av hans siste utroskap, begikk Eleanor Marx selvmord den 31. mars 1898. Edward Aveling, som nå var fullstendig utstøtt fra arbeiderbevegelsen, fikk et nytt tilbakefall og døde den 2. august 1898 i Battersea, London. Han ble kremert i Woking, Surrey, tre dager senere.
På tross av hans bidrag til britisk marxisme, var ingen representanter fra sosialistene eller arbeiderbevegelsen tilstede under hans begravelse. Det var blitt vidt kjent at han var ansvarlig for Eleanor Marx's selvmord. Han hadde mange forhold med kvinner, men ingen kjente barn.
