Edward Aveling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Bibbens Aveling
Edward Bibbens Aveling
Edward Aveling
Født 29. november 1849
Stoke Newington, London
Død 2. august 1898 (48 år)
Battersea, London
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode Viktoriatiden
Sjanger Skuespill, politiske pamfletter, oversettelser

Edward Bibbens Aveling (29. november 18492. august 1898) var en framtredende engelsk biolog og en populær talsmann for Darwins utviklingslære, for ateisme og sosialisme. Aveling var forfatter av tallrike bøker og pamfletter, og var en av grunnleggerne av Den sosialistiske liga og Det uavhengige arbeiderpartiet. I mange år var han partner til Eleanor Marx, den yngste datteren av Karl Marx. Han var i sin samtid en omdiskutert figur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Edward Aveling ble født den 29. november 1849 i Stoke Newington som det femte av åtte barn av Thomas William Baxter Aveling (1815–1884), en kongregasjonalistiske prest, og hans hustru Mary Ann (død 1877), datter av bonden og vertshuseieren Thomas Goodall i Wisbech, Cambridgeshire.

Aveling gikk på skole i Taunton i Somerset, og i 1867 begynte han å studere medisin ved University College London og tok eksamen med BSc i 1870.[1] Han begynte deretter å undervise i biologi og forelese i vitenskap ved King's College London, men ble fratatt muligheten til forfremmelse grunnet sin ateisme og venstreradikale synspunkter. Han begynte isteden å undervise i biologi og anatomi ved Royal London Hospital, noe som varte fram til 1882.[2]

Han bidro med flere artikler om vitenskapelige emner i Charles Bradlaughs magasin The National Reformer, og skrev en bok om utviklingslæren med tittelen The Student's Darwin (1881). Hans offentlig erklærte ateisme førte igjen til at han mistet stillingen ved London Hospital. I 1881 møtte han Charles Darwin og hadde en rekke lange møter med ham hvor de diskuterte vitenskap og religion. Aveling utga en bok om disse diskusjonene med tittelen The Religious Views of Charles Darwin, og utløste en kontrovers ved å hevde i denne boken at Darwin var ateist. Han medlem av National Secular Society hvor han blant annet ble kjent med Annie Besant.

Aveling giftet seg med arvingen Isabel Campbell Frank den 30. juli 1872, men ekteskapet varte kun i to år før de ble separert, som det heter, i all fordragelighet. I henhold til Aveling var årsaken til at de gikk fra hverandre var at hans hustru ikke kunne holde ut hans ateisme, men det ble sagt at Aveling hadde giftet seg for hennes penger.

I 1880 holdt Aveling over et hundre forelesninger om fritenkning og ble gjort til visepresident av National Secular Society. Han redigerte det sekulære humanistiske magasinet The Freethinker da dets redaktør og grunnlegger, George William Foote, ble satt i fengsel for blasfemi i 1883.

Annie Besant organiserte en rekke med søndagsforedrag for ham om vitenskap og religion over hele England. Aveling hjalp også Bradlaugh i hans kamp om å bli anerkjent i det britiske parlamentet etter at han i 1880 ble innvalgt som representant fra Northampton. Besant introduserte Aveling for Henry Hyndman, lederen av Den sosialdemokratiske føderasjon. I november 1882 stilte han til valg ved School Board of London, og ble innvalgt etter at både National Secular Society og Den sosialdemokratiske føderasjon hadde støttet ham i valgkampen. Avelings politiske kampsak var gratis grunnskole for arbeiderklassen. Etter å ha erklært seg som marxist, var imidlertid vennskapet med Bradlaugh over, og han trakk seg som medlem av National Secular Society.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Eleanor Marx, den yngste datter av Karl Marx

I 1884 innledet Aveling et forhold til og ble partner med Eleanor «Tussy» Marx, datter av Karl Marx, til tross for at han fortsatt var formelt gift med Isabel Frank, noe som vedvarte helt til hennes død i 1882. Selv om hans bakgrunn var i biologi framfor politisk økonomi, kunne Aveling trenge seg inn i de innerste sirklene hos britiske sosialister via hans personlige forhold til Tussy.

Senere i 1884 ble både Aveling og Eleanor Marx innvalgt til det utøvende råd for den sosialdemokratiske føderasjon. Den posisjonen ble kortvarig da begge gikk ut av føderasjonen mot slutten av året sammen William Morris og Belfort Bax etter en bitter trette for å opprette den sosialistiske liga.

I 1884 ble Aveling vervet av Friedrich Engels for å hjelpe til å få oversatt til engelsk det første bindet av Karl Marxs bok Das Kapital. [2] Aveling oppnådde også en viss suksess som skuespillerforfatter under forfatternavnet Alec Nelson. [2]

Høsten 1886 turnerte Aveling og Eleanor Marx med forelesninger i USA på vegne av Det sosialistiske arbeiderpartiet i Amerika. Da de kom tilbake til England skrev de en bok som analyserte situasjonen til den venstrepolitiske bevegelsen og fagforeningene i USA for et britisk publikum. De betraktet USA som befolket av «ubevisste sosialister», mennesker som delte sosialistiske verdier, men som avviste sosialistiske ideer. Aveling og Marx skrev:

«Massen av amerikanske arbeidere har knapt noe begrep av betydningen av sosialisme enn 'deres bedrestilte'. De hadde også blitt grovt villedet av kapitalistavisene og kapitalistiske økonomer og prester. Derfor skjedde det at etter de fleste av våre møter ble vi møtt av Arbeidets riddere, menn fra Den sentrale arbeiderforening, og medlemmer fra andre arbeiderklasseorganisasjoner som fortalte oss at de kom til stedet som motstandere av en sosialismen som de innbilte seg, for å oppdage at de for lang tid hadde delt dens ideer.»[3]

I løpet av sin tid i Den sosialistiske liga skrev og oversatte Aveling ulike sosialistiske tekster, men forble uansett personlig upopulær i bevegelsen, og var stadig emne for jevn strøm av sladder og anklager.

I august 1888 ble den avdeling som Aveling og Eleanor Marx tilhørte adskilt fra den anarkistdominerte sosialistiske liga til fordel av en uavhengig eksistens som Bloomsburys sosialistiske samfunn. [2] Etter å ha forlatt sosialistligaen ble Aveling aktiv i gassarbeidernes fagforening og fungerte som deres revisor. [4] Aveling var med på opprette, medlem og innvalgt til den utøvende komité for Det uavhengige arbeiderpartiet på konferansen i 1893 som etablerte organisasjonen. Han forlot denne gruppen ved heller å bli med i den marxistiske Den sosialdemokratiske føderasjon (Storbritannia, 1881)|Sosialdemokratiske føderasjon]] i 1896, det til tross for hans langvarige personlige og politiske krangel med denne organisasjonens leder, Henry Hyndman.[4]

Dramatiker[rediger | rediger kilde]

Under pseudonymet Alec Nelson skrev Aveling en rekke suksessfulle skuespill,[5] inkludert en tilpasning av Nathaniel Hawthornes romantiske roman The Scarlet Letter (1850). Det hadde premiere i London i mai 1888, og ved august overvåket han oppsettingen av ulike stykker i New York, Chicago, og i ordene til Engels, «Gud vet hvor ellers».[6]

Senere liv, død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

I 1897 forlot Aveling sin samboer Eleanor Marx og den 8. juni det samme året giftet han seg i hemmelighet med en skuespiller, Eva Frye, under navnet «Alec Nelson», hans pseudonym som dramatiker. Da han ble rammet av nefropati, en nyresykdom, kom han tilbake til Eleanor Marx. Etter at hun hadde pleiet ham for en tid begikk hun selvmord ved gift 43 år gammel, hovedsakelig grunnet fortvilelsen over hans utroskap som ble avslørt for henne i avisen News of the World. Aveling døde fire måneder senere, den 2. august 1898 i Battersea fra nyresykdommen. [4] Han var 48 år gammel og ble kremert ved Woking krematorium i Surrey tre dager senere.

Aveling var mislikt av mange sine samtidige for hans tendens til å låne penger av alle sammen. En biograf av Eleanor Marx skrev i 1976 at sannheten at Aveling var i seg selv noe av en optisk illusjon: sett i et lys kunne han bli opplevd som en slapp, sorgløs, men i og for seg grunnleggende sunn; i et annet lys som en rendyrket kjeltring. Hva som ikke var til unngå uansett vinkel var hans evige hang til å låne penger... tidvis å tømme fullstendig de han lånte fra, enten de var rike eller fattige.[7] Selv om han hadde utallige nære forhold til andre kvinner, er det ikke kjent at han ble far til noen barn.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Why I Dare Not Be a Christian. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1881].
  • Irreligion of Science. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1881].
  • The Wickedness of God. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1881].
  • The Creed of an Atheist. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1881].
  • The Student's Darwin. London: Freethought Publishing Co., 1881.
  • The Plays of Shakspere... : The Substance of Four Lectures Delivered at the Hall of Science, London. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1881].
  • Biological Discoveries and Problems. London: Freethought Publishing Co., n.d. [c. 1881].
  • God Dies, Nature Remains. London: Freethought Publishing Co., n.d. [c. 1881].
  • Science and Secularism. London: Freethought Publishing Co., 1882.
  • Botanical Tables: For the Use of Students. London: Freethought Publishing Co., n.d. [1882].
  • A Godless Life: The Happiest and Most Useful. London, A. Besant and C. Bradlaugh, 1882.
  • Science and Religion. London, A. Besant and C. Bradlaugh, n.d. [1882].
  • On Superstition. London, A. Besant and C. Bradlaugh, n.d. [c. 1882].
  • The Borderland Between Living and Non-Living Things, London: Sunday Lecture Society, 1882.
  • General Biology: Theoretical and Practical. London: n.p., 1882.
  • The Religious Views of Charles Darwin. London: Freethought Publishing Company, 1883.
  • The Darwinian Theory. London: Progressive Publishing Company, n.d. [c. 1883].
  • Christianity and Capitalism. With Charles L Marson and Stewart D Headlam. London: Modern Press, 1884.
  • The Curse of Capital. London: Freethought Publishing Co., 1884.
  • The Darwinian Theory: Its Meaning, Difficulties, Evidence, History. London: Progressive Publishing Co., 1884.
  • The Origin of Man. London: Progressive Publishing Co., 1884.
  • The Factory Hell. With Eleanor Marx Aveling. London: Socialist League Office, 1885.
  • Monkeys, Apes and Men. London: Progressive Publishing Co., 1885.
  • The Woman Question. With Eleanor Marx Aveling. London: Swan Sonnenschein & Co., 1886.
  • Chemistry of the Non-Metallics. London : J. Hughes, 1886.
  • Natural Philosophy for London University Matriculation. London: n.p., 1886.
  • Darwin Made Easy. London: Progressive Publishing Co., 1887.
  • Mechanics and Experimental Science as Required for the Matriculation Examination of the University of London.." London: n.p., 1887.
  • The Working Class Movement in America. With Eleanor Marx Aveling. London: Swan Sonnenschein & Co., 1887. Second Edition, 1891.
  • Shelley's Socialism: Two Lectures. With Eleanor Marx Aveling. London: privately published, 1888.
  • Key to Mechanics. London: Chapman and Hall, 1888.
  • Key to Chemistry. London: Chapman and Hall, 1888.
  • Mechanics, and Light and Heat: For London University Matriculation. London : W. Stewart & Co., n.d. [1888].
  • Mechanics and Experimental Science as Required for the Matriculation Examination of the University of London: Magnetism and Electricity. London: Chapman and Hall, 1889.
  • An Introduction to the Study of Botany. London: Swan Sonnenschein & Co., 1891.
  • The Students' Marx: An Introduction to the Study of Karl Marx' Capital. London: Swan Sonnenschein & Co., 1892.
  • An Introduction to the Study of Geology, Specially Adapted for the Use of Candidates for the London B.Sc. and the Science and Art Department Examinations. London: Swan Sonnenschein & Co., 1893.
  • Wilhelm Liebknecht and the Social-Democratic Movement in Germany... London: Twentieth Century Press, n.d. [1896].
  • Charles Darwin and Karl Marx: A Comparison. London: Twentieth Century Press, n.d. [c. 1897].

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • L.A. Tikhomirov, Russia: Political and Social. London: Swan Sonnenschein & Co., 1888.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henderson, Paul (1995): «Edward Bibbens Aveling» i A. Thomas Lane (red.): Biographical Dictionary of European Labor Leaders. I to bind. Westport, CT: Greenwood Press, s. 36.
  2. ^ a b c d Henderson, "Edward Aveling", s. 36.
  3. ^ Aveling, Edward & Aveling, Eleanor Marx (1891): The Working-Class Movement in America. Enlarged Second Edition. London: Swan Sonnenschein & Co.; s. 21-22. Originalsitat: «The mass of American Workers had scarcely any more conception of the meaning of Socialism than had 'their betters.' They also had been grievously misled by capitalist papers and capitalist economists and preachers. Hence it came to pass that after most of our meetings we were met by Knights of Labour, Central Labour Union men, and members of other working-class organisations, who told us that they, entering the place antagonists to Socialism as they fancied, had discovered that for a long time pas they had been holding its ideas.»
  4. ^ a b c Henderson, "Edward Aveling," s. 37.
  5. ^ Nicoll, Allardyce (1975): A History of English Drama 1660-1900: Late 19th Century Drama 1850-1900, Cambridge University Press, s. 246
  6. ^ Engels, Friedrich; Lafargue, Paul; Lafargue, Laura (1960): Correspondence vol. 2: 1886-1890, overs. av Yvonne Kapp. Moscow: Foreign Languages Publishing House, s. 121, 140.
  7. ^ Kapp, Yvonne (1976): Eleanor Marx: Volume Two. New York: Pantheon Books, s. 205-206.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Haeckel, Ernst (1883): The Pedigree of Man: And Other Essays. London : Freethought Pub.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]