Taunton (England)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taunton
Taunton
Tårnet på St. James Church ved County Ground
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Taunton Deane
Admin. grevskap: Somerset
Seremon. grevskap: Somerset
Status By (town)
Befolkning 61 400 (-)

Taunton er administrasjonsbyen i Somerset, England. Den er også administrasjonssenter for distriktet Taunton Deane. Navnet er en sammentrekning av Tone Town, fra elven Tone som renner gjennom byen.

Man mener at det lå en romano-britisk landsby ved forstaden Holway. I angelsaksisk tid var Taunton et viktig sted, hvor kong Ine av Wessex reiste forsvarsvollet omkring år 700. Det ble grunnlagt et kloster på stedet før 904. Stedets herregård ble eid av biskopen av Winchester, og det var gjennom biskopen at «Tauntonmennene» fikk sitt første charter av kong Edvard i 904. Charteret ga dem frihet fra all skatt til kronen og grevskapet. Før Domesday Book ble nedtegnet i 1086 hadde Taunton blitt en krets (borough) med betydelige privligier. Den ble styrt av en embetsmann utpekt av biskopen.

I middelalderen ble det holdt store markeder og festivaler i byen, som særlig var kjent for ulltøyet kjent som «Tauntons». I 1627 ble den inkorporert, og korporasjonen styrte inntil 1792. Da falt charteret bort fordi det var for få medlemmer i korporasjonen, og et nytt ble ikke utstedt før i 1877. Mot slutten av det 18. århundre gikk det nedover med den engelske ullindustrien, og silkeveving ble introdusert.

Høsten 1685 bodde George Jeffreys i Taunton under de blodige rettsmøtene etter slaget ved Sedgemoor.

Under andre verdenskrig var Bridgwater og Taunton-kanalen en del av Taunton Stop Line, en forsvarslinje ment å skulle stoppe en eventuell tysk invasjon. Det er fortsatt mulig å se små bunkere langs kanalen.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Taunton – bilder, video eller lyd