Eddie Chapman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edward Arnold «Eddie» Chapman (født 16. november 1914, død 11. desember 1997) var en britisk kriminell og skarpsprenger som ble rekruttert som dobbeltagent under andre verdenskrig. Britisk etterretning ga ham kodenavnet Zigzag. Chapman hadde et forhold til den norske agenten Dagmar Lahlum, som også var hemmelig agent for det britiske MI5 under krigen.

Sytten år gammel sluttet Chapman seg til Coldstream Guards, hvor hans plikter blant annet var å vokte Tower of London. Chapman ble snart lei av sine plikter, og etter ni måneder i hæren stakk han av under en seks dager lang permisjon sammen med en jente han hadde møtt i Soho. Etter to måneder ble han arrestert og dømt til 84 dager i militært fengsel i Aldershot. Da han ble løslatt, ble Chapman dimittert i vanære fra hæren. Chapman reiste deretter tilbake til Soho hvor han tok forskjellige strøjobber. Han startet en kriminelle karriere, og ble arrestert i Skottland og siktet for å ha sprengt en safe i hovedkvarteret til Edinburgh Co-operative Society. Han betalte kausjon og reiste straks til Kanaløyene.

Chapman skal ha sittet fengslet på Kanaløyene da øyene ble invadert av tyskerne. Det var i dette fengselet at han møtte den britiske statsborgeren Eric Pleasants som senere vervet seg til Waffen-SS, og de to ble venner i fengselet. De ble senere overført, sammen med skuespiller Anthony Faramus, til Paris, Frankrike der Chapman tilbød sine tjenester til tyskerne og begynte som hemmelig agent for dem. Under ledelse av det tyske Abwehr i Paris, ble Chapman blant annet opplært i sprengstoff, radiokommunikasjon, fallskjermhopping og spionasje før han ble sendt til England for å begå sabotasje-aksjoner. 16. desember 1942 ble Chapman fløyet til England og fikk blant annet i oppdrag å ødelegge en fly-fabrikk. Da han skulle hoppe i fallskjerm over England ble han sittende fast i luken da han prøvde å hoppe ut av flyet. Da han omsider fikk kommet løs og hoppet ut hadde flyet kommet et godt stykke fra det opprinnelige målet. [1]

Da Chapman landet i England melde han seg hos den lokale politistasjonen, og sa at han var en tysk spion som ville gi all sin informasjon til det britiske MI5. De britiske hemmelige tjenester hadde vært klar over Chapmans eksistens en god stund, via dekrypterte tyske kodemeldinger, og han fikk oppnevnt agent Ronnie Reed som sin kontakt i MI5. I januar 1943 forfalsket Chapman sammen med MI5 og Jasper Maskelyne et falskt sabotasjeangrep på en flyfabrikk i Hertfordshire. Da tyske rekognoseringsfly senere fotograferte området og de fiktive skadene ble tyskerne overbevist om at angrepet hadde vært vellykket.[2]

Deretter ville MI5 sende Chapman tilbake til Nazi-Tyskland for å plukke opp vesentlig informasjon om fienden. Chapman ble ikke sendt direkte til Tysklannd, Men han ble tildelt en falsk identitet og ble med mannskapet på et handelsskip til Lisboa, og han skulle forlate skipet da det stoppet i Portugal. Da han kontaktet tyskerne fra ambassaden i Lisboa, foreslo Chapman et forsøk på å sprenge det britiske handelsskipet som han hadde seilt inn med, ved hjelp av en kamuflert bombe. Dette forelso han på forespørsel fra britisk etterretning som ba ham få tak i eksempler på tyske sprenglegemer. Chapman fikk to tyske bomber som han ga til skipets kaptein som tok dem med til Storbritannia for videre undersøkelser. Tyskerne la ikke merke til at skipet ikke ble skadet på reisen hjem. Men for å unngå at tyskerne begynte å tvile på Chapmans engasjement iscenesatte britene en undersøkelse av skipet da det returnerte til Storbritannia og sikret at tyskerne hørte om dette for å få dem til å tro at skipet var skadd. Etter en de-briefing i Tyskland ble Chapman tildelt Jernkorset for sitt arbeid med å tilsynelatende skade den britiske flyfabrikken og handelsskipet, noe som gjør ham til den første engelskmann til å motta en slik utmerkelse siden Den fransk-prøyssiske krig i 1870-1871. Chapman ble deretter sendt til det okkuperte Norge for å undervise tyske spioner i Oslo.[3]

Etter Operasjon Overlord i juni 1944 ble Chapman sendt til Storbritannia for å rapportere tilbake til tyskerne om nøyaktigheten i deres nye V-våpen. Han rapporterte til tyskerne at bombene hadde truffet det sentrale London selv om dette egentlig ikke var tilfelle. Som et resultat av denne desinformasjonen, korrigerte tyskerne aldri sine mål, med det resultat at de fleste V-bombene landet i Sør-London eller på landsbygda i Kent, og gjorde derfor langt mindre skade enn de ellers ville gjort dersom de hadde truffet den britiske hovedstaden.

Chapman var angivelig forlovet med to kvinner, Freda Stevenson i England og Dagmar Lahlum i Norge. Han forlot begge kvinnene etter krigen, og giftet seg med sin tidligere elsker Betty Farmer som han hadde forlatt i 1938 da han ble sendt i fengsel på Kanaløyene. Chapman returnerte til Storbritannia i 1944, hvor han og Betty Farmer fikk datteren Suzanne i 1954. Hans biografi, The Real Eddie Chapman Story, ble publisert i 1953. Filmen Triple Cross av regissør Christopher Plummer som kom ut i 1966 var løst basert på Chapmans liv under andre verdenskrig.[4] Chapman døde den 11. desember 1997 av hjertesvikt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)