Dr. No (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dr. No
orig. Dr. No
Språk engelsk
Sjanger action
Regissør Terence Young
Produsent Harry Saltzman
Albert R. Broccoli
Manus Richard Maibaum
Johanna Harwood
Berkeley Mather
Medvirkende Sean Connery
Ursula Andress
Joseph Wiseman
Jack Lord
Bernard Lee
Musikk Monty Norman
John Barry
Klipp Peter Hunt
Utgitt 1962
Lengde 105 min
Aldersgrense 15 år
Budsjett 1 000 000 USD
Oppfølger From Russia with Love

Dr. No er den første offisielle James Bond-filmen produsert av EON Productions. Filmen ble laget i 1962 og er basert på Ian Flemings sjette roman om James Bond. Til tross for å være den aller første filmen etablerer den ikke James Bond som en agent, men refererer heller til tidligere hendelser som forteller at han har jobbet i MI6 en stund.

Dr. No hadde Norgespremiere på Eldorado kino den 1. april 1963.

En søken etter James Bond[rediger | rediger kilde]

Ian Flemings romaner om James Bond hadde mottatt gode kritikker, men James Bond var likevel ikke et kjent navn på begynnelsen av 60-tallet. Regissøren av Dr. No, Terence Young, vurderte kjente stjerner som Richard Johnson og Cary Grant. En av produsentene, Harry Saltzman, fortalte at deres førstevalg var Roger Moore (som senere kom til å spille Bond i sju filmer), men at han var opptatt med TV-serien The Saint på den tiden. Andre store navn som ble vurdert var Patrick McGoohan, James Mason og David Niven (som senere spilte i en uoffisiell versjon av Casino Royale fra 1967. Til slutt bestemte produsentene seg for å bruke Sean Connery, en relativt ukjent skuespiller på den tiden.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

James Bond blir sendt til Jamaica for å undersøke samle informasjon i forbindelse med at den britiske agenten kommandør Strangways og hans sekretær har forsvunnet på mystisk vis.

Ved flyplassen i Kingston blir Bond møtt av en av dr. Nos lakeier, som utgir seg for å være sjåfør for guvernøren. Når han blir avslørt, begår han selvmord umiddelbart.

I guvernørboligen finner Bond ut at Strangways nylig hadde fått en interesse for fisking, og at han hadde ansatt en øyboer ved navn Quarrel som guide. Bond oppsøker Quarrel som ikke er samarbeidsvillig fordi han er usikker på om Bond er alliert eller fiende. Felix Leiter fra CIA går imidlertid god for ham.

Mens Bond undersøker Strangways' hjem, finner han en kvittering fra en lokal geolog, prof. Dent, som hjalp Strangways å analysere steinprøver fra en øy i nærheten kalt Crab Key. Dent påstår at steinene er vanlig pyritt, men Bond finner ut at de er radioaktive. Det viser seg at Dent er en av dr. Nos allierte. Etter et feilslått angrep med en tarantell, bruker Dent guvernørens sekretær, frk. Taro, til å lure ham til sengs. Når Dent kommer for å myrde Bond, er Bond klar og dreper Dent etter en kort utspørring, som gir Bond svar på hvorfor Strangways ble myrdet.

Bond og Quarrel seiler til Crab Key hvor de møter Honey Ryder, en skjellsamler. Snart blir de oppdaget og tvunget til å søke ly lengre inn i øya. Quarrel blir drept av dr. Nos sagnomsuste «drage», en motorisert gjenstand som spyr flammer. Bond og Ryder blir tatt til fange av dr. No. Dr. No forteller at han er medlem av SPECTRE og at han på Crab Key jobber med å destruere amerikanske rakettutskytninger fra Cape Canaveral fordi hans tjenester ikke ble kjøpt verken av Vest og Øst.

Bond er tatt til fange og blir plassert i en celle som han klarer å rømme fra. Han overlaster dr. Nos atomreaktor som skulle sabotere en amerikansk rakettutskytning. Etter en nevekamp mot dr. No, hvor sistnevnte ender i kokende, radioaktive vann, rømmer Bond fra dr. Nos tilfluktssted sammen med Ryder, før anlegget går i lufta.

Kjøretøy og hjelpemidler[rediger | rediger kilde]

  • Walther PPK – Teknisk sett det eneste hjelpemiddelet i hele filmen. Bond får dette våpenet mot sin gamle Beretta, som ifølge major Boothroyd (Q) ikke har nok kraft til å stoppe en fiende. M argumenterer med at siden han overtok roret som sjef, har det vært 40 % mindre dødsfall blant 00-agenter. Walther PPK har vært Bonds signaturvåpen og har brukt det fram til Tomorrow Never Dies, da han bytter til Walther P99.
  • 1957 Chevrolet Bel Air kabriolet – ikke en offisiell Bond-bil, men Bond er passasjer hos herr Jones, en av dr Nos undersåtter. Herr Jones begår selvmord og Bond kjører kabrioleten til guvernørboligen i filmen.
  • Sunbeam Alpine Series 1 – Bond kjører en Sunbeam Alpine i en kort periode hvor han blir jaget av en LaSalle-likbil og fra frk Taros hus til havna der han møter Leiter og Quarrel.

Kuriositeter[rediger | rediger kilde]

  • Filmen starter med noe som skulle bli et av de mest kjente varemerkene innenfor film: den berømte pistolløpsekvensen. I den brukes en serie elektroniske lyder som akkompagnement. Den går rett over i tittelsekvensen hvor man hører John Barrys tema for første gang.
    • I sekvensen er det ikke Sean Connery som spiller Bond, men Bob Simmons, en av stuntmennene som jobbet tett med James Bond-filmene til hans død i 1988. Sean Connery var ikke tilgjengelig da sekvensen ble spilt inn.
  • Lois Maxwell ble tilbudt rollen både som frk Moneypenny og Sylvia Trench, men takket nei til sistnevnte da rollen innebar å være ikledd Bonds pyjamas.
  • Filmens komponist, Monty Norman har sagt at Bond-temaet han skrev var basert på en sang fra en musikal kalt «A House for Mr Biswas».
    • Han bestemte seg for å bruke lokal musikk som en stor del av filmen. Honey Ryder synger på «Underneath the mango tree», som også spilles i andre deler av filmen.
    • Siden han brukte så mye lokalmusikk er det noen som har betvilt om det faktisk var han som skrev James Bond-temaet, og om det heller var John Barry, som lagde mye musikk i den stilen
  • Mens Bond er i leiligheten til dr No, får han øye på et maleri: «Hertugen av Wellington» av Goya. Maleriet var stjålet på den tiden og ingen kunne finne det, og man fant det derfor morsomt å legge det til i dr Nos leilighet.

Morsom «feil»: Bond sitter i en 57 Bel Air Convertible, men da scenen filmes inni bilen ses da helt tydelig at dashbordet kommer fra en 57 eller 58 Ford Fairlane.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]