Aldri si aldri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aldri si aldri
orig. Never Say Never Again
Nasjonalitet Storbritannia
Sjanger Agent - Action - Eventyr

Regissør Irvin Kershner
Produsent Jack Schwartzman
Manus Lorenzo Semple Jr.
Dick Clement
Ian La Frenais

Musikk Michel Legrand
Sjeffotograf Douglas Slocombe
Klipp Ian Crafford

Utgitt 7. oktober 1983 (USA)
14. desember 1983 (UK)
26. desember 1983 (Norge)

Lengde 134 min
Aldersgrense 16 år (1983)
Budsjett $36 millioner
Totalomsetning $160 millioner

IMDb
Medietilsynet
Kingdom 5KR, skipet som ble brukt som Largos superyacht i filmen

Aldri si aldri (originaltittel: Never Say Never Again) er en uoffisiell James Bond-film fra 1983 regissert av Irvin Kershner. Sean Connery spiller sin siste rolle som den britiske agenten James Bond (etter et 12 år langt opphold). Andre sentrale roller spilles av Kim Basinger, Klaus Maria Brandauer, Barbara Carrera og Max von Sydow. Filmen har hentet flere elementer fra Bond-filmen Operasjon Tordensky (1965).

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter en treningsøvelse innser M at James Bond er ute av form og sender ham derfor på en helseklinikk. På samme helseklinikk blir han oppmerksom på den amerikanske piloten Jack Petachi og hans mystiske og brutale pleierske. Det viser seg at piloten er hektet på heroin og nå har havnet i fangarmene til den mektige forbryterorganisasjonen SPECTRE. Organisasjonen har til hensikt å innoperere en falsk iris i øyeeplet hans, slik at han kan få de nødvendige innpass og stjele to atomstridshoder fra en NATO-base i England. Oppdraget blir utført og dermed er SPECTERE i en posisjon til å presse NATO og medlemslandene for betydelige summer. Dets leder, Ernst Stavro Blofeld (Max von Sydow), forlanger en løsesum på 25 prosent av NATO-medlemmenes årlige oljeinnkjøp mot å la være å sprenge atombombene. Pengene skal han ha «innen uken».
James Bond får i oppdrag å oppspore stridshodene. Jakten leder ham først til Bahamas hvor mangemilliardæren Maxilliam Largo (Klaus Maria Brandauer) holder til. Largo viser seg å være SPECTRE-agenten som står bak hele operasjonen. Der treffer også Bond på den dødelige Fatima Blush (Barbara Carrera) som er Largos leiemorder og den pleiersken han observerte på helseklinikken. Largos kjæreste, Domino Petachi (Kim Basinger) viser seg å være søsteren til piloten Jack Petachi, som ble drept av SPECTRE etter at oppdraget ble fullført. Domino faller for Bond, og hjelper ham også med å lokalisere bombene. Ferden bringer dem til Nord-Afrikas kyst der Maximilliam har en hemmelig base hvor stridshodene er gjemt.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen kom til som et resultat av at tidligere Thunderball-produsent Kevin McClory gjennom rettens vei ble tildelt rettigheter til bruken av ingredienser fra filmen Thunderball (Operasjon Tordensky) (1965). Ingredienser som 007-begrepet, SPECTRE, Blofeld samt filmens handlingsgang sto McClory nå fritt til å bruke, og i så måte er Never Say Never Again (Aldri si aldri) en slags remake av Thunderball. Mye i handlingen avviker imidlertid fra den.

Never Say Never Again var den første – og i mange år den eneste – Bond-filmen hvor Felix Leiter er spilt av en afro-amerikaner (Bernie Casey). Men i 2006, i filmen Casino Royale, ble rollen igjen spilt av en afro-amerikaner (Jeffrey Wright). Wright gjentok rollen også i neste film, Quantum of Solace. En ung Steven Seagal var rådgiver for bruk av asiastiske kampsporter i filmen.

Bond-filmen regnes som «uoffisiell» fordi den ikke er en del av Bond-serien til Eon Productions. Kevin McGlory eier rettighetene, og selv om han i 1965 slo seg sammen med Eon Productions, sa kontrakten at etter ti år kunne han igjen lage filmen. Eon Productions forsøkte lenge å stanse McGlory, som på 70-tallet annonserte planene om en ny Bond-film. Titlene da var da (blant flere) James Bond of The Secret Service og Warhead. Tittelen Never Say Never Again er visstnok basert på en samtale mellom Sean Connery og hans kone. Etter Diamonds Are Forever (1971) sa Connery visstnok «aldri mer Bond», men her var han igjen klar til å ta på seg smokingen. «Jeg skal aldri si aldri igjen», sa Connery til sin kone.[1]

Anmelderne

Filmen fikk forholdsvis god mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 65% på Rotten Tomatoes (2012).[2] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner.[3]

Publikum

Never Say Never Again ble lansert fire måneder etter Eon-filmen Octopussy. Mye av presseomtalen dreide seg om Bond vs Bond. Mange spådde at Connery-filmen ville vinne i kampen om billettsalget. Slik gikk det ikke. I USA tjente Octopussy inn 67,9 millioner dollar og Never Say Never Again 55,4 millioner dollar. På verdensbasis «vant» også Octopussy med 187,5 millioner dollar mot 160 millioner dollar for Never Say Never Again.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]