Dolomittene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dolomittene
Dolomittene
Monte Cristallo (3221 moh.) i nærheten av Cortina d'Ampezzo
Andre navn: Dolomiti (italiensk)
Dolomites (ladinsk)
Dolomiten (tysk)
Hører til De sydlige Kalk-Alpene
Land: Italia Italia (Trentino-Syd-Tirol, Veneto, Friuli-Venezia Giulia)
Høyeste topp: Marmolada (3 342 moh.)

Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

De egentlige Dolomittene begrenses

Dolomittene brukes imidlertid ofte i videre forstand, og omfatter da også fjellkjeder syd og øst for det ovennevnte området. I så fall regnes altså også Vicenza-Alpene og De karniske For-Alpene til Dolomittene. På italiensk omtales av og til også Brentafjellene som «Brenta-Dolomittene» (Dolomiti di Brenta).

Videre brukes «Dolomittene» i navn på enkelte fjellkjeder som ikke hører til Dolomittene, slik som Lienz-Dolomittene (Gailtal-Alpene) og Engadin-Dolomittene (Sesvenna). I disse tilfellene brukes ordleddet mer som økenavn fordi de nevnte kjedene ligner på Dolomittene. (Slik som Lyngsalpene ikke hører til, men minner om Alpene.)

Topper[rediger | rediger kilde]

Viktige felltopper i Dolomittene er:

Italiensk navn Ladinsk navn Tysk navn Høyde (moh.) Delgruppe
Marmolada Marmoleda (Marmolata) 3343 Marmolada
Antelao     3264 Antelao
Tofana di Mezzo Tofana de Meso   3244 Tofane
Monte Civetta     3220 Civetta
Monte Cristallo Cristalo   3216 Cristallo
Sorapiss Sorapis   3205 Sorapiss
Cima di Vezzana     3192 Pale di San Martino
Cimon della Pala     3184 Pale di San Martino
Sassolungo Saslonch Langkofel 3181 Saslonch
Monte Pelmo     3169 Pelmo
  Piz Boè   3152 Sela
  Piz Popena   3152 Cristallo
Croda Rossa d'Ampezzo   Hohe Gaisl 3148 Prags-Dolomittene
(Cima dei Tre Scarperi)   Dreischusterspitze 3145 Sexten-Dolomittene
Sasso di Levante   Grohmannspitze 3126 Saslonch
Croda dei Toni   Zwölferkofel 3094 Sexten-Dolomittene
(Cima Undici)   Elferkofel 3092 Sexten-Dolomittene
(Sass Rigais) Sas Rigais   3025 Odles
Catinaccio d'Antermoia Antermoa Kesselkogel 3004 Ciadenac
Tre Cime di Lavaredo   Drei Zinnen 2999 Sexten-Dolomittene
Pala di San Martino     2982 Pale di San Martino
Cima Catinaccio   Rosengartenspitze 2981 Ciadenac
Cimon del Froppa     2932 Marmarole
(Torre Fermeda) Tor Fermeda Fermedaturm 2873 Odles
Cima d'Asta     2847 Lagorai
Torri del Vajolet Tor de Vaiolet Vajolet-Türme 2821 Ciadenac

Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]

De mange dype og frodige dalene i Dolomittene deler fjellområdet opp i en rekke høyplatåer, fjellkjeder og tinder. Sentralt i Dolomittene ligger det nesten sirkelrunde Selamassivet (eller Sella, opptil 3152 moh.), som også er Dolomittenes viktigste vannskille. Herfra stråler fire daler i fire himmelretninger:

Mellom Gherdëina og Val Badia ligger de følgende fjellgruppene (fra Sela og nordover mot Brixen):

Området mellom Val Badia og Cordevole er delt opp i spesielt mange fjell(grupper):

Mellom Cordevole og Avisio ligger de følgende fjellgruppene:

Mellom Avisio-dalen og Gherdëina ligger de følgende fjell(grupp)ene (fra Sela og sydvestover mot Salorno):

Geologi[rediger | rediger kilde]

Sela (3152 moh.) i Dolomittene er et forhenværende korallrev, som har blitt omvandlet til dolomitt. To tykke, vannrette dolomittlaget (Dachstein-dolomitt øverst, Schlern-dolomitt nederst) er adskilt gjennom et mergellag (Raibl-laget; synlig som terrassen med steinurene, rundt 2600–2700 moh.). De rundere, gressbevokste formene nedenfor ble dannet i mykere kalkstein (Cassiano-laget).

Dolomittene består i all hovedsak av kalkstein; videre forekommer bl.a. sandstein (f.eks. i Gherdëina). Disse sedimentlagene, som stammer fra perm, trias og kritt, er flere kilometer tykke, og ligger mer eller mindre vannrett. Geomorfologisk er Dolomittene derfor kjennetegnet ved høyplatåer, som ofte slutter i spektakulært bratte vegger. Mange av Dolomittenes fjellgrupper (f.eks. Ciadenac og Sela) er forsteinde korallrev, som ble dannet i Tethyshavet. Disse forhenværende revene består av hard dolomitt, mens de løsere sedimentene mellom disse har blitt erodert bort.

Mineralet dolomitt er opphavet for fjellkjedens navn, og har i sin tur blitt oppkalt etter den franske geologen Deodat de Dolomieu. Tidligere het Dolomittene rett og slett Monti pallidi («bleke fjell»).

Grunnen til at Dolomittenes sedimentlag er foldet i så liten grad, er at de ligger oppå en tykk magmatisk plate av kvartsporfyr. Denne platen er erodert frem i og rundt Bolzano, i dalene til Adige og Eisack.

Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]

Dolomittenes landskap er karakterisert ved kontrasten mellom de grønne og ofte forholdsvis brede dalene på den ene siden og de bratte og bisarre fjellformasjonene på den andre siden. Bakgrunnen for disse kontrastene er forskjellene i bergartene, der noen sedimenter eroderer enklere, mens den hardere dolomitten blir stående som minnesmerker over de tidligere korallrevene. Naturen i Dolomittene er vernet gjennom en rekke nasjonalparker og andre verneområder, hvorav de største er Pöz-Odles, Fanes-Senes og Schlern-Ciadenac.

Kulturelt er Dolomittene kjennetegnet ved et stort språklig mangfold. Ladinsk ble tidligere talt i store deler av Trentino-Syd-Tirol og Veneto, men forekommer i dag utelukkende i de fem høyest beliggende dalene i Dolomittene (Val Badia, Anpezo, Fodom, Fascia, Gherdëina). De andre dominerende språkene er italiensk (spesielt i sydvest, syd og øst) og tysk (i nord og nordvest). I Bersntol lengst syd i Dolomittene, i et område som ellers er rent italiensktalende, finner man dessuten en isolert zimbrisk språkøy.

Historisk sett har Dolomittene oftest vært delt mellom flere stater. Fra den tidlige middelalderen av var Dolomittenes areal fordelt over tre fyrstbispedømmer: Brixen i nordvest, Trento i sydvest og Aquileia i øst. Kolonialiseringen av de sentrale (dvs. de ladinsktalende) dalene skjedde på initiativ av fyrstbiskopen i Brixen og abbedissen av Sonnenburg på 1000-tallet. Etter hvert fikk fyrstegrevskapet Tirol kontroll over størsteparten av Dolomittene, mens landskapet Cadore i de østlige Dolomittene kom under republikken Venezia. Disse forholdene varte helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra at Tirol i mellomtiden hadde blitt en del av Østerrike-Ungarn og Venezia av Italia. Under første verdenskrig forløp sydfronten midt gjennom Dolomittene. Under store tap på begge sider ble krigen her utkjempet i høyder mellom 2000 og 3000 moh. Tallrike gjengrodde skyttergraver, rester etter «isbyen» i Marmolada-isbreen og den sprengte toppen av Col di Lana minner fremdeles om kampene for 96 år siden. Etter at det sydlige Tirol ble slått til Italia gjennom freden i St.-Germaine, ligger Dolomittene i sin helhet i Italia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dolomites – bilder, video eller lyd