Didrik Cappelen (1836–1914)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Didrik Cappelen (født i 1836, død i 1914) var norsk godseier, forretningsmann og politiker (H) fra Skien. Han var på Stortinget i 1883-1885.
Innhold |
[rediger] Slekt
Didrik Cappelen var sønn av konsul Hans Blom Cappelen (1803–1846) og Benedicte Cappelen, samt sønnesønn til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828).
Didrik Cappelen var gift med Benedicte Marie Wessel (død 1904), datter til borgermester Hans W. C.H. Wessel og Berenthine Beate Plesner (etterkommer til Knud Plesner).
Didrik og Benedicte var foreldre til høyesterettsadvokat Didrik «Diddi» Cappelen (død 1941) som var far til sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen (1900–1970), Skien, og til Hans Cappelen («Hasse») (1903–1979) som var direktør i Norsk A/S Philips, Oslo. Didrik og Benedicte var også foreldre til Ulrikke («Ulla») C. gift med fetteren, høyesterettsadvokat Ulrik Cappelen Flood, Oslo, samt til Marie («Maja») C. gift med brukseier, konsul Thorvald Schiøtt, Skien, til Hans C. som først var lensmann i Solum og senere bosatt i Bergen, og til de ugifte søstrene Berentine («Titti») og Benedicte («Benna») C.
[rediger] Næringsvirksomhet
Didrik Cappelen eide og drev inntil ca. 1895, det gamle godset Gjemsø kloster, sammen med broren, senere banksjef Hans Cappelen. Godset og forretningsvirksomheten besto av herregård i Skien, sagbruk, skipsrederi, trelasthandel, jord og skog i Solum og Øvre Telemark. Brødrene Didrik og Hans hadde gradvis overtatt alt dette fra moren Benedicte Cappelen med firmanavnet «Hans Cappelens Enke». Brødrene foretok i 1880-1890-årene flere store og mislykkede investeringer i industrivirksomhet i Skien og Grenland. De måtte derfor gradvis selge eiendommene, bl.a. skogene i Tinn til Staten, inntil de avsluttet hele virksomheten med en privat akkord.
Herregården Gjemsø kloster brant i 1885. Didrik med kone og barn bodde deretter først i «Lagaardgården» på Klosterøya, så i Tinn i Telemark og senere på gården Løberg i Gjerpen.
[rediger] Politikk og samfunnsliv
Didrik er skildret slik av J. Borchsenius i Skien før Branden 1886: "Didrik Cappelen var byens grand seigneur, en livlig ånd med mange interesser, full av initiativ. Hans interesser spente over snart sagt alt mulig, fra tømmerfløtning, skibsrederi («Tichborne», «Orton» og «Castro») og skog til telefonanlegg, opdagelsesreiser og politikk. Han fulgte med i alt som foregikk i tiden, og hadde et varmt hjertelag for sine medmennesker. Det var mange trengende av slekt eller venner som kunde takke ham for uventet tilsendt slaktemat eller ved, det gledet ham å gi, og det uten noen slags nedlatenhet, for han var en meget folkelig anlagt mann."
Didrik deltok aktivt i Skiens politiske og kulturelle liv, bl.a. med innlegg i politiske møter, aviser og tidsskrifter. Han var med i og ledet flere offentlige komiteer bl.a. for jernbane og den store landsutstillingen i Skien. For dette ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
