Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu (fransk: Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu) er en politisk satire og pamflett som ble skrevet av Maurice Joly, en fransk advokat og satiriker med politiske synspunkter som var konservative, monarkistiske og legitimistiske. Pamfletten var et angrep på Napoleon IIIs politiske ambisjoner, og ble utgitt i Genève og deretter i Brussel i Belgia i 1864.

Ettersom det var ulovlig å kritisere monarkiet, forsøkte Joly å smugle sin pamflett inn i Frankrike. Politiet konfiskerte så mange eksemplarer de kunne, og pamfletten ble forbudt. Etter at forfatterskapet ble tilbakeført til Joly, ble han stilt for retten den 25. april 1865 og dømt til 15 måneders fengsel ved Sainte-Pélagie. Den 14. juli 1878 begikk Joly selvmord.

Satiren angriper Napoleon IIIs politiske ambisjoner, og benytter djevelske renkesmeder i helvete som dramaturgisk grep. Napoleon III angripes i en dialog mellom Machiavelli og Montesquieu, som sitter i helvete og diskuterer verdensherredømmet. I 25 dialoger forsvarer «Montesquieu» (forfatteren) de humanistiske verdier som Maurice Joly anklager Napoleon III for å ha avskaffet, mens Napoleon III er forkledd som «Machiavelli» for å unngå den franske sensuren.

Joly synes selv å ha lånt fra en populær roman av Eugène Sue, Folkets mysterier, hvori konspiratorene var jesuittene. Jøder nevnes ikke i noen av disse to arbeidene.

Ingen av disse to arbeidene nevner jødene som konspiratører. Jolys verk dannet likevel grunnlaget for den storslåtte konspirasjonsteorien i det velkjente russiske falsumet Sions vises protokoller, som beskrev en angivelig plan om jødisk verdensherredømme og har blitt brukt av antisemitter som «bevis» i kampen mot jødene. De såkalte «protokollene» er imidlertid et nesten ordrett plagiat fra satiren til Joly.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]