Dalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «ד»)

Dalet (også stavet dāleth, daleth eller daled) er den fjerde bokstaven i mange semittiske språk, inkludert fønisk, arameisk, hebraisk ד, syrisk ܕ og arabisk dāl ' (i abjadi-rekkefølge; 8. i moderne rekkefølge).

Hebraisk Daleth[rediger | rediger kilde]

Dalet
Det hebraiske alfabetet
א ב ג ד ה ו ז
ח ט י כ ל מ נ
ס ע פ צ ק ר ש
ת
Form i slutten av ord
ך ם ן ף ץ    

Denne bokstavens navn er Daleth ifølge gammel hebraisk uttale, og dalet ifølge moderne israelsk hebraisk, selv om dales blir brukt av mange askenasiske jøder og daleth av noen jøder med bakgrunn i midtøsten.

Lydverdien til dálet er i utgangspunktet stemt dental lukkelyd når den har dagésj, og bokstaven blir da gjerne transkribert som «dd» eller «d». En dálet uten dagésj kan uttales enten som «d» (vanlig blant de fleste europeiske sefarder, alle askenaser og i moderne israelsk hebraisk) eller som en stemt dental frikativ (blant mizrahím og enkelte sefarder). Dálet har tallverdien fire.