Der Ling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudeling.jpg

«Prinsesse» Der Ling (kinesisk: 德龄, pinyin: Dé Líng, født 8. juni 1885, død 22. november 1944) var en mandsjuisk adelskvinne som ble enkekeiserinne Cixis fremste hoffdame og som senere skrev bøker om sine unike opplevelser i hoffet under noen av det kinesiske Qing-dynastiets siste år.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Yu Keng 裕庚, som tilhørte det rene hvite banner. (正白旗). Han hadde vært militær og kjempet for Qing-styret mot taipingerne og senere mot franskmennene. Etter en tid som kinesisk minister til Japan ble han i 1898 president for Zongli Yamen (som hadde med Kinas utenrikskontakter å gjøre) i Beijing. Han ble så utnevnt til minister til Frankrike i 1899. Han var kjent for sine reformistiske holdninger og for sin standhaftige støtte av enkekeiserinne Cixi. Han døde i 1905 i Shanghai. Hans historie er beskrevet i filmen Dai noi kwan ying.

Hennes bestefar var en handelsmann fra Boston i USA.

Yu Kengs døtre Der Ling og Rong Ling (den senere Madame Dan Paochao av Beijing) hadde fått en vestlig utdannelse, selv om de også hadde blitt grundig utdannet i de kinesiske klassikere. De hadde studert dans i Paris hos Isadora Duncan.

Hun var katolikk og var blitt velsignet av pave Leo XIII. Noe etter at hun i 1903 kom hjem fra Frankrike ble Der Ling enkekeiserinnens fremste hoffdame, og var samtidig oversetter for henne. Hun var ved hoffet i den forbudte by til mars 1905. En av hennes brødre, Yu, var den fotograf som tok en senere meget berømt serie av portrettfotografier av Cixi.

Den 21. mai 1907 giftet Der Ling seg med den tidligere leiesoldaten Thaddeus C. White fra USA.

Under tittelen prinsesse, noe som utløste kontrovers rundt henne både i Kina og i USA senere, skrev Der Ling om sine opplevelser ved hoffet i sine memoarer Two Years in the Forbidden City, som ble utgitt i 1911. Hun fortsatte å skrive om sine opplevelser der i syv påfølgende bøker.

Prinsessetittelen om seg selv synes hun å ha valgt etter råd fra amerikanske venner.

Hennes skildring av enkedronningen var et ganske annet og menneskeligere enn det gitt av den britiske sjarlatanen Edmund Trelawny Backhouse og av australieren George Ernest Morrison, men fikk ikke på langt nær samme kulturelle nedslag. Backhouses fantasifulle forvrengninger skulle langt på vei bli enerådende i mange tiår for Vestens bilde av enkedronningen og Qing-dynastiets siste år. Der Lings bilde tegner et helt annet bilde av Cixis rolle under bokseropprøret enn det som var det vanlige negative, og var basert på hennes samtaler med enkekeiserinnen, der Cixi betrodde henne mange detaljer fra hennes liv.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Two Years in the Forbidden City (1911)
  • Old Buddha (1928)
  • Kowtow (1929)
  • Lotos Petals (1930)
  • Jades and Dragons (1932)
  • Golden Phoenix (1932)
  • Imperial Incense (1933)
  • Son of Heaven (1935)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grant Hayter-Menzies: Imperial Masquerade: The Legend of Princess Der Ling, Hong Kong University Press, januar 2008

Nettreferanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Princess Der Ling web site [2]
  • "Imperial Masquerade: The Legend of Princess Der Ling" [3]