George Ernest Morrison
| George Ernest Morrison | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Morrison malt av Frederic Whiting, 1902. | |||
| Født | 4. feb. 1862[1] Geelong | ||
| Død | 30. mai 1920[1] (58 år) Sidmouth | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, geolog, politiker, oppdagelsesreisende | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Gravlagt | Brompton gravlund | ||
George Ernest Morrison (født 4. februar 1862 i Geelong i Australia, død 30. mai 1920 i Sidmouth i Devon i Storbritannia) var en australsk eventyrer, pressemann og politiker. Han ble populært ofte omtalt som Morrison of Peking eller Chinese Morrison.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far George Morrison (bror til Alexander Morrison) var overlærer ved The Geelong College, der gutten fikk sin utdannelse. I en ferieperiode før han begynte på høyere utdannelse, gikk han fra Geelong til Adelaide, sen strekning på 960 km.[trenger referanse] Han gjorde seg senere i ung alder bemerket ved et par djerve forskningsreiser tvers gjennom Australia fra Carpentariabukten til Melbourne 1882–83 og til Ny-Guinea i 1883.[trenger referanse]
Reisende, journalist, China Hand, politisk rådgiver[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1887 doktor i medisin fra Universitetet i Melbourne, og ble etter vidstrakte reiser i flere verdensdeler i 1896 avisen The Times' korrespondent i Beijing. Avisen så etterhvert på ham som en særdeles god kjenner av Kinas politikk og øvrige samfunnsforhold.[trenger referanse] Hans fremstillinger av kinesiske forhold fikk betydelig gjennomslagskraft i Vesten - på godt og på vondt:[trenger referanse] Han kunne ikke kinesisk og hadde sterk fantasi ble derfor tidvis offer for feiloppfatninger og regelrett manipulasjon.[trenger referanse] Under bokseropprøret var han med på forsvaret av legasjonskvarteret i Peking da det ble beleiret i 55 dager i 1900. Han ble feilaktig meldt drept i britisk presse, og fikk den glede å lese en svært rosende nekrolog om seg selv og sin innsats.[trenger referanse]
Etter Xinhairevolusjonen ble han i 1912 en av president Yuan Shikais politiske rådgivere, med særlig henblikk på Kinas relasjoner til stormaktene. Han fikk en gasje for dette på tilsvarende 4.000 pund i året,[trenger referanse] og dro tidlig til London for der å assistere med å få i stand et kinesisk lån på 10 millioner pund. I Kina hadde han deretter en utfordrende tid som rådgiver, idet det her var mange og uoversiktlige politiske intriger på gang.[trenger referanse]
Han besøkte Australia igjen i desember 1917 og returnerte til Peking i februar 1918.
Han ble sendt som del av den kinesiske delegasjonen til fredskonferansen i Versailles i 1919, men måtte snart melde pass på grunn av sviktende helse. Han trakk seg tilbake til England og døde snart etter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lo Hui-min: The Correspondence of G.E. Morrison, 2 vols, Cambridge U. Press, 1976.
- Frank Clune: Sky High to Shanghai, Angus & Robertson, Sydney 1941.
- Cyril Pearl: Morrison of Peking, Penguin Books, Victoria, Australia, 1970
- Sterling Seagrave: Dragon Lady: The Life and Legend of the Last Empress of China, Vintage Books, 1993.
- Peter Thompson and Robert Macklin: The man who died twice: the life and adventures of Morrison of Peking, Allen & Unwin, 2004. ISBN 1-74114-012-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) George Ernest Morrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons