Den gale mandagen
Den gale mandagen var et uvær som kom inn over Vestlandet 11. mars 1822. Det er anslått at rundt 300 mennesker mistet livet på havet grunnet uværet.
Uværet kom svært brått på, dagen hadde begynt med stille og fint vær. Mange fiskere skal ha kommet fra fjordbygdene for å være med på fisket som hadde vært bra det året. Utpå dagen skyet det til og det begynte å sludde og snø, vinden økte raskt til orkans styrke. Muntlige overleveringer tyder på at 300 mennesker omkom på havet, i tillegg omkom mennesker på land av hus som raste sammen. I kirkebøkene kan en finne 150 mennesker som døde i uværet, men sannsynligvis ble bare de omkomne som ble funnet registrert i bøkene, så antallet døde var større.
Gjest Bårdsen om uværet [rediger]
Den kjente mestertyven og forfatteren Gjest Bårdsen satt i arrest hos lensmannen på Byrknesøya i Gulen da uværet brøt ut, og er kanskje den som har gitt den mest detaljerte skriftlige skildringen av det han kalte skrekkens dag.
Han skrev at ingen hadde mistanke om været som var i vente da de la ut på sjøen om morgenen. Mens de voksne mennene dro ut på havet, dro seks ungdommer ut på holmene for å skjære lyng som ble brukt som for til dyra. Da uværet brøt ut på formiddagen forsto alle på land at det var svært ille for dem som var på havet og ute på holmene. Mødrene til ungdommene som var dratt for å skjære lyng forsøkte å få noen til å redde dem, men ingen ville legge ut på havet i været. Til slutt kom de til lensmannsgården – og siden lensmannen var borte ba de lensmannskona om å la fangene dra ut og hente barna. Gjest Bårdsen klarte å overtale seks fastboende til å dra sammen med ham. Etter to timer hardt slit kom de frem til holmene, fant barna sterkt forkomne og tok dem med tilbake.
