Den Serbiske Republikken Krajina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Den Serbiske Republikken Krajina
Riksvåpen Flagg
Basisdata
Innbyggernavn		Република Српска Крајина, Den Serbiske Republikken Krajina
Hovedstad		Knin
Tidssone		(UTC+1)
Karakteristikker
Befolkning		600 000
Bef.tetthet		600 innb./km²
Styre
Styreform		Republikk
Nasjonale egenskaper
Offisielle språk		Serbisk Kroatisk
Uavhengighet fra		Kroatia 1991 - 1995
Valuta		Serbisk dinar 2
Nasjonalsang		Bože pravde

Serbisk-befolkede områder i Croatia (Ifølge folketelling i 1981

Den Serbiske republikken Krajina forkortet RSK (Mal:Lang-sr; var en ensidig ærklert Serbian serbisk dominert stat innenfor nåværende grensene til Croatia i 90 åra. Etablert i 1991, men ble aldri annerkjent internasjonalt. Hovedområdet ble overkjørt av kroatiske styrker i 1995, men en del i Øst-Slavonia forble uavhengig under UN administrajon til 1998 da den ble integrert fredelig i de Kroatiske områdene.

[rediger] Bakgrunnen for Krajina

Navnet Krajina betyr enden/slutten og ble til ved at disse områdene lå der det Østeriks-Ungarske "Det Habsburske keiserrike møtte Det Osmanske Rike, området ble kalt Militære Krajina av den grunn at det skulle fungere som en buffersone til Det Osmanske Rike. Mange Serbere immigrerte fra nærliggende områder okkupert av de Osmanske rike, noe som var ønsket av det Habsburske keiserrike som hjelp til å militært motstå videre Osmansk utvidelse nordover. Habsburgerne kontrolerte buffersonen fra deres militære base i Wien men gjorde det ikke til ett anektert område av selve keiserriket, derfor hadde området spesielle rettigheter i ett ellers lite befolket, krigshærjet område. Militærlovene tok slutt mellom 1869 and 1871. Som ett forsøk på å beholde den Serbiske befolkningen i dette området erklærte keiserriket Serberne den 11.5.1867 følgende "Det Triunske kongedømmet annerkjenner det Serbiske folk, bosatt i denne nasjonen som likestilt med den Kroatiske befolkningen, som del av det Habsburgske kongerrike." Etter denne eklæringe, ble Krajinaområdet innlemmet i det autonome området Kroatia, tilkjent av Keiserriket i 1881.

Map of the original Krajina, the Military Frontier

Etter første verdenskrig, ble regioner som tidligere var en del av det militære Krajina en del av Kongerrike Jugoslavia. Mellom de to verdenskrigene, organiserte Serberne fra Krajina området seg i ett politisk parti kalt Det uavhengige demokratiske parti, med lederen Svetozar Pribicevic. Men i det nye kongedømmet hærsket det stor misnøye mellom Kroaterne og Serberne på grunn av de motsettende politiske synene.

Mellom 1939–1941 ble et gjort forsøk på å løse disse problemene mellom Kroaterne og Serberne, en av løsningene på dette problemet var omrokkeringer på fylkesgrensene, noe som gjorde at Krajina området ble innlemmet i det nye fylke kalt fyrstedømmet Kroatia. I 1941 innvaderte Nazi Tyskland Jugoslavia og skapte en ny stat kalt Den Uavhengige Kroatiske sta, hvor de innlemmet hele Krajina området, mesteparten av Bosnia og nordlige deler av Serbia. Den Kroatiske organisasjonen Ustasja støttet Nazi Tyskland sammen med mesteparten av den Kroatiske befolkningen. Noe som gjorde det Kroatiske folket til en av Hitlers viktigste støttespillere i Sør-Øst Europa. Ustasja organisasjonen (som stod bak atentatet og drapet på den Serbiske kongen av Kongerrike Jugoslavia) Ble innsatt som regjering av Hitler som hærskere over hele det okkuperte området, og de startet umiddelbart med etnisk rensing av den Serbiske og Jødiske befolkningen. Bare i en av regimets konsentrasjonleire Jasenovac ble det drept mere enn 600.000 mennesker.[1]