Gorgias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gorgias (gresk: Γοργίας; født ca. 485 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en gresk retoriker og sofist. Han var opprinnelig fra Leontinoi på Sicilia. I 427 kom han som diplomat til Athen, der han ble berømt for sin taleferdighet. Sicilia var et tidlig sentrum for retorikk, med Gorgias kom den sicilianske retorikken til Athen.

Av Gorgias' verker er det bare bevart to korte taler (Lovprisning av Helena og Forsvarstale for Palamedes) og et fragment av en tredje (Gravtalen). Hans stil er kjennetegnet av ordspill, gjentagelser og motsetninger, de mest karakteristiske typene kalles gjerne gorgianske talefigurer: Antitesen, som ordner ord, setninger eller setningsledd i parvise motsetninger, parallellismen, som sideordner syntaktisk likeverdige ledd, isokolon, en parallellisme der leddene har (omtrent) like mange stavelser, homoioteleuton, det vil si ord med lik slutt, altså rim, og polyptoton, der den samme ordstammen gjentas i forskjellige bøyningsformer eller ulike ordklasser.

Gorgias' stil var karakteristisk og vakte stor oppsikt, men ble bare i liten grad etterlignet. Den neste generasjonen av prosaforfattere (Thukydides, Platon) utviklet en mer variert uttrykksmåte, som ble videreført bl.a. av Demosthenes. I Platons Symposion er Agathons tale en parodi på Gorgias' stil. Platons dialog Gorgias fremstiller et møte mellom Sokrates og Gorgias.

Gorgias skapte oppsikt med sin filosofiske tese om at:

  1. Ingenting eksisterer
  2. Hvis det eksisterer noe, kan det ikke erkjennes
  3. Selv om det finnes erkjennelse, kan ikke denne erkjennelsen deles med andre.

I etterkant er det blitt stilt spørsmål om Gorgias virkelig har ment dette, eller om tesene hans har bare vært brukt i å demonstrere hvordan den retoriske talekunst kan overbevise folk om de mest absurde påstander.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søren Sørensen: Ordets magt: Gorgias og retorikken. Hjørring 2002 (med dansk oversettelse av de tre bevarte tekstene)
  • Gjert Vestrheim og Tor Ivar Østmoe: Klassisk talekunst. Oslo 2009 (norsk oversettelse av Lovprisning av Helena)
  • Tormod Eide: Retorisk leksikon. 2. utg, Oslo 1999 (om gorgianske talefigurer)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: