Delmenhorstiske regiment
Det delmenhorstiske regiment var et regiment av leiesoldater fra i alt seks europeiske land.
Regimentet ble organisert i 1763 i etterkant av sjuårskrigen (1756-63), og oppkalt etter grevskapet Delmenhorst vest for Bremen. I 1765 kom det til Danmark. I 1767 ble det sendt til Norge, med livbataljonen plassert i Bergen. Delmenhorstiske regiment bestod av to bataljoner, hver med sju kompanier. Normalt skulle hvert kompani ha 65-67 menige og underoffiserer, sammenlagt ialt 914 mann. I tillegg hadde regimentet rundt 50 offiserer, men snart var det færre enn 800 mann tilbake, og slik forble det. Delmenhorstiske var plassert i Norge til 1774.[1]
2. bataljon av regimentet ble forlagt i ulike festninger som Trondheim, Kongsvinger og Kristiansand.[2]
Det delmenhorstiske regiment i Bergen[rediger | rediger kilde]
Deler av regimentet ble forlagt i Bergen etter strilekrigen i 1765. De skulle erstatte de lokale soldatene som tidligere hadde vært benyttet, blant annet for å unngå at de lokale soldatene skulle ta parti for allmuen ved eventuelle nye stridigheter. Ialt kom det 400 mann til Bergen, fordelt på 7 kompanier.[3]
Det ble etter hvert et spent forhold mellom regimentet på den ene siden, og de lokale borgere og myndigheter på den andre. Noen av stridighetene bunnet i at flere av soldatene hadde med seg koner og barn, slik at det var mer enn tusen personer som ble privat innkvartert på befolkningens bekostning. Regimentet kom til Bergen pga befolkningens protestert mot skattetrykket, og nå økte regimentets tilstedeværelse skattene ytterligere.[2]
I tillegg fikk omkring 82 «uekte» barn som ble født i denne perioden oppgitt utenlandske soldater som fedre. Bataljonens opphold i byen medførte ekstra skattebyrder, og soldatenes lønn var så dårlig at enkelte tok seg lønnet arbeid i byen.
Bataljonssjefen ønsket å sette opp en galge på offentlig sted, til skrekk og advarsel for mulige desertører. Han måtte nøye seg med en «knegalge» satt opp ved Fredriksberg fort i 1772, hvor navnene på desertørene kunne slås opp.
Det ble også utlovet en dusør på seks riksdaler til den som anga en desertør. Men i tillegg ble flere soldater tatt for tyveri, og minst tolv av bataljonens 400 soldater ble straffet med «slaveri» på Bergenhus.[4]
Etter «påskebrannen» som startet natt til 3. påskedag 1771 og la verdier for rundt 200.000 riksdaler i aske, var det nok nærliggende for sogneprest Nicolai Christian Friis i Korskirken å legge skylden på soldatene fra det delmenhorstiske regiment i et skrift han fikk trykket. I løpet av noen timer var 106 hus, gårder, pakkhus og sjøboder nedbrent i området rundt Murallmenningen og begge sider av Markeveien. Da brannårsaken aldri ble klarlagt, ble også tyske innflyttere mistenkt for brannstiftelse, og det måtte innføres portforbud etter halv ett om natten. Skatter fra byens rikeste hadde driftet Bergens fattigvesen. Men byens rikeste mistet varelager og levebrød i flammene, og byens fattigvesen brøt fullstendig sammen. Situasjonen eskalerte til hungersnød med barkebrød, og da det tyske regimentet forlot Bergen i løpet av 1773, tiltok både smugling og annen kriminalitet, slik at myndighetene i København i desember 1773 skrev om Bergen «at denne Bye er opfyldt med en ligesaa ryggesløs og til voldsomhed disponeret som talrig Almue».[5]
Regimentet skulle ha forlatt Norge i 1773, men det brøt ut en epidemi så avreisen måtte utsettes til 1774.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Delmenhorstiske regiment, UiB
- ^ a b c Yngve Nedrebø: «Militært nærvær under Strilekrigen og etterpå» (s. 55), Bergensposten april 2015
- ^ Det delmenhorstiske regiment, Bergen byleksikon
- ^ [1] Kristin Norang: «Bruk av festningsslaveri som straffesanksjon i Noreg i andre halvdel av 1700-talet» (s. 84)
- ^ [2] Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge: «Påskebrannen», Bergens Tidende 15. april 2022