Deianeira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deianeira
Deianeira
Deianira, maleri ved Evelyn De Morgan [1]
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Δηϊάνειρα
Foreldre Althaia og Oinevs
Make Herakles
Barn Meleagros, Toksevs, Klymenos, Perifas, Agelavs, Thyrevs (eller Ferevs eller Feres), Gorge, Eurymede, Mothone, Perimede, og Melanippe[2]
Aspekt Skjønnhet, kvinnekriger
Bosted Kalydon, Aitolia
Tekster Hesiod
Ovid
Hyginus

Deianeira eller Deianira (gresk: Δηϊάνειρα eller Δῃάνειρα; Deïaneira, «manndreper» [3] eller «ektemanndreper/ødelegger» [4]) er en kvinnefigur i gresk mytologi, best kjent for å være den tredje hustruen til Herakles, og i en fortelling fra senantikken, den som uforvarende drepte ham med «Nessos' skjorte». I Sofokles' drama Kvinnene fra Thrakis er hun den fremste figuren.

Deianira er også navnet på en sekundær figur i gresk mytologi, en amasonekvinne som ble drept av Herakles i løpet av hans niende storverk, søken etter å skaffe amasondronningen Hippolytas jomfrubelte fra Svartehavsområdet og gi det til Eurysthevs' datter. [5]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Herakles, Deianira og Nessos, svarfigur hydria, 575-550 f.Kr., Louvre (E 803)

Deianeira er datteren til Althaia og Oinevs (Οἰνεύς, «vinmann» og således sivilisert), konge av Kalydon, og søster av helten Meleagros. Det ble sagt at hun også ble mor til Makaria, som reddet athenerne fra nederlag ved Eurysthevs. [6]

En versjon fra senantikken forteller at Deianeira var av en slik påfallende skjønnhet at både Herakles og Akheloos ønsket å gifte seg med henne. Det ble derfor en tevling om å vinne hennes hånd. Hennes far hadde dog allerede trolovet henne til den fryktsomme elveguden Akheloos, både med horn og lignet en okse. Deianeira var imidlertid ikke passiv. «Denne Deianeira red en hestevogn og praktisert krigskunsten», forteller Bibliotheca, [7] men hun ønsket ikke å ha noe med frieren å gjøre som var i stand til å forvandle seg til en spettet slange, et menneske med oksehode, eller som en fullstendig okse. Robert Graves har tolket denne tilknytningen til krig som et forhold til den førolympisk krigsgudinnen Athene som var en orgiastisk (vill) brud i mange lokale hellige brylluper (hieros gamos) for konger som kan ha blitt ofret. Herakles, den største helten i den påbegynnende klassiske olympiske verden av guddommer og mennesker, måtte beseire elveguden for å vinne henne som sin brud. [8]

I en annen versjon av fortellingen er Deianeira isteden datteren til Dexamenos, konge av Olenos i Akhaia. Her forgripe Herakles seg på henne, men lovte å komme tilbake og gifte seg med henne. Mens han er borte dukket kentauren Eurytion opp og krever at hun giftet seg med ham. Hennes fryktsomme far gikk med på det, men Herakles kom tilbake i siste liten, drepte kentauren og krevde sin brud.[9]

Herakles' død[rediger | rediger kilde]

Den meste sentrale fortellingen om Deianeira er imidlertid den med «Nessos' skjorte». En vill kentaur ved navn Nessos forsøkte å bortføre Deianeira ved å frakte henne over elven Evinos i vestlige Hellas, men hun ble reddet av Herakles som skjøt kentauren med en forgiftet pil. Mens han lå døende klarte han å lure Deianeira ved å fortelle henne at en blanding av olivenolje med den sæd som hadde dryppet på bakken sammen med hans hjerteblod vil sikre at Herakles aldri mer ville være henne utro.

Deianeira klarte ikke å motstå dette tilbudet og beholdt noe av denne blandingen. Herakles hadde gjort kvinner gravide over hele Hellas og ble til sist forelsket i den vakre prinsessen Iole. Da Deianeira fryktet at hennes ektefelle ville forlate henne for godt for denne kvinnen, smurte hun en del av kentaurens blanding på Herakles' kjente skjorte gjort av løveskinn. Herakles tjener Likhas brakte ham skjorten, men etter at han hadde tatt den på seg begynte kentaurens giftige blod å brenne ham forferdelig, og til sist kastet han seg inn i et gravbål. I sorg og fortvilelse begikk Deianeira selvmord ved å henge seg, eventuelt at hun kastet seg på et sverd.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Deianera, Evelyn de Morgan (1850-1919)
  2. ^ Hesiod: Kvinnekatalogen oppgir Meleagros far som Ares og navngir Oinevs' barn med Althaia som: Feres, Agelavs, Toksevs, Klymenos, Gorge og Deianeira (Cat, fr, 25).
  3. ^ Walcot, P. (April 1984): «Greek Attitudes towards Women: The Mythological Evidence», Rome, 2nd Series, 31:1:43; at JSTOR
  4. ^ Koine, Y. red. (1980): Kenkyusha's New English-Japanese Dictionary, 5. utg., Kenkyusha, s. 551.
  5. ^ Diodorus Siculus: Library of History, 4.16.3
  6. ^ Ikke til å forveksles med en gudinne ved samme navn, datter av Hades, i henhold til Suda.
  7. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca bok i, 8:1
  8. ^ Robert Graves (1955): The Greek Myths, kapittel 145. The Apotheosis Of Heracles for Greek Myths, tekst online
  9. ^ Hyginus: Fabulæ, 31

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærkilder
  • Hesiod: Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen) fr. 25
  • Ovid: Heroides (Heltinnene) 9
  • Ovid: Metamorfoser 9.101-238
Sekundære kilder
  • Peck, Harry Thurston (1989): Harper's Dictionary of Classical Antiquities
  • Graves, Robert (1955): The Greek Myths, 142.ff, 142.2,3,5