Arnold Böcklin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arnold Böcklin
Arnold Böcklin
Selvportrett med fiolinspillende Død fra 1872.
Født 16. oktober 1827
Basel, Sveits
Død 19. august 1905 (73 år)
Fiesole, Sveits
Nasjonalitet Sveitsisk
Felt Maler
Utdannelse Kunstakademie Düsseldorf
Periode Symbolisme

Arnold Böcklin (født 16. oktober 1827 i Basel i Sveits, død 16. januar 1901 i San Domenico i Italia) var en sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger. Han var en av de mest betydningsfulle representantene for symbolismen, en kunstretning på slutten av 1800-tallet. Hans mest kjente verk er maleriet Dødens øy (Toteninsel) som finnes i fem varianter.

Livsbiografi[rediger | rediger kilde]

Böcklin ble født 1827 i Basel, nord i Sveits. Han fikk undervisning i tegning i hjembyen, før han fra 1845 til 1847 studerte ved Kunstakademie Düsseldorf sammen med Johann Wilhelm Schirmer, Theodor Hildebrandt og Rudolf Wiegmann. I 1847 tok han og Rudolf Koller en studietur til Belgia, der han ble svært imponert av Peter Paul Rubens sine verk. I 1848 dro han til Paris og besøkte Louvre. Deretter var han var han i lære ved atelieret hos kunstneren Johann Gottfried Steffan. Frem til 1850 arbeidet han i Basel, der han malte sine første karakteristiske landskapene.

Fra 1850 til 1857 jobbet han tidvis i Roma. I løpet av sine syv år der, var han under sterk påvirkning av Gaspard Dughet og Francis Dreher. Böcklin giftet seg i 1857 og slo seg ned i Basel. I 1858 fikk han ulike kommisjoner til å male matsalen til en rikmannsvilla i Hannover. Fra 1860 til 1862 underviste han ved Sachsen Kunstskole i Weimar. Der maleriet Jagd von Diana i 1862 var hans første store bestillingsverk.

I det samme året, returnerte Böcklin til Italia der han besøkte Napoli og Pompeii. I løpet av denne tiden kom han frem til den karakteristiske stilen sin, med skarpe konturer, intens fargeglød og ofte en mytologisk komposisjon med mytiske skapninger. Fra 1871-1874 bodde han i München, der han i 1872 malte Selbstbildnis mit fiedelndem Tod (Selvportrett med fiolinspillende Død). Fra høsten 1874 til april 1885 bodde han i Firenze. Det var her han malte de fem versjonene av bilde Toteninsel.

Fra 1885 til 1892 bodde og arbeidet Böcklin i Hottingen i Zürich. Etter et hjerneslag i 1892 bosatte han seg ​​i Firenze, og flyttet senere til sin eiendom i Fiesole. Böcklin døde i San Domenico og ble gravlagt på den protestantiske kirkegården, Campo Santo degli Allori, i Firenze.

Inspirasjon for andre verk[rediger | rediger kilde]

Flera av Böcklins verk har inspirert flere andre kunstnere. Komponisten Max Regers Vier Tondichtungen nach A. Böcklin op.128 (1913) tar for eksempel opp følgende fire: Der geigende Eremit, Im Spiel der Wellen, Die Toteninsel og Bacchanal. Dødens øy har dessuten vært inspirasjonskilde til både Toteninsel (1898) av den svenske komponisten Andreas Hallén (1846–1925), Ithaka op. 21 (1904) av Wilhelm Stenhammar (1871–1927) og Dödens ö (1909) av russeren Sergei Rachmaninov (1873–1943).

Surrealister som Giorgio de Chirico, Salvador Dalí og Max Ernst betraktet Böcklin som en av sine forgjengere og anså ham som en «genial og ironisk kunstner».

Bildeeksempler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]