David Hamilton Jackson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

David Hamilton Jackson (født 28. september 1884 på Estate East Hill, St. Croix, Dansk Vestindia, død 30. mai 1946) var en dansk lærer, journalist, politiker og dommer. Han stod i spissen for den første organisering av svart landarbeidere i en fagforening i Vestindia. Fagforeningen Labour Union oppnådde med fredelige midler å få en vesentlig forbedring av plantasjearbeiderenes levekår gjennom en lovlig arbeidskamp. Etter sin død i 1946 ble han omtalt som Black Moses (den svarte Moses).

Kritikk av arbeidsforholdene på St. Croix[rediger | rediger kilde]

Jacksons politiske engasjement startet med leserinnlegg i Frederiksteds avis Westend News med kritikk av mindre forhold, slik som forholdene på et lokalt sykehus. Kritikken økte til å bli en mer generell kritikk av arbeidsforholdene for den svarte befolkningen på St. Croix og han startet med å holde foredrag på øya med tema som The Rights of Natives. Guvernøren Lars Christian Helweg-Larsen ble personlig angrepet av kritikken og Jackson fikk flere bøter for ærekrenkelser.

På hans foredrag ble det samlet inn penger slik at han kunne reise til København for å snakke med en minister. Våren 1915 reiste han til København via New York, hvor han samlet støtte fra utflyttede vestindere.

Under hans to måneder lange opphold i København, fra 13. mai til 22. juli holdt han en rekke foredrag rundt om i landet på høyskoler og offentlige plasser. Jackson høstet stor sympati fra forskjellig hold, blant annet fra Hans Nielsen som var en representant for Socialdemokratiet i Rigsdagen. Etter innsats fra Hans Nielsen fikk Jackson treffe finansminister Edvard Brandes hvor han la frem sine klager. Jackson fikk totalt to møter med finansministeren og oppnådde noen usikre løfter om gunstigere forhold, samt opphevelse av loven som krevde kongelig privilegium for å drive pressevirksomhet i Dansk Vestindia.

I tillegg til å holde foredrag, brukte Jackson tiden til å sette seg inn i den danske arbeiderbevegelsens historie, streikerett og jord- og skattespørsmål.

Streik på sukkerplantasjene[rediger | rediger kilde]

Ved hjemkomst til St. Croix 11. september 1915 hadde Jackson med seg en trykkpresse som var innkjøpt på hans stopp i USA. Jackson opprettet avisen The Herald og første nummer ble utgitt 29. oktober 1915.

Måneden etter opprettet Jackson fagforeningen Labour Union og etter kort tid var de fleste sukkerplantasjearbeiderne på St. Croix organisert. Opprettelsen av fagforeningen og dens sterke oppslutning gjorde plantasjeeierne bekymret, da de fryktet en gjentagelse av opprøret i 1878. Plantasjeeierne sendte et telegram til Danmark hvor de meddelte at Jacksons agitasjon var så alvorlig at militær assistanse var nødvendig. Telegrammet kom i samme periode som Danmark var i forhandlinger med USA om en amerikansk overtagelse av øygruppen og den danske regjering fant det derfor formålstjenelig å sende krysseren Valkyrien over til Dansk Vestindia. Etter en måneds overfart kom krysseren frem 10. desember 1915 med 230 mann ombord.

Labour Union fremsatte i midten av januar 1916 et lønnskrav til koloniadministrasjonen som videresendte dette til plantasjeeiernes nyopprettede forening, Planters Association. Lønnskravene ble avvist og 24. januar ble stort sett alt arbeid på St. Croix stanset. Guvernør Lars Christian Helweg-Larsen nektet å ha noe med Jackson å gjøre og forhandlingene stoppet opp. Etter å ha streiket i en måned og to dager inngikk partene et forlik.

Salg av Dansk Vestindia til USA[rediger | rediger kilde]

Da salgsforhandlingene nærmet seg slutten skiftet Jackson mening, og gikk fra å være motstander av et eventuelt salg av Dansk Vestindia til å være en klar tilhenger av amerikansk overtagelse. Han organiserte to uoffisielle avstemninger i midten av august 1916 som begge viste flertall for salg av øyene til USA.

Etter salget av Dansk Vestindia ble Jackson som journalist, politiker og dommer et fremtredende medlem av lokalsamfunnet på St. Croix. Etter sin død i 1946 ble han omtalt som Black Moses (den svarte Moses).

1. november hvert år feierer De amerikanske jomfruøyene Liberty Day som er tilegnet Jackson for hans kamp for pressefriheten. Dagen omtales også som David Hamilton Jackson Day (David Hamilton Jackson-dagen).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]