Cormac McCarthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cormac McCarthy
FødtCharles Joseph McCarthy Jr.
20. juli 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Providence
Død13. juni 2023[5][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Santa Fe[5]
BeskjeftigelseRomanforfatter, dramatiker, skribent,[7] filmmanuskriptforfatter,[7] manusforfatter
Utdannet vedUniversity of Tennessee (1951–1953) (avslutningsårsak: Frafall i videregående opplæring, studieretning: de frie kunstene)[8]
Knoxville Catholic High School (ukjent–1951) (avslutningsårsak: diplomering, akademisk grad: high school diploma)[9]
FarCharles J. McCarthy[10]
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk,[11][12][13] spansk[14][15]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences (1994–)[16]
Utmerkelser
10 oppføringer
National Book Award for Fiction (1992) (for: All the Pretty Horses)[17]
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur (2007) (for: The Road)[18]
Guggenheim-stipendiet (1969)[19]
The MacArthur Fellows Program (1981)[20]
James Tait Black Memorial Prize (2006) (for: The Road)[21]
Lillian Smith Book Award (1980) (for: Suttree)[22]
Ignotus Award for Best Foreign Novel (2008) (for: The Road)[23]
National Book Critics Circle Award for Fiction (1992) (for: Alle dei vakre hestane)[24]
Believer Book Award (2006) (for: The Road)
Guggenheim-stipendiet (1976)[19]
Debuterte1965
Aktive år1965–2022
Notable verkSuttree, Blood Meridian, All the Pretty Horses, The Border Trilogy, Ikke et land for gamle menn, The Road, Stella Maris, The Passenger
Påvirket avWilliam Faulkner
Nettstedhttps://cormacmccarthybooks.com/
IMDbIMDb
Signatur
Cormac McCarthys signatur
Cormac McCarthy på Commons

Cormac McCarthy (fødenavn Charles Joseph McCarthy jr., født 20. juli 1933 i Providence i Rhode Island, død 13. juni 2023 i Santa Fe i New Mexico) var en amerikansk forfatter. Han skrev til sammen tolv romaner, blant annet Veien fra 2007, som han mottok Pulitzerprisen for og som i 2008 ble filmatisert, og Alle de vakre hestene (1992) og Ikke et land for gamle menn (2005), som ble filmatisert i henholdsvis 2000 og 2007. Hans litterære sjangre var Westerns og postapokalyptisk fiksjon, hans voldsskildringer sterke og skånselsløse, og skrivestilen særegen blant annet ved sparsom tegnsetting.

Litteraturkritikeren Harold Bloom nevner McCarthy, ved siden av Thomas Pynchon, Don DeLillo og Philip Roth, som en av samtidens fire store amerikanske forfattere. McCarthy sammenlignes ofte med William Faulkner og Herman Melville.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles Joseph McCarthy jr. var sønn av den fremgangsrike advokaten Charles Joseph senior og hans hustru Gladys Christina neé McGrail, og det tredje av seks barn.[25] Familien var irsk katolsk.[26] Familien flyttet fra Rhode Island til Knoxville i Tennessee i 1937, der faren var advokat for det statseide kraftselskapet Tennessee Valley Authority.[27]

I Knoxville gikk gutten på katolske skoler,[28] og var ministrant i Church of the Immaculate Conception.[29] Blant hans venner fra tidlig alder var Jim Long (1930–2012), som han senere skildrer i noen grad som J-Bone i Suttree.[29]

I 1951 begynte han på University of Tennessee, men to år senere vervet han seg til United States Air Force, hvor han ble i fire år, hvorav to i Alaska, hvor han også var programvert for et radioprogram.

Tidlig forfatterkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1957, tilbake i Tennessee, gjenopptok han collegestudiene, og skrev to noveller (Wake for Susan og A Drowning Incident) publisert i en studentavis (The Phoenix), som hver ga ham en Ingram-Merril Award, i 1959 og i 1960.

Med tanke på sin forfatterkarriere endret han sitt fornavn fra Charles til Cormac for å unngå forvirring eller snarere sammenligninger med buktaleren Edgar Bergens dukke Charlie McCarthy.[30] Noen kilder oppgir at «Cormac» opprinnelig var farens klengenavn innad i familien, og at det var farens irske tanter som hadde begynt å bruke det.[31] Andre kilder hevder at den unge Charles tok navnet «Cormac» fordi han ville hedre den irske høvdingen Cormac MacCarthy, som på 1400-tallet bygde Blarney Castle i nærheten av Cork i Irland.[32]

På universitetet i Tennessee traff han medstudenten Lee Holleman. De giftet seg i 1961, og fikk en sønn sammen i 1962. Da hadde Cormac McCarthy forlatt universitetet uten eksamen, og ekteparet hadde flyttet til et falleferdig hus i Sevier County i Tennessee, der de hverken hadde vann eller strøm. Selv om Lee hadde hendene fulle med å ta seg av den lille sønnen, skal Cormac McCarthy ha bedt henne om å ta seg jobb slik at han kunne konsentrere seg om skrivingen. Dette skal ha ført til at hun forlot ham; hun tok med seg sønnen og flyttet til Wyoming, der hun søkte om skilsmisse og fikk sin første lærerjobb. Senere skulle hun fullføre mastergraden sin og bli engelsklærer og lyriker.[33]

McCarthys første roman, Keeper of the Orchard, kom ut på Random House. Albert Erskine, tidligere forlagsredaktør for finpuss av William Faulkner-manuskripter, tok seg av også McCarthys, og fortsatte som hans forlegger i tjue år. I 1965, takket være et stipend gitt av American Academy of Arts and Letters, tok han atlanterhavsskipet RMS «Sylvania» for å besøke Irland. Her ble han forelsket i Anne De Lisle, skipets sangerinne, som han giftet seg med året etter i England.

Etter et nytt stipend, denne gangen fra Rockefeller Foundation, kunne han foreta ytterligere reiser, nå til Sør-Europa. Han stoppet på øya Ibiza, hvor han fullførte sin andre roman, Outer Dark, og ble fortrolig med det spanske språk, før han returnerte til USA i 1968. I 1969 flyttet han til en småby i Blount County i Tennessee, til Louisville i fjellene øst i delstaten, hvor han kjøpte en låve og skrev Son of God, som ble utgitt i 1973. I 1976 skilte han seg også fra Anne De Lisle og flyttet til El Paso i Texas. I 1979 publiserte han Suttree, av noen kritikere ansett for å være McCarthys sanne mesterverk.[34] I 1985 publiserte han Blood Meridian, definert av litteraturkritikeren Harold Bloom som «den definitive western».

Suksess og berømmelse[rediger | rediger kilde]

Fra 1992 til 1998 arbeidet han med den såkalte Border-trilogien, beståeende av romanene Wild Horses, Beyond the Border og City of the Plain, sentrert om de to cowboyene John Grady Cole og Billy Parham. I 2005 ble thrilleren No Country for Old Men utgitt, som takket være filmatiseringen u 2007 ved Coen-brødrene, med skuespillerne Tommy Lee Jones, Josh Brolin og Javier Bardem i hovedrollene, gjorde McCarthy kjent for et bredere publikum, spesielt utenfor USA.

I 2007 ga han ut The Road, som fortsetter i stil med nittitallsromanene, men med en sci-fi-katastrofesetting, og som ble påskjønnet med Pulitzer-prisen for skjønnlitteratur. I 2009 ble også filmatiseringen for det store lerretet laget av denne romanen. Filmen, med tittelen The Road, er regissert av John Hillcoat, etter et manus av Joe Penhall, og med Viggo Mortensen og Kodi Smit-McPhee i hovedrollene. Filmatiseringer skulle også foretas av Blood Meridian og Cities of the Plain (henholdsvis regissert av Todd Field og Andrew Dominik).

Santa Fe Institute[rediger | rediger kilde]

McCarthy bodde i Tesuque ved Santa Fe i New Mexico, sammen med sin neste hustru, Jennifer Winkley og deres sønn. Han var veldig aktiv i lokalsamfunnet Santa Fe og spesielt i «Santa Fe Institute», grunnlagt av hans venn fysikeren Murray Gell-Mann. Han var likevel ikke involvert i den litterære verden eller på den sosiale scene slik man kanskje kunne forventet av en forfatter av stor berømmelse. I denne forstand ble han innordnet som en av «de usynlige» (som for eksempel J. D. Salinger og Thomas Pynchon).[35] Harold Bloom hevdet at McCarthy var en av «Magnificent Four» dalevende forfattere av moderne Stars & Stripes-fiksjon; de andre regnet han å være Thomas Pynchon, Don DeLillo og Philip Roth.[36]

I 2008 ble McCarthy overrakt PEN/Saul Bellow Award for Achievement in American Fiction. I 2009 ble det hans Olivetti Letter 32, som kostet Cormac McCarthy 50 dollar i 1963, auksjonert bort for 254.500 dollar, og beløpet i sin helhet donert gjennom Sante Fe Institute til veldedighet.[37] McCarthy fikk så en identisk modell i gave fra sin venn John Miller for $11 pluss $19,95 i frakt.[38]

Etter et opphold på seksten år utgav Cormac McCarthy i 2022 to siste romaner, The Passenger (publisert 25. oktober) og Stella Maris (5. desember). Noen anmeldere fant dem særlig interessante på grunn at den rolle troen spiller i dem (Alexander Riley,[39] Matthew Boudway[40], Jacob Lupfer[41]).

Død[rediger | rediger kilde]

Cormac McCarthy døde i sitt hjem i Santa Fe den 13. juni 2023, i en alder av 89 år.[42] Stephen King sa at McCarthy var «kanskje den aller største amerikanske romanforfatter i min tid. … Han var mett av dage og etterlot seg en flott livsverk, men jeg sørger likevel over hans bortgang.»[43]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Når ikke annet er oppgitt er de norske oversettelsene ved Knut Ofstad. Han ble tildelt Norsk Oversetterforenings Bastianpris 2010 for arbeidet med Blodmeridianen.

Filmmanus[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Frye, Steven (2009). Understanding Cormac McCarthy. Columbia, SC: University of South Carolina Press. ISBN 978-1570038396. 
  • The Cambridge Companion to Cormac McCarthy. Cambridge: Cambridge University Press. 2013. ISBN 978-1107644809. 
  • Luce, Dianne C. (2001). «Cormac McCarthy: A Bibliography». The Cormac McCarthy Journal. 1 (1): 72–84. JSTOR 4290933.  (Updated version published 26. oktober 2011.)
  • «Connecting Science and Art». Science Friday.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cormac-McCarthy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 5610[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Washington Post, «Cormac McCarthy, spare and haunting novelist, dies at 89», besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The New York Times, «Cormac McCarthy, Novelist of a Darker America, Is Dead at 89», besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990005526, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ Steven Frye, «Cormac McCarthy in Context», ISBN-13 978-1-108-77229-7, side(r) 4, kapittel Life and Career, DOI 10.1017/9781108772297.002, utgitt 2020, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Cormac McCarthy Journal, Dianne C. Luce, «Cormac McCarthy in High School: 1951», hefte 1, side(r) 1–6, JSTOR artikkel-ID 42909394, bind 7, utgitt 2009[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Washington Post, «Rosa Blumenthal Dies», utgitt 20. februar 1995, besøkt 5. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120763930; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120763930.
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990005526, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12055651, Wikidata Q16744133 
  14. ^ Richard B. Woodward; "Cormac McCarthy's Venomous Fiction"; The New York Times; besøksdato: 5. juli 2023; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 19. april 1992; ISSN: 0362-4331.
  15. ^ "Cormac McCarthy. American Literature Readings in the 21st Century"; besøksdato: 5. juli 2023; ISBN-13: 978-0-230-61784-1; forfatternavn: Kenneth Lincoln; side(r): 79–89; kapittel: Go Bloody West: Blood Meridian; verkets språk: engelsk; DOI: 10.1057/9780230617841_9.
  16. ^ «Cormac McCarthy», verkets språk engelsk, utgitt juli 2023, besøkt 5. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID cormac-mccarthy, besøkt 6. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ The MacArthur Fellows Program[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.ed.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.libs.uga.edu[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Asociación Española de Fantasía, Ciencia Ficción y TerrorAsociación Española de Fantasía, Ciencia Ficción y Terror: Premios Ignotus 2008»[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.bookcritics.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Brown, Fred (29. januar 2009). «Sister: Childhood home made Cormac McCarthy». Knoxville News Sentinel. Arkivert fra originalen 24. november 2010. Besøkt 16. februar 2021. 
  26. ^ Jurgensen, John (13. november 2009). «Hollywood's Favorite Cowboy». The Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 8. august 2017. 
  27. ^ «Biography». CormacMcCarthy.com. Arkivert fra originalen 13. april 2012. Besøkt 15. februar 2021. 
  28. ^ Wallach, Rick (2013). You Would Not Believe What Watches: Suttree and Cormac McCarthy's Knoxville. Louisiana State University Press. s. 59. ISBN 9780807154229. Arkivert fra originalen 29. juli 2020. Besøkt 17. februar 2021. 
  29. ^ a b Neely, Jack (19. september 2012). «Jim "J-Bone" Long, 1930–2012: One Visit With a Not-Quite Fictional Character». metropulse.com. Arkivert fra originalen 31. desember 2013. Besøkt 16. februar 2021. 
  30. ^ Giemza, Bryan (8. juli 2013). Irish Catholic Writers and the Invention of the American South. LSU Press. ISBN 9780807150924. Besøkt 26. november 2017 – via Google Books. 
  31. ^ Woodward, Richard B. (19. april 1992). «Cormac McCarthy's Venomous Fiction». The New York Times. 
  32. ^ Hall, Michael (Juli 1998). «Desperately Seeking Cormac». Texas Monthly. 
  33. ^ «Lee McCarthy Obituary - Death Notice and Service Information». Legacy.com (engelsk). 29. mars 2009. Besøkt 14. juni 2023. 
  34. ^ Bloom, Harold (1994). «Appendix D: The Chaotic Age: A Canonical Prophecy». The Western Canon: The Books and School of the Ages. Orlando, Florida: Harcourt Brace & Company. s. 548–567. ISBN 0-15-195747-9 – via the Internet Archive Mal:Registration required. 
  35. ^ La Repubblica: SCUSATE, MA PARLO SOLO CON I LIBRI, lest 2023-02-10
  36. ^ Bloom, Harold (24. september 2003). «Dumbing down American readers». The Boston Globe. Arkivert fra originalen 8. juni 2020 – via Boston.com. 
  37. ^ Kennedy, Randy (4. desember 2009). «Cormac McCarthy's Typewriter Brings $254,500 at Auction». ArtsBeat. The New York Times. 
  38. ^ Cohen, Patricia (30. november 2009). «No Country for Old Typewriters: A Well-Used One Heads to Auction». The New York Times. 
  39. ^ Alexander Riley: Cormac McCarthy and the Possibility of Faith, 13. juni 2023, lest 2023-06-14
  40. ^ Matthew Boudway: Cormac McCarthy's Moral Imagination, 12. juni 2023, lest 2023-06-14
  41. ^ Jacob Lupfer: Cormac McCarthys surprising turn to Spirituality, 6. mars 2023, lest 2023-06-14
  42. ^ Goodwyn, Wade (13. juni 2023). «Cormac McCarthy, American novelist of the stark and dark, dies at 89». NPR. Besøkt 13. juni 2023. 
  43. ^ Cormac McCarthy, author of The Road, dies aged 89, BBC, 13. juni 2023. Lest 13. juni 2023.
  44. ^ a b Alter, Alexandra (8. mars 2022). «Sixteen Years After ‘The Road,’ Cormac McCarthy Is Publishing Two New Novels». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cormac_McCarthy&oldid=23966595»