Clavigerini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clavigerini
Blind køllebille (Claviger testaceus), den eneste arten som forekommer i Norge
Nomenklatur
Clavigerini
Leach, 1815
Populærnavn
køllebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKortvinger
UnderfamilieKølloebiller
Økologi
Antall arter: , én art funnet i Norge
Habitat: på land, knyttet til maur
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Clavigerini er en gruppe av små, rødlige eller brunlige biller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie, men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Disse artene har reduserte øyne og er ofte blinde. Kroppsformen varierer mye. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler). Den mest kjente av disse er blind køllebille, Claviger testaceus, som lever i koloniene til gul jordmaur, Lasius flavus. Disse små, gulaktige billene, som mangler øyne, er helt avhengige av maurene. På bakkroppen har billen noen hårtufser som skiller ut et stoff som maurene er svært glade i – det har neppe noen næringsverdi, men kan kanskje fungere som et rusmiddel. Maurene slikker i seg stoffet fra hårtufsene. Skulle maurkolonien bli forstyrret, for eksempel hvis man løfter opp steinen de lever under, bærer maurarbeiderne billene i sikkerhet sammen med koloniens larver og pupper.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er vidt utbredt, med mange arter på Madagaskar.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]