Christian Thomasius
| Christian Thomasius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1655[1][2][3][4] Leipzig[5] | ||
| Død | 23. sep. 1728[1][3][4][6] (73 år) Halle (Saale)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, filosof, universitetslærer, journalist, skribent | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[8] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Alma Mater Viadrina | ||
| Doktorgrads- veileder | Valentin Alberti (1672) (first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Leipzig)[9] Jakob Thomasius (1672) (second doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Leipzig)[9] Johann Rhetz (1679) (utdannet ved: Europa-Universität Viadrina)[9] | ||
| Far | Jakob Thomasius | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Gravlagt | Stadtgottesacker | ||
Christian Thomasius (1655–1728) var en tysk jurist, filosof og høyskolelærer som regnes som en av foregangsmennene i den tidlige tyske opplysningstiden.
Thomasius' arbeid for en human strafferett bidro i vesentlig grad til avskaffing av hekseprosessene og bruk av tortur. Han blir regnet som den første akademiker som foreleste på tysk i stedet for den tradisjonelle latinen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Christian Thomasius var sønn av filosofen Jakob Thomasius, som blant annet var rektor ved Universitetet i Leipzig. Christian studerte først filosofi ved Universitetet i Leipzig, og ble uteksaminert som magister 25. januar 1672. En forelesning av faren over Hugo Grotius' De jure belli ac pacis («Om krigens og fredens rett») og Samuel von Pufendorfs De jure naturae et gentium libri octo («Åtte bøker om natur og folkerett») inspirerte ham til å forsøke seg på rettsvitenskap, og fra vinteren 1675 studerte han ved Universität Viadrina i Frankfurt. Etter uteksaminering i 1679 gav han jusforelesninger ved Viadrina.
Thomasius' kontroversielle standpunkter skaffet ham en rekke motstandere. Kong Christian V av Danmark og Norge anklaget ham for høyforræderi, og han måtte forsvare seg mot beskyldninger om ateisme. Situasjonen eskalerte da Thomasius forsøkte å øve påvirkning på hoffets politikk ved å argumentere for at ekteskap mellom kalvinister og lutheranere burde tillates, og dermed tok standpunkt mot Kurfyrstedømmet Sachsens ekteskapslover. På grunn av dette og andre kontroversielle standpunkt, eksempelvis mente Thomasius at bigami var naturrettslig tillatt, ble han rammet av undervisnings- og publiseringsforbud i Kurfyrstedømmet Sachsen. Det ble utstedt arrestordre på ham, men han klarte å komme seg ut av Sachsen og til Berlin.
I Berlin tilbød kurfyrst Fredrik III, den senere Fredrik I av Preussen, ham en frihavn i Halle i Markgrevskapet Brandenburg med tillatelse til å undervise og lønn på 500 thaler. I Halle ble Thomasius en av grunnleggerne av det juridiske fakultetet ved Friedrichs-Universität Halle, jusprofessor og fra 1710 universitetsrektor. Han var en av universitetets mest avholdte lærere og en av sin tids mest innflytelsesrike skribenter. I 1709 ble han opptatt i geheimerådet.
Komponisten Georg Friedrich Händel ble immatrikulert ved universitetet i Halle i den hensikt å studere jus med Christian Thomasius, men avbrøt snart studiene til fordel for musikk-karrieren.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61177[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/4011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thomasius-christian[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 23. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Brigitte Sassen: «18th Century German Philosophy Prior to Kant, 1. Christian Thomasius (1655–1728)» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- (de) Ernst Landsberg: «Thomasius, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 93–102.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christoph Bühler: Die Naturrechtslehre und Christian Thomasius (1655–1728). Roderer, Regensburg 1991, ISBN 3-89073-524-X.
- Peter Schröder: Christian Thomasius zur Einführung. Junius, Hamburg 1999, ISBN 3-88506-997-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Christian Thomasius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christian Thomasius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Christian Thomasius i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Christian Thomasius i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Trykte publikasjoner av og om Christian Thomasius i VD 17
- Christian Thomasius i professorkatalogen til Universitetet i Leipzig