Samuel von Pufendorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stikk av Samuel von Pufendorf

Samuel von Pufendorf (født 8. januar 1632 i Dorfchemnitz, Sachsen, død 26. oktober 1694 i Berlin) var en tysk jurist, naturrettsfilosof og historiker. Han studerte fra 1645 teologi i Leipzig, men slo snart over mot jusen, fra 1656 ved Friedrich-Schiller-Universität Jena. Her fokuserte han særlig på rettslærens etiske innhold. Snart fikk han derimot stilling som huslærer for den svenske arvingen, men ble en stund trukket til Holland og Heidelberg. Pufendorf fikk i 1668 et professorat ved Lunds universitet i Sverige, og fra 1677 en stilling i Stockholm. Fra disse lærestolene forfattet han noen av sine filosofiske hovedverk.[1] I tillegg fikk han ansvar for historieprosjekter og embetsoppgaver direkte under den svenske kongen. De siste seks årene av sitt liv oppholdt han seg skiftevis i Tyskland og Sverige.

Pufendorf hører idehistorisk til de tenkerne som innledte Opplysningstiden. For Pufendorf burde statssystemet bygge på visse naturlige lover – såkalt naturrett. Pufendorf var en etterfølger av den hollandske naturrettsfilosfen Hugo Grotius. Disse to var blant 1600-tallets fremste retts- og moralfilosofer, og var tidlige talsmenn for universelle moralske og naturlige menneskerettigheter. Sammen med den skotske moralfilosofen Francis Hutcheson fikk Pufendorf og Grotius' naturrettslige tenkning meget stor innflytelse på Adam Smith.

Som Hutcheson og Smith, mente også Pufendorf at mennesket strebet etter sitt eget beste, men er avhengig av andre for å klare seg. Mennesket bør derfor være et sosialt vesen, og naturlovene angir hvordan mennesket skal opptre overfor andre i samfunnet. Sosiale og samfunnsbyggende handlinger er i overensstemmelse med naturloven, og den naturlige lov lar seg bare «genom förnuftets ljus utletas». [2] Pufendorf mente at alle mennesker er i stand til å forstå naturloven, en tenking som Hutcheson også forfektet, og senere Adam Smith. Allerede Pufendorf mente at en rekke økonomiske relasjoner mellom mennesker burde følge naturens lover, slikt som kjøp, salg, lån, kollektiv finansiering, m.m.[3]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • De jure naturae et gentium libri octo. – Hildesheim : Olms, 2001 <Repr. d. Ausg. Frankfurt 1711>
  • De officio hominis et civis prout ipse praescribuntur lege naturali. – Buffalo, N.Y. : Hein, 1995 <Repr. d. Ausg. 1673>
  • De statu imperii germanici ad Laelium fratrem, dominum Trezolani, liber unus, Genf (Den Haag) 1667 (veröffentlicht unter dem Pseudonym "Severini de Monzambano Veronensis")
  • Elementorum Iurisprudentiae Universalis Libri Duo. – Buffalo, N.Y. : Hein, 1995 <Repr. d. Ausg. Jena 1660>
  • Einleitung zu der Historie der vornehmsten Reiche und Staaten, so itziger Zeit in Europa sich befinden, Frankfurt a. M. 1684.
  • Commentariorum De Rebus Suecicis ab Expeditione Gustavi Adolphi in Germaniam ad Abdicationem usque Christinae, 1686
  • Über die Natur und Eigenschaft der christlichen Religion und Kirche in Ansehung des bürgerlichen Lebens und Staats, 1687
  • De Rebus Gestis Friderici Wilhelmi Magni Electoris Brandenburgici Commentariorum Libri, posthumt 1695

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Denzer Horst: Moralphilosophie und Naturrecht bei Samuel Pufendorf. – München : Beck, 1972.
  • Epstein, James A.: Political Writings of Samuel Pufendorf. – Oxford : Univ. Pr., 1994. ISBN 0-19-506560-3.
  • Krieger, Leonard: The Politics of Discretion : Pufendorf and the Acceptance of Natural Law. – London : Chicago Univ. Pr., 1965.
  • Rabe, Horst: Naturrecht und Kirche bei Samuel von Pufendorf. – Tübingen : Fabian, 1958
  • Welzel, Hans: Die Naturrechtslehre Samuel Pufendorfs. – Berlin : de Gruyter, 1958 <Repr. d. Ausg. Jena 1928>

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 25.
  2. ^ Samuel von Pufendorf, De jure naturae et gentium libri octo, Clarendon / Oxford University Press 1934, oversatt og gjengitt i: Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 25.
  3. ^ Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 26.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]