Christian A.R. Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Christian Arthur Richardt Christensen (født 17. desember 1906 i Skien, død 27. januar 1967Las Palmas) var en norsk pressemann, motstandsmann, forfatter og politiker som representerte Venstre. Han var en av forfatterne bak de politiske partienes fellesprogram som ble lansert foran Stortingsvalget i 1945. Han var den første ansvarlige redaktør i Verdens Gang.

Christensen startet sin journalistiske karriere i 1926 i Dagbladet, før han gikk over i forlagsbransjen i 1934. I Aschehoug konsentrerte han seg i hovedsak om sakprosa og ga ut verk som Familieboken og Verden i går og i dag, samt at han var redaktør for Aschehoug Magasin.

Som vararepresentant til Stortinget for Venstre møtte han opp under riksrådsforhandlingene etter utbruddet av andre verdenskrig i 1940. Som motstandsmann var han aktiv innen den illegale presse, og startet opp hjemmefrontavisen Bulletinen sammen med blant andre Einar Gerhardsen. Han satt arrestert flere ganger i 1941 og 1942, men fortsatte motstandsarbeidet etter at han ble sluppet fri. Han ble regnet som en ledende ideolog innen motstandsarbeidet, og bidro aktivt til formuleringer av programmer og fremtidsplaner. I 1944 ble Christensen Venstres representant i utformingen av de politiske partienes fellesprogram.

Ved krigsslutt ble Christensen redaktør for Oslo-Pressen, som var et samarbeidsorgan utgitt av avisene i Oslo. Han var også en kort periode fungerende sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå. Christensen trakk seg samtidig ut av partipolitikken og hadde ønsker om at det ble dannet et politisk parti som gikk på tvers av tidligere politiske skillelinjer. Disse planene strandet da Paal Berg måtte gi opp planene om å danne samlingsregjering i 1945.

Sentrale personer innen Hjemmefronten sto bak planene om å starte en ny og uavhengig avis i 1945. Christensen ble ansvarlig redaktør i Verdens Gang fra det første nummeret var på gaten 23. juni samme år. Samtidig fortsatte han forfatterskapet, der han ga ut populærvitenskapelige og samtidshistoriske bøker. Som redaktør sto Christensen i spissen for omleggingen til middagsavis i 1952. I forbindelse med at Knut Greve ble sidestilt Christensen som ansvarlig redaktør i 1953, fikk Christensen en ny kontrakt der det sto at han hadde ansvaret for det politiske stoffet og lederartiklene. Etter at Greve døde senere samme år, ble Oskar Hasselknippe ny ansvarlig redaktør ved siden av Christensen. Sammen ledet de avisen da VG gikk over i tabloidformat i 1963, til tross for at Christensen var skeptisk til populariseringen som denne utviklingen markerte.

Som VG-redaktør var Christensen sentral innen det presseetiske arbeidet i Norge. Christensen var hovedforfatteren bak den første revisjonen av Vær Varsom-plakaten i 1956. Han sto også bak utformingen av redaktørplakaten i 1953. Han satt i stillingen som ansvarlig redaktør frem til sin død i 1967.

Han fikk Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boken Norge under okkupasjonen (1964).

Han er bror til filmregissøren Nils-Reinhardt Christensen.

  1. Nummerert liste-element

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Familieboka (red.) Først utg. 1937
  • Verden i går og i dag, 5 bind (1953)
  • Norge under okkupasjonen : 1940-1945 Fabritius, Oslo (1964)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Martin Eide, Saklighetens lidenskap. En biografi om Chr. A.R. Christensen. 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]