Ceutorhynchini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ceutorhynchini
Ceutorhynchus pallidactylus
Nomenklatur
Ceutorhynchini
Gistel, 1856
Populærnavn
småsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: ca. 900, 31 i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Ceutorhynchini er en gruppe av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Zacladus geranii

Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte nesten helt dekket av lyse skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Skulpesnutebillens (Ceutorhychus assimilis) larver lever i modnende skulper av kål, raps, neper, sennep og andre korsblomstrede vekster. De kan gjøre en del skade med frødyrking av disse plantene. Lyngsnutebillen (Micrelus ericae) er meget vanlig på røsslyng. Den kan lett skilles fra de fleste andre småsnutebiller ved at snuten og beina er klart røde.

Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn. Artene i stammen Hypurini (ikke i Norge) kan gjøre lange hopp.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Calosirus terminatus
Ceutorhynchus obstrictus
Micrelus ericae
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Solevåg, P.K. (2012) The first record of the weevil Trichosirocalus thalhammeri (Schultze, 1906) (Coleoptera, Curculionidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 216-218.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]