Carlo Maria Martini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carlo Maria Martini

Carlo Maria Martini S.J. (født 15. februar 1927 i Torino i Italia – død 31. august 2012 i Gallarate i Italia[1][2]) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tidligere erkebiskop av Milano.

Martini sluttet seg til jesuittordenen i 1944, i en alder av 17 år. Han studerte filosofi ved jesuittenes universitet i Gallarate ved Milano, og teologi ved det teologiske fakultet i Chieri, der han ble presteviet den 13. juli 1952 i en alder av bare 25 år.

I 1958 promoverte han ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma med doktorarbeidet Il problema storico della Risurrezione. Etter noen år som dosent ved fakultetet i Chieri vendte han tilbake til Roma og promoverte denne gangen ved Det pavelige bibelinstitutt (Biblicum), med dissertasjonen Il problema della recensionalità del codice B all luce del papiro Bodmer XIV. Etter en tid som dekanus ved Biblicum var han rektor der fra 1969 til 1978. Da ble han kansellist for Det pavelige universitet Gregoriana.

Pave Johannes Paul II utnevnte den 29. desember 1979 Martini til erkebiskop av Milano. Han ble kreert til kardinal i 1983.

Kardinal Martini engasjerte seg sosialt og politisk, blant annet i opposisjon mot det høyreorientere partiet «Lega Nord». Han deltok også i dialog med annerledestenkende, som i sin korrespondanse med den italienske forfatteren Umberto Eco. I tillegg var Martini kjent som en skarp kritiker av den katolske kirkes manglende vilje til å fornye seg, dens holdning til skilsmisse, prevensjon, kvinnelige prester og prestenes seksuelle misbruk av mindreårige.[1] Sine synspunkter gjorde han blant annet kjent i faste bidrag til den italienske avisen Corriere della Sera.[3]

Den 11. juli 2002 gikk han av som erkebiskop av Milano, og samme dag ble Genovas erkebiskop, kardinal Dionigi Tettamanzi, utnevnt til hans etterfølger. Kardinal Martini, som led av Parkinsons sykdom, hadde da for lengst offentliggjort sitt faste forsett om å gå av på 75-årsdagen og bedt paven om tillatelse til å trekke seg tilbake til Jerusalem for å tilbringe sine siste år med studier og bønn. På grunn av urolighetene i området reviderte han disse planene, og levet ut sine siste år i en jesuittresidens utenfor Roma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Cardinal Carlo Martini says Church '200 years behind' (Engelsk). BBC (1. september 2012). Besøkt 2. september 2012.
  2. ^ Katolsk Informasjonstjeneste/pe (31. august 2012). Kardinal Carlo Maria Martini SJ (85) død. Den katolske kirke. Besøkt 2. september 2012.
  3. ^ Carlo Maria Martini (27. mai 2012). L'ultima lettera al Corriere: «Dialogherò con il cuore» (Italiensk). Corriere della Sera. Besøkt 2. september 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Giovanni Colombo 
Katolsk erkebiskop av Milano
Etterfølger:
 Dionigi Tettamanzi