Carlo Maria Martini
| Carlo Maria Martini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1927[1][2][3][4] Torino[5][6] | ||
| Død | 31. aug. 2012[1][2][3][7] (85 år) Gallarate[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, skribent, universitetslærer, katolsk prest (1952–), bibelforsker, diakon (1952–), katolsk biskop (1980–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Gregoriana Pontificio Istituto Biblico Sociale Universitetet i Torino | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2012) Kongedømmet Italia (1927–1946) | ||
| Gravlagt | Duomo di Milano | ||
| Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[8] Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Carlo Maria Martini (født 15. februar 1927 i Torino i Italia, død 31. august 2012 i Gallarate i Italia[9][10]) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var også erkebiskop av Milano.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jesuitt, prest[rediger | rediger kilde]
Martini sluttet seg til jesuittordenen i 1944, i en alder av 17 år. Han studerte filosofi ved jesuittenes universitet i Gallarate ved Milano, og teologi ved det teologiske fakultet i Chieri, der han ble presteviet den 13. juli 1952 i en alder av 25 år.
I 1958 promoverte han ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma med doktorarbeidet Il problema storico della Risurrezione. Etter noen år som dosent ved fakultetet i Chieri vendte han tilbake til Roma, der han blant annet fordypet seg i Bodmer-papyrusene, og promoverte denne gangen ved Det pavelige bibelinstitutt (Biblicum), med avhandlingen Il problema della recensionalità del codice B all luce del papiro Bodmer XIV.
Etter en tid som dekanus ved Biblicum var han rektor der fra 1969 til 1978. Da ble han kansellist[trenger referanse] for Det pavelige universitet Gregoriana.
Erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte den 29. desember 1979 Martini til erkebiskop av Milano. Han ble kreert til kardinal i 1983, med Santa Cecilia som tittelkirke.
Kardinal Martini engasjerte seg sosialt og politisk, blant annet i opposisjon mot det høyreorientere partiet Lega Nord.[trenger referanse] Han deltok også i dialog med annerledestenkende, som i sin korrespondanse med den italienske forfatteren Umberto Eco.
Kardinal Martinis liberale tilnærming i flere teologiske henseender gjorte ham populær, men utløste også en del kritikk. Etterhvert kom han med en rekke kontroversielle uttalelser som gav ham stor oppmerksemhet i media.
Kardinal Martini deltok i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[11][12]
I april 2006 fikk Martini av Ignazio Marino, bioetiker ved Thomas Jefferson University Hospital i Philadelphia, spørsmålet om hvorvidt kondombruk kunne tillates i noen sammenheng. Martini svarte at det i visse situasjoner kan være rett å benytte kondom.[13] Som eksempel gav han om en av partene i et ekteskap lider av HIV eller AIDS. Martini påpekte imidlertid at Kirken ikke offisielt kan støtte bruk av prevensjonsmidler, men at kondom moralteologisk sett er å betrakte som «et mindre onde» i denne spesifikke situasjon.[14]
I mars 2007 kritiserte kardinal Martini offentlig de kirkelige myndigheter som med alle midler forsøkte å påverke katolske politikere i konservativ retning. Martini hevdet at Kirken måtte lytte til andre standpunkter og gå inn i en gjensidig dialog. Martini kritiserte også Kirkens organisasjon og ment at den var alt for sentralisert.
Den 11. juli 2002 gikk han av som erkebiskop av Milano, og samme dag ble Genovas erkebiskop, kardinal Dionigi Tettamanzi, utnevnt til hans etterfølger. Kardinal Martini, som led av Parkinsons sykdom, hadde da for lengst offentliggjort sitt faste forsett om å gå av på 75-årsdagen og bedt paven om tillatelse til å trekke seg tilbake til Jerusalem for å tilbringe sine siste år med studier og bønn. På grunn av urolighetene i området endret han disse planene, og levde sine siste år i en jesuittresidens utenfor Roma.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carlo Maria Cardinal Martini, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carlo-Maria-Cardinal-Martini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Carlo Maria Kardinal Martini, Munzinger IBA 00000016928, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 14643, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Carlo Maria Cardinal Martini dies at 85», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 1. september 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/martini[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cardinal Carlo Martini says Church '200 years behind'» (engelsk). BBC. 1. september 2012. Besøkt 2. september 2012.
- ^ Katolsk Informasjonstjeneste/pe (31. august 2012). «Kardinal Carlo Maria Martini SJ (85) død». Den katolske kirke. Besøkt 2. september 2012.
- ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register.
- ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register.
- ^ Time Magazine, 1. mai 2006.
- ^ BBC News Cardinal backs limited condom use.
- ^ catholic-hierarchy.org marcm, lest 25. november 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Giovanni Colombo |
Katolsk erkebiskop av Milano |
Etterfølger: Dionigi Tettamanzi |