Bubastis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulpturhode på søylekapitel, antagelig Bast, fra Bubastis, nå i Louvre.
Papyrusformet søyle fra Bubastis.

Bubastis (gresk: Βούβαστις, Boubastis,[1] eller Βούβαστος, Boubastos,[2]), også kjent som Tell Basta eller egyptiske Per-Bast, var by i oldtidens Egypt, hovedstaden i sin egen nome, lokalisert langs elven Nilen i Nildeltaet i Nedre Egypt. Byen ble bygd på ordre fra farao Sheshonk I. I dag er det meste av byen ruiner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Bastet

Navnet Bubastis på egyptisk er PR BȝST eller PR BȝSTT, vanligvis transkribert som Per-Bast. PR betyr «hus» og det andre ordet er navnet på gudinne Bast eller Bastet, og betyr rett og slett «Bastets hus». Bubastis er forsøkt identifisert med det bibelske stedet Pi-Beset (hebraisk: פי-בסת, PY-BST) som nevnt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bubastis fungerte som hovedstad for nomen Am-Khent som var 18. nome i Nedre Egypt. Bubastis lå sørvest for Tanis på den østlige siden av en sidegren til Nilen. Nomen og byen Bubastis var tildelt til den kalasiranske andelen av den egyptiske krigerkasten.[4]

Byen ble en kongelig residens etter at Sjesjonk I, den første herskeren av det 22. dynasti, ble farao i 943 f.Kr. Bubastis var på sin fremste tid under dette dynastiet og i det 23 dynasti. Byen fikk tilbakegang etter den persiske erobringen av Kambyses II i 525 f.Kr., hvilket førte til en slutt på det 26. dynasti og begynnelsen på det persiske akamenidedynastiet.

22. dynasti besto av ni monarker, eller i henhold til Eusebius av Cæsarea,[5] av tre konger fra Bubastis, og i løpet av deres kongedømmer var byen en av de mest anselige i Nildeltaet. Umiddelbart sør for Bubastis var det fordelinger av jordeiendommer som farao ga i belønning til greske leiesoldater fra Jonia og Karia.[6] På den nordlige siden av byen ble det påbegynt en kanal av farao Neko II som hadde til hensikt å gå mellom Nilen og Rødehavet, men som aldri ble fullført.[7] Etter at Bubastis ble erobret av perserne ble dens forsvarsmurer revet ned.[8] Fra denne perioden fikk byen en gradvis nedgang, skjønt det opptrer i kristne kirkelige annaler sammen med bispedømmer for provinsen Augustamnica Secunda. Det eksisterte mynter fra Bubastis fra tiden under den romerske keiseren Hadrian.

Det følgende er den beskrivelse som Herodotos ga av Bubastis slik byen framsto kort tid etter den persiske invasjonen i 525 f.Kr., og det hevdes at planen over ruinene forbausende nøyaktig til denne historiske øyevitnet:[9]

«Templene der er mer rommelig og mer kostbare enn de ved Bubastis, men ingen er så behagelig å betrakte. Det er etter den følgende måte. Med unntak av inngangen, er den omgitt av vann: for to kanaler grener fra elven, og renner så langt som til inngangen til tempelet: dog ingen av kanalene går i hverandre, men den ene renner på den ene siden og den andre på den motsatte. Hver kanal er hundre fot brede, og dets brenner er foret opp med tær. Propyleene er seksti fot i høyden, og er smykket med skulpturer (antagelig intaglio i relieff) ni fot høy, og av utmerket håndverksarbeid. Tempelet i midten av byen er sett ned på fra alle sider mens du går rundt; og dette kommer fra at byen har blitt hevet mens tempelet i seg selv ikke har blitt flyttet, men har forblitt på sitt opprinnelige sted. Ganske rundt tempelet går det en mur, smykket med skulpturer. Innenfor inngjerding er det en lund med ganske høye trær, plantet rundt en stor bygning som er representasjonen (av Bastet). Formen på dette tempelet er firkantet, hver side er en stadion i lengde. I en linje med inngangen er en vei bygd av stein som er rundt tre stadia lang, leder østover gjennom det offentlige markedet. Vegen er rundt 400 fot (120 meter) bred, og er flankert med usedvanlige store trær. Den fører til tempelet til Hermes

Religion[rediger | rediger kilde]

Bubastis var et senter for dyrkelse av kattegudinnen Bast (også kalt Bastet, framhevet hunkjønnsendingen t, eller selv Bubastis etter byen), som antikkens grekere identifiserte med Artemis i gresk mytologi. Katten var et hellig og særegent dyr for Bast. Gudinnen ble representert med hodet til en katt eller løvinne på en menneskekropp, ofte var hun i følge med guden Ptah i monumentale inskripsjoner. Gravene ved Bubastis var følgelig hovedstedet for lagring av mumier av katter.

De mest framherskende trekkene til byen og nomen Bubastis var dets orakel tilhørende Bast, det storslåtte tempelet til gudinnen og den årlige prosesjonen til hennes ære. Orakelet ble populært og økt betydning etter innflytningen av greske bosettere i Nildeltaet. På grunn av at Bast ble identifisert med Artemis tiltrakk hennes helligdom både innfødte egyptere og grekere.

Festivalen i Bubastis var den mest gledebringende og storslåtte av alle i den egyptiske kalenderen og ble beskrevet av Herodotos.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodotos. ii. 59, 137
  2. ^ Strabon xvii. s. 805; Diodorus Siculus, xvi. 51; Plinius den eldre, v. 9. s. 9, Klaudios Ptolemaios, iv. 5. § 52.
  3. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 30:17: «De unge menn i On og Pi-Beset skal falle for sverd...»
  4. ^ «The Military Man in Ancient Egypt»
  5. ^ Eusebius: Chronicon
  6. ^ Herodotos, ii. 154
  7. ^ Herodotos, ii. 158
  8. ^ Diodorus Siculus, xvi. 51.
  9. ^ Herodotos, ii. 59, 60. Oversettelse ved Wikipedia
  10. ^ Smith, William, red. (1854–57): «Bubastis» i: Dictionary of Greek and Roman Geography. London: John Murray.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bubastis – bilder, video eller lyd

Koordinater: 30°34′22″N 31°30′36″Ø