Blågrønn øyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blågrønn øyenstikker
Hunnen.  Foto: Friedrich Böhringer
Hunnen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshna cyanea
(Müller, 1764)
Norsk(e) navn: Blågrønn øyenstikker
Hører til: mosaikkøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika vestlige Asia.
i Norge langs kysten til Hordaland.
Begge kjønn har store blågrønne felt på brystets sider, noe som har gitt arten dens navn.

Blågrønn øyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blågrønn øyenstikker er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørlige Norge langs kysten til Hordaland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Mosaikkøyenstikkere er en gruppe der det er vanligvis er vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i det ytre utseende.

Kjønnene hos den blågrønne øyenstikkeren er noe ulike, men begge kjønn har store blågrønne felt på brystets sider, noe som har gitt arten dens navn. Disse feltene gjør det enkelt å skille den ut fra andre mosaikkøyenstikkere. Hunnen er brunere enn hannen og mangler blåfarge på bakkroppen. Hannen skiller fra de andre mosaikkøyenstikkeren på den mer utpregede blå grønne fargen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 90 og 100 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen i sumpvegetasjon i vegetasjonsrike vannhull og dammer i lavlandet.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Egg og senere nymfen, overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. Utviklingen tar 2-3 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannen kan ta lengre flygeturer og er ofte den som er lettest å observere. Hunnene sitter gjerne gjemt og stille i vegetasjonen.

Flygetiden er fra juli til oktober.

Blågrønn øyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]