Michael Sars-ekspedisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Michael Sars-ekspedisjonen i 1910 var et britisk-norsk samarbeide for å kartlegge Nord-Atlanteren og dens oseanografi.[1]

Den var finansiert av den kanadiske oseanografen John Murray som i 1899 hadde blitt kjent med det norske marinbiologiske miljø ved en konferanse i Stockholm. Murray, som var kjent fra Challenger-ekspedisjonen i 1872-76, rekvirerte i 1909 S/S «Michael Sars» til et 4-måneders sommercruise i Nord-Atlanteren. Faglig leder var fiskeridirektør Johan Hjort. Med ellers var folk fra Bergens Museum og dets miljø, nemlig fiskerikonsulent og fotograf Thor Iversen, hans assistent Einar Koefoed, botaniker Haaken Hasberg Gran, oseanograf Bjørn Helland-Hansen og ekspedisjonens illustratør Thorolv Rasmussen fra Bergen.

Avreisen fra Bergen var 1. april 1910, og man gikk så Irland, Plymouth (der Murray kom ombord) til Gibraltar, Gran Canaria, Cape Bojador, Azorene, Newfoundland, Glasgow og retur til Bergen den 14. august. Det innsamlede materiale fra 120 observasjonsposter ble i hovedsak sendt til Bergens Museum for analyse, rundt 6 000 zoologiske prøver. Avhandlinger fra ekspedisjonen ble utført av blant andre konservator Paul Bjerkan og dosent August Brinkmann ved Bergens Museum, Kristine Bonnevie og Georg Ossian Sars ved Det Kongelige Frederiks Universitet og Hjalmar Broch som var konservator ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Også utlendinger tok del i etterarbeidet.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endre Willassen og Ingvar Byrkjedal (7.4.2010). «Hundre år siden Michael Sars-ekspedisjonen». Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 26. april 2010. Besøkt 23. mars 2012.