Bioplast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kulepenn av polymelkesyre (PLA)

Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse[1] eller bakterier[2], i stedet for plast lagd fra petroleum.

Applikasjoner[rediger | rediger kilde]

På grunn av at bioplaster normalt er lett biologisk nedbrytbare er anvendelsen populær i gjenstander for engangsbruk, slik som forpakninger, engangsbestikk, handleposer, flasker og lignende. Disse kan gjenvinnes eller bli kompostert.

Biopolymerer anvendes også som plastmaterialer i gjenstander som ikke er ment for engangsbruk, men at råvarene lages fra fornybare resurser. Eksempler på anvendelser er mobiltelefonskall, teppefibre, bilinteriør etc.

Plasttyper[rediger | rediger kilde]

Stivelsesbasert plast[rediger | rediger kilde]

Stivelsesbasert plast er fuktabsorberende, noe som både kan være ønskelig og en ulempe. I legemiddelkapsler er det en fordel med at plasten absorberer fukt og brytes ned, mens andre applikasjoner er følsomhet for regn et problem. Termoplastisk stivelse lages ved at stivelsen tilsettes mykgjørere (som for eksempel sorbitol og glyserol). Ved å variere på mykgjørerene kan plasten lages med de egenskaper som ønskes. Termoplastisk stivelse står for omtrent 80 % av bioplasten som lages.

Celluloseprodukter[rediger | rediger kilde]

Forpakning av bioplolymer (celluloseacetat)

Cellulose er en naturlig biopolymer av sukkermolekyler. For å lage bioplaster av cellulose gjøres normalt kjemiske modifiseringer, slik som forestringer for å lage celluloseacetat. Celluloseacetat er den viktigste av cellulosebaserte biopolymerene, men også andre derivater som celluloid, cellofan, cellulosenitrat, cellulosepropionat, celluloseacetobutyrat, vulkanfiber, etc lages.

Polymelkesyre (PLA)[rediger | rediger kilde]

Polymelkesyre (kalles også PLA fra engelsk: polylactic acid) er en transparent plast som lages ved polymerisering av melkesyre. En stor fordel med PLA er at den kan lages både som lett nedbrytbar og ha stor bestandighet, men ett problem er at det ikke tåler over 60°C.

Poly-3-hydroksybutyrat (PHB)[rediger | rediger kilde]

Biopolymeren poly-3-hydroxybutyrate (PHB) er en polyester lagd ved biosyntese av glucose eller stivelse. Den har tilsvarende egenskaper som polypropylen. PHB kan lages til en transparent film og har smeltepunkt på over 130°C. Det blir ingen reststoffer når den nedbrytes biologisk.

Biologisk fremstilt polyetylen (PE)[rediger | rediger kilde]

Råvaren for polyetylen (PE) er etylen. Etylen kan enkelt fremstilles fra etanol, som igjen kan lages ved fermentering av sukker- eller stivelsesholdige landbruksprodukter. Biologisk fremstilt PE har samme egenskaper som petrokjemisk fremstilt PE. Det er ikke biologisk nedbrytbart som de fleste andre biopolymere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]