Celluloid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dokke i celluloid, 1950

Celluloid (av latin ce'llula, celle, og gresk ei'dos, utseende) er et hornaktig og formbart stoff lagd fra nitrocellulose og kamfer. Den første termoplast, man kjente. Utviklet sist i 1860-tallet av John Wesley Hyatt fra New York i USA som erstatningsstoff for elfenben til produksjon av billiardkuler.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Stoffet er rødt og relativt hardt. Ved oppvarmning til litt over 100 °C blir det en seig plastisk masse som kan formes og modelleres etter ønske. Ved tilsetting av andre fargestoffer kan det anvendes til imitasjon av perlemor og skilpaddeskjold.

Celluloid er brannfarlig. Ved tenning dannes det en masse røyk som sirkuleres med ildens varmestigning. Når celluloid blir antent ligner det en gasseksplosjon. Avgassene fra brennende celluloid er giftige og farlige.

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Stoffets mange egenskaper gjorde at det tidlig ble brukt til produksjon av forskjellige bruksgjenstander som kammer og børster, briller, knapper, håndtak og spenner, til leketøysproduksjon og som bekledning på harmonikaer og gitarer. Celluloid ble også brukt til fremstilling av råfilm til film og fotografi.

Bordtennisballer

Etter 2. verdenskrig ble celluloid utkonkurrert av plast. Benyttes i dag i fremstillingen av bordtennisballer og gitarplektre.

Celluloid oppløst i aceton gir balsalim.

Kildehenvisninger[rediger | rediger kilde]