Cellofan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trykt cellofanpose med sjokoladejherter og glassklar cellofanforpakning med pepperkaker

Cellofan er en tynn gjennomsiktig, plastlignende folie lagd av regenerert cellulose. Folien har lav permeabilitet for luft, oljer og bakterier, noe som gjør den anvendelig i mange forpakningsformål. Den er 100 % bionedbrytbar.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Fremstillingsmåten er lik som for viskose frem til ekstruderingen, men det ektruderes gjennom en slisse i stedet for en dyse (spinrette).

Cellulose blir oppløst i kaustisk soda.

(C6H10O5)n + nNaOH → (C6H9O4ONa)n + nH2O

Løsningen blir presset mellom valser for å få ut overskudd av væske og danner ark. Arkene hakkes eller kuttes opp til pulver. Pulveret «eldes» i kontakt med oksygen. Deretter blir pulveret blandet med karbondisulfid og temperaturen holdes på 20 – 30 °C for å få en kontrollert reaksjon. Det dannes da cellulosexantat.

(C6H9O4ONa)n + nCS2 → (C6H9O4O-SC-SNa)n

Pulveret skifter farge til gult. Det gule pulveret blir løst i lut og det dannes viskose. Viskoseløsningen får stå å «modne».

(C6H9O4O-SC-SNa)n + nH2O → (C6H10O5)n + nCS2 + nNaOH

Etter modningen blir viskoseløsningen filtrert for å fjerne eventuelle forurensninger. Løsningen blir så avgasset for å fjerne luftbobler. Detter går løsningen til ekstrudering gjennom en slisse inn i et syrebad av svovelsyre.

(C6H9O4O-SC-SNa)n + ½nH2SO4 → (C6H10O5)n + nCS2 + ½nNa2SO4

Det dannes da en film som går videre gjennom flere bad for å vaske bort restkjemikalier, bleking og behandling med glyserol for å gjøre filmen mindre sprø.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Cellofan anvendes mye til forpakninger. Særlig egnet til matvarer siden permeabiliteten er lav. Det anvendes i tape. Anvendes som et slippmiddel under produksjon av glassfiber og gummi, som halvgjennomtrenglig membran i enkelte typer batterier.

Bruken av cellofan har gått ned siden 1960-årene, på grunn av at plastprodukter har overtatt applikasjonene. Siden det er 100 % biodegraderbart har det fått økt popularitet i matvareforpakninger.[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Cellofan ble oppfunnet av den sveitsiske kjemikeren Jacques E. Brandenberger da han var ansatt i en restaurant. I 1900 ble han inspirert av vinsøl på en duk og fant ut at han skulle lage en duk som var væskeavstøtende i stedet for absroberende. Etter litt prøving med viskose­beleggninger på tøy kom han frem til cellofan. Det tok enda ti år innen han hadde perfeksjonert cellofanfilmen. I 1912 konstruerte han en maskin for fremstillingen og kalte produktet «Cellophane» fra cellulose og diaphane (gjennomsiktig). Året etter ble produksjonen industrialisert.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ at Pak-Sel Inc Accessed March 2007.
  2. ^ Biodegradable cellophane at Green Earth Office Supply. Accessed March 2007.
  3. ^ Hounshell, David A.; John Kenly Smith (1988). Science and Corporate Strategy: Du Pont R&D, 1902-1980. Cambridge University Press. s. 170. ISBN 0521327679.