Benjamin von Kalláy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benjamin von Kalláy

Benjamin Kállay (tysk: Benjamin von Kalláy) (født 22. desember 1839, død 13. juli 1903) var en østerrikskungarsk embetsmann som ble født i Budapest. Familienavnet hans stammer fra deres eiendommer ved Nagykálló i Szabolcs og hevdet at de var etterkommere av Balogh Semsen klanen som koloniserte kommunene Borsod, Szabolcs, og Szatmár på slutten av 800-tallet. De spilte en viktig rolle i Ungarsk historie allerede fra 1000-tallet. Kong Mattias Corvinus av Ungarn (1458–1490) skjenket dem deres eiendommer i Mezőtúr nær Kecskemét pga Michael Kállay sin heroiske innsats i krig.

Faren til Benjamin von Kállay, var en høytstående mann i den ungarske regjeringen og døde i 1845, da Kallay bare var 6 år. Moren hans konsentrerte seg om hans utdanning. Hun døde i 1903. Kalláy viste tidlig en interesse i politikk, spesielt i Øst-Europa. Han reiste til Russland, Tyrkia og Anatolia. Under sine reiser lærte han å kjenne tyrkisk, gresk og flere slaviske språk. Han snakket serbisk flytende.

I 1867 entret han politikken i Ungarn, og i 1869 ble han utnevnt til generalkonsul i Beograd, og i 1872 besøkte han Bosnia for første gang. Hans syn på Balkan påvirket sterkt Greve Andrássy, den østerrikskungarske utenriksministeren. Kalláy forlot Beograd i 1875 og returnerte til Budapest. Like etterpå startet han journalen Kelet Népe (Østlige folk) der han forsvarte policyen til Gyula Andrássy.

Etter krigen mellom Russland og Tyrkia (18771878) dro han til Filippopolis som Østerrike-Ungarns representant til International Eastern Rumelian Commission. I 1879 ble han sjef for utenrikskontoret i Wien. 4. juni 1882 ble han utnevnt til Imperial Finansminister og administrator av Bosnia-Hercegovina, en stilling han hadde i 21 år.

Kalláy var også en forfatter og var æresmedlem av flere akademier i Budapest og Wien. Han oversatte noen bøker og skrev egne verk. Blant disse var han monografier på serbisk historie (Geschichte der Serben), og på den orientalske ambisjonen til Russland (Die Orientpolitik Russlands). Begge disse bøkene ble oversatt til tysk og utgitt i Lepzig i 1878. Han selv mente at hans største verk var en akademisk tale om den politiske og geografiske posisjonen til Ungarn som et bindeledd mellom øst og vest.

I 1873 giftet han seg med Grevinnen Vilma Bethlen, og sammen fikk de to døtre og en sønn. Hans popularitet i Bosnia var delvis pga. hans kone og hennes sjarm og personlighet.

Kilder[rediger | rediger kilde]