Batman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For alternativer (filmer og tv-serier), se Alternativer (Batman)

Batman (tidligere kjent som Lynvingen i Norge) er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme Tegneserien utgis av DC Comics.

Figuren dukket for første gang opp i Detective Comics nummer 27 i 1939. Batman ble etterhvert så populær at han fikk sitt eget blad. Sammen med Superman er Batman DC Comics' mest populære tegneseriefigur.

Bakgrunn og beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Batman er en maskert og atletisk detektiv med særegne evner. I det virkelige liv er han Bruce Wayne, sønn av Thomas og Martha Wayne. Han ble født til et liv i rikdom i herregården Wayne Manor. Butleren Alfred bodde sammen med dem fra før Bruce ble født. Da Bruce lekte som barn, falt han ned i et skjult, dekket hull som ledet til en flaggermushule. Der ble han skremt av en stor flokk flaggermus. Senere så Bruce filmen The mark of Zorro sammen med foreldrene sine. Etter filmen gikk Bruce sammen med foreldrene en snarvei for å komme raskere hjem. Men denne snarveien var et slumområde, der foreldrene ble ranet og drept foran guttens øyne, av en mann som het Joe Chill.[1]

Da politiet kom til åstedet ble Bruce oppdaget av legen og sosialarbeideren Leslie Thompkins, som sammen med butleren Alfred oppdro og forsørget Bruce. Da Bruce kom i tenårene ble Thompkins bekymret for Bruce fordi han brukte nesten all fritiden sin på å lese og trene i stedet for å være sammen med venner. Ved graven til sine foreldre gjorde Bruce et høytidelig løfte, der han skulle forandre sin fremtid ved å vie livet sitt til å kjempe mot all kriminalitet; viktigst av alt var å forhindre at ingen skulle oppleve den urett han opplevde da foreldrene hans ble drept.

Da Bruce skulle begynne på universitetet reiste han til utlandet for å studere blant annet kriminologi, men også asiatiske kampsport.[2] Han er uteksaminert fra blant annet universitetene ved Berlin, Cambridge, og Sorbonne. På grunn av hans formue tok han seg den frihet å ta enkeltemner der han samlet de fagene han mente hadde mest mening, og da helst kriminologi-relaterte fag.[3]

Da Bruce kom tilbake til Gotham, og vel hjemme i Wayne Manor, fløy en flaggermus i rasende fart og knuste seg gjennom vinduet for å sette seg på bysten av Thomas Wayne. Da fikk Bruce et kall: Han skulle bli som en fryktinngytende flaggermus. «Forbrytere er en overtroisk og feig gjeng. Min forkledning må være i stand til å skremme dem. Jeg må bli en nattens skapning, mørk, fryktinngytende... en flaggermusmann».[4] Da han tok på seg drakten, hadde han trent, planlagt og ventet i atten år.[5]

Gotham City er en by der mange politimenn er korrupte, og der kriminaliteten rår. Etter hvert fant Batman ut at Chill drepte foreldrene hans, og Chill ble drept ved et uhell. Selv om Chill døde, fortsetter Batman sin kamp mot kriminaliteten. Batmans fiender ble etter hvert farligere og mer utspekulert, og selv om han klarte kampen mot dem utmerket alene, innså han at han hadde behov for en medhjelper han også kunne være mentor for. Denne medhjelperen ble Dick Grayson, alias Robin. Robin har ikke alltid vært til stede, og nye medhelpere som Jason Todd og Tim Drake har også vært Robin. Batgirl (egentlig Barbara Gordon) har også vært Batmans medhjelper, men i noe mindre grad enn Robin.

Batman har blitt kalt verdens beste detektiv, og verdens beste rømningsmester. I tillegg mestrer han forkledningskunstene og buktalerkunsten. Han er også den største taktikeren som er forberedt på nesten alt. Han har fotografisk hukommelse og mestrer mange fremmedspråk. Han mestrer alle de 127 kampsportene som eksisterer i verden, og han har kombinert disse til sin egen kampsport.

Selv om Batman nekter å bruke skytevåpen, er han allikevel fortrolig med dem fordi han trenger dem til sine kjøretøy.[3] Han nekter å drepe folk med skytevåpen, av den grunn at hans foreldre ble drept av et skytevåpen. Han har ingen superkrefter,og han bekjemper kriminaliteten ved hjelp av ferdigheter i kampsport og detektivarbeid samt en rekke teknologiske nyvinninger, som batmobilen, fly, helikopter, båt og et belte som består av varierende og utallige hjelpemidler. Hans tilholdssted er flaggermushulen, der han oppbevarer sine ovennevnte transportmidler, og hulen er også utstyrt med flere teknologiske maskiner.

I prinsippet er det kun Alfred, Robin og Batgirl som er klar over Batmans hemmelige identitet, men det har forekommet at noen av hans fiender har funnet det ut. Da har Batman gjort sitt ytterste for å forhindre at hans hemmelige identitet har blitt offentlig kjent.

Alias Bruce Wayne[rediger | rediger kilde]

Det er Wayne Enterprises som i all hemmelighet støtter og betaler for Batmans virksomhet. Bruce Wayne skjuler at han er Batman ved å spille en kjekk, ung playboy som deltar i flere klubber og selskaper om dagen. Det er likevel ikke alltid Wayne har tid til slike festligheter, for når Batman blir skadet, må Wayne skylde på en oppdiktet idrettsskade. Et eksempel på slike «oppdiktede skader» er da skurken Bane brakk ryggen på Batman i Knightfall.

Det hevdes at hans formue er 6,8 milliarder dollar, og han er på syvendeplass blant verdens rikeste menn. Når det kommer til veldedighet er Bruce Wayne formidabel: Han gir bort flere millioner til veldedighet, og da Gotham ble rammet av jordskjelv i serien No Mans Land, ga Wayne millioner av dollar i oppreisning. Da var det mange innbyggere som fikk et annet syn på Wayne enn de hadde hatt tidligere: At han var en bortskjemt playboy.[3]

Batmans fiender[rediger | rediger kilde]

Batman har mange fiender. Mange av Batmans fiender har ulike former for psykoser, og istedet for å havne i ordinære fengsler, havner de fleste på asylet Arkham. Arkham er et spesialfengsel for svært psykotiske kriminelle. Allikevel klarer mange av de innsatte å rømme. De som er hyppige gjengangere i fengselet, og som regnes for å være alvorlig psykotiske, er særlig Joker, Two-Face, Scarecrow, Killer Croc, Poison Ivy, Clayface, The Mad Hatter og Bane.[6]

Til tross for at disse fiendene er svært utilregnelige og farlige, har Batman evne til empati og sympati overfor dem. Blant de som får sympati er Harvey «Two-Face» Dent og Oswald «Pingvinen» Cobblepot. Two-Face får sympati av Batman fordi han før vansiringen av sitt ansikt, var en godhjertet statsadvokat som sto på lovens side.[7] Pingvinen får sympati fordi han har hatt en vond oppvekst under svært alvorlige forhold.[8] Altså kan Batman se det gode i folk selv om de er kriminelle.

Tegneseriens historiske utvikling[rediger | rediger kilde]

Den første Batmanutgivelsen utkom i april, 1939. Bob Kane var tegner, og Bill Finger var manusforfatter. Helt i starten utviste Batman en ganske brutal fremferd mot skurkene han møtte, men serien utviklet seg raskt i en "snillere" retning. Det var også på 40-tallet at de mest kjente skurkene som Joker, Penguin, Two Face, Catwoman og The Riddler ble introdusert. Batmans brutale adferd minket noe etterhvert som Robin fortsatte å være hans medhjelper på midten av 40-tallet.

På 50-tallet ble volden mindre og mindre synlig. I 1954 ble Batmanbladene utsatt for voldsom kritikk: Den amerikanske psykologen Frederic Wertham påsto at Batman og Robin var homofile,og at det følgelig ville være skadelig for barn å lese. Mange trodde på at Batmanbladene hadde homofil symbolikk, og redaksjonen gjorde det de kunne for å få fokuset vekk fra dette. Derfor ble the "Bat-family" innført, med blant annet Batgirl og Batwoman som Batmans medhjelpere. 50-tallsperioden regnes som ukanonisk på grunn av dens overdrevne humoristiske tone.

I 1964 kom redaktør Julius Schwartz inn i Batmanavdelingen, og han fjernet den humoristiske tonen fra bladene. Heretter ble Batman tatt på alvor i bladene. Men i 1966 ble den parodiske tv-serien «Batman» innført, og det førte til at bladene ble tatt like lite på alvor som tv-serien.

Det var ikke før på 70-tallet at bladene ble tatt ordentlig på alvor. Med forfatteren Dennis O'Neil og tegneren Neal Adams, ble bladene mørke og brutale, og samtidig gjenspeilet den samfunnet som foregikk på 70-tallet.

På 80-tallet ble det utgitt en rekke kritikerroste album. Mange hevder at tegner og forfatter Frank Miller reformerte Batman ved å gjøre research på hvordan bladene var på 40-tallet og gjenskape den mørke og brutale tonen som Bob Kane opprinnelig ønsket at Batmanbladene skulle ha. Et eksempel er Batman: The Dark Knight Returns(Miller 1986).

På 90 -tallet ble det utgitt mange alternative historier om Batman under vignetten Elseworlds. Blant annet Gotham by Gaslight av Brian Augustyn og Mike Mignola der Batman lever på 1800-tallet og kjemper mot Jack the Ripper. Det utkom voldelige serier som var ment for voksne,(som seriene Legends of the Dark Knight og Shadow of the Bat ) mens det utkom serier som spesifikt var ment for barn, som tegneserieversjonene av Batman- the animated series(1992).

3.November 1998 døde Bob Kane, og etter dette har redaktør Dennis O'Neil fungert som rådgiver for Batman. O'Neil har det siste ordet ved utforming av tegneserier og filmer.[9]

Batman på film[rediger | rediger kilde]

Den populære tegneseriehelten har havnet på filmlerretet flere ganger, blant annet i en kinoføljetong på 1940-tallet, en humoristisk TV-serie fra 1960-tallet og i flere kinofilmer. Regissøren Tim Burtons film Batman fra 1989 var den første internasjonalt lanserte filmen, og markerte starten på en filmtetralogi om superhelten, som varte frem til 1997. Den dårlige mottakelsen av filmen Batman & Robin (1997) satte en stopper for en eventuell oppfølger. Filmserien fikk imidlertid en ny start i 2005, da Christopher Nolans film Batman Begins ble sluppet. Filmen satte et sterkere fokus på Batmans mørkere sider, og var første del av Nolans «Dark Knight»-trilogi.

Filmer og TV-serier[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Filmtittel År Filmselskap Skuespiller som portretterte Batman
Batman (filmserie) 1943 Columbia Pictures Lewis Wilson
Batman and Robin (filmserie) 1949 Columbia Pictures Robert Lowery
Batman 1966 20th Century Fox Adam West
Batman 1989 Warner Bros. Michael Keaton
Batman Returns 1992 Warner Bros. Michael Keaton
Batman Forever 1995 Warner Bros. Val Kilmer
Batman & Robin 1997 Warner Bros. George Clooney
Batman Begins 2005 Warner Bros. Christian Bale
The Dark Knight 2008 Warner Bros. Christian Bale
The Dark Knight Rises 2012 Warner Bros. Christian Bale

TV-serier[rediger | rediger kilde]

Spill med Batman[rediger | rediger kilde]

Batman har vært med i flere spill, f.eks Batman fra 1986, Batman Forever, Batman: Return Of Sin Tzu in 2003, Batman Arkham City i 2011 og i 2013, Batman Arkham Origins og Injustice: Gods Among Us.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Batman (1989), s. 26- 27: 1 / 1
  2. ^ Grant (1994), s.10: 2 / 2
  3. ^ a b c Greenberger (2008), s.26-41: 7 / 5
  4. ^ Finger (1940), s.62-63: 5 / 3
  5. ^ Miller (1987), s.25: 6 / 4
  6. ^ Batman nr. 1(1990)s.48 – 49: 11 / 13
  7. ^ The Dark Knight(2008) 12 / 13
  8. ^ Batman returns(1992) 12 / 13
  9. ^ Bonusmateriale Batman(1989)dvd:Legends of the dark knight: The history of Batman 8 / 5

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finger, Bill (1940): Batman: The Batman wars against the dirigible of doom. I: Batman chronicles vol.1. New York: DC Comics. s. 62-63.
  • Finger, Bill (1940): Batman: Introducing Robin, the boy wonder. I: Batman chronicles vol. 1. New York: DC Comics. s. 127
  • Grant, Alan( 1994): Shadow of the Bat: The beginning of tomorrow. New York: DC Comics
  • Greenburger, Robert (2008): The Essential Batman Encyclopedia. New York: DC Comics
  • Miller, Frank (1987): Batman:Year one. New York: DC Comics
  • Batman nr. 1. Oslo 1989: Semic forlag
  • Batman nr. 1. Oslo 1990: Semic forlag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]