Barcode
Koordinater: 59°54′28,051″N 10°45′33,656″Ø
| Barcode | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Lokalisering | |||
| Navn | Barcode | ||
| Adresse | Dronning Eufemias gate 8-28 | ||
| Strøk | Bjørvika | ||
| Område | Oslo sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Del av Fjordbyen | ||
| Eier | OSU · HAV Eiendom | ||
| Arkitekt(er) | a-lab DARK Arkitekter AS MAD MVRDV Snøhetta SJ-arkitekter |
||
| Stilretning | Barcodeprinsippet | ||
| Påbegynt | 2006[1] | ||
| Ferdigstilt | 2016[2] PWC: 2007 KLP: 2010 B11: 2011 |
||
| Byggegenskaper | |||
| Høyde | PWC: 46 KLP: 64 Deloitte: 63 B11: 67 MAD: [n 1] DNB A: 63 DNB B: 52,54[3] DNB C: 56 |
||
| Etasjer | PWC: 12 KLP: 18 Deloitte: 16 B11: 17 MAD: 17 DNB A: 17 DNB B: 17 DNB C: 15 |
||
 |
|||
Barcode (variasjoner; fra engelsk for strekkode), av utbygger markedsført som Operakvarteret,[4] er en rekke av bygninger som frem til 2016 oppføres i Bjørvika i Oslo.[2] Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.[5] Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene.
Innhold |
[rediger]
Navnet Barcode (eventuelt kapitalisert BARCODE)[6] kommer fra byggestilen kalt Barcodeprinsippet, men området har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret,[4] OperaKvarteret,[7] Barcode-området,[8] Barcode-byggene[9] og Barcode-rekken[10] brukes for å beskrive området. Området har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til byggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet brukes for å vise motstand mot bygningene.[2]
Planlegging [rediger]
19. januar 2000 ble det vedtatt at det «nye Oslo» skulle ha et gjennomgående tema ved navn Fjordbyen. Dette involverte flere prosjekter langs kysten av Oslo sentrum, deriblant utbyggingen av Bjørvika hvilket Operahuset i Oslo ble en del av. I 2003 vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 moh, som ville innebære cirka 24 etasjer.
De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12.[11] Planen ble konkretisert i Kommuneplanen i 2004 og planleggingen begynte i 2005. I 2008 ble en endelig versjon av Fjordbyplanen vedtatt.[12][13] Flere alternative komplekser i Barcode ble vurdert og Oslo bystyre fikk fire forslag, derav de valgte Barcode. Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam).
Alternativer [rediger]
Bystyret i hovedstaden ble presentert med følgende fire alternativer for nye Bjørvika:[14]
- Barcode — Prosjektet hvilket bystyre bestemte seg for med enkelte justeringer.[15] Danner en strekkode sett fra fjorden med bygninger i ujevn høyde og bredde, men likevel med en bestemt bredde mellom hvert bygg. Alle byggene skulle være relativt slanke, men av ganske forskjellig arkitektonisk karakter.
- Storgårdskvartaler — Byggene vest for Stasjonsallmenningen er lik Barcode-rekken, men videre ble det foreslått tre relativt brede bygg uten bebyggelse i midten, altså en type bygård.
- Barcode light — Ligner Barcode, men har enda slankere og lavere bygninger, og desto flere. De skulle heller ikke involvere, slik Barcode-prosjektet gjør, asymmetriske bygninger, men heller en felles fasade og dermed en nærmere kopi av strekkodestilen.
- Bykode — Byggene vest for Stasjonsallmenningen lik de andre forslagene, men videre skulle det være meget lave bygg, som likevel fulgte en smal profil, men følgelig uten utsikt mellom alle byggene.
Arkitektonisk design [rediger]
Utdypende artikkel: Barcodeprinsippet
Barcode (engelsk for strekkode) er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis skal er DnB-bygg B være 21 meter bredt og 105 meter langt).
Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.[16]
Eieransvar [rediger]
|
Tomtene i Bjørvika Barcode bygges ut på, rett vest for Thon Hotell Opera eies av Oslo kommune og Oslo S Utvikling (OSU). Oslo kommune har eierskap i tomtene gjennom eierskapet i Oslo Havn KF som igjen eier HAV Eiendom hvilket eier to tredjedeler av tomteverdien.[17]
To tredjedeler av OSU, som eier den siste tredjedelen av tomteverdien, er eid av staten gjennom de to selskapene Entra Eiendom AS og Rom Eiendom. Sistnevnte er eid av NSB, som igjen er eid av Samferdselsdepartementet. Den siste tredjedelen av eierskapet i OSU er privat og eies av Linstow Eiendom.[18] Utbyggingsansvaret er lagt til OSU og det er disse som har kalt prosjektet og området for OperaKvarteret. Utbyggingsansvaret er altså 66,6 % statlig eid og 33,3 % privateid. Staten eier 90 % av tomteverdien, mens de resterende 10 % er privateid.
Utbygging [rediger]
Beliggenhet [rediger]
Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet av 2003. Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockgata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata).
Arkeologiske funn [rediger]
Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet.[19] I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet.[20]
Offentlig debatt [rediger]
Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».[21]
En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet.[22]
Bygningene [rediger]
Per april 2013 er det ferdigstilt eller påbegynt 9 bygninger. Ytterligere tre blokker er planlagt på østsiden av disse igjen. Bygningene får felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Det vil bli bygget cirka 145 000 kvadratmeter næringsarealer[23], med ca. 10.000 arbeidsplasser. Antall leiligheter er om lag 400. De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget), deretter i februar 2013 (MAD-bygget).
| Bygning | Bruttoareal | Selskaper og fasiliteter | Høyde | Arkitekt | Ferdigstilt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| meter[24] | etasjer[24] | ||||||
| PWC-bygget | 14 000 km² | PricewaterhouseCoopers | 46 | 12 | a-lab | 2007 | |
| KLP-bygget | 37 800 km²[25] | Kommunal Landspensjonskasse og utleie, leiligheter | 64 | 18 | SJ-arkitekter[25] | 2010 | |
| Deloitte-huset | 20 000 km²[26] | Deloitte og kafeer/restauranter | 63 | 16 | Snøhetta | 2013 | |
| B11 | 20 800 km² | Visma, Logitech, Finansforbundet, Wing reisebyrå med flere | 67 | 17 | DARK Arkitekter AS | 2011 | |
| MAD-bygget | ? | Leiligheter, Elixia, næringslokaler | 49-54[n 1] | 15 | MAD | 2013 | |
| DNB-komplekset | Bygg A | 37 000 km² | DNB | 63 | 17 | MVRDV | 2012 |
| Bygg B | 22 500 km² | DNB | 52,54[3] | 17 | a-lab | 2012 | |
| Bygg C | 13 000 km² | DNB og leiligheter | 56 | 15 | DARK Arkitekter AS | 2013 | |
| B13 | Tårn A + byhus | ? km² | leiligheter og rekkehus | ? | 20 | Lund Hagem | 2014 |
| Tårn B | ? km² | leiligheter | ? | 14 | Lund Hagem | ? | |
| Tårn D | ? km² | leiligheter | ? | 15 | Lund Hagem | ? | |
| B13f | ? km² | næringslokaler | ? | 11 | a-lab | ? | |
- kursiv indikerer at bygget ikke er ferdigstilt.
PWC-bygget [rediger]
Utdypende artikkel: PWC-bygget
PricewaterhouseCoopers holder til i bygget som har navn etter nettopp dette revisjonsselskapet. Bygget stod ferdig i 2007 og åpnet samme år og ble dermed det første ferdigstilte bygget i Barcode-rekken. Bygget er tegnet av a-lab og er 12 etasjer høyt med totalt 14 000 kvadratmeter i gulvareal. Bygget skal ha kostet rundt 300 millioner kroner å oppføre og det skal huse cirka 650 ansatte for PWC. Bygget ligger vest for KLP-bygget og utgjør dermed en av to ytre bygninger av Barcode-rekken.[21]
KLP-bygget [rediger]
KLP-bygget omfatter for det meste kontorer tilhørende Kommunal Landspensjonskasse, men har også 53 leiligheter i de øverste etasjene. Bygget består av to lamellbygg adskilt av en glassplate og strukturen varierer fra åtte til 18 etasjer på det meste. I bygget jobber det rundt 800 personer for KLP og bruttoarealet til bygningen er på 32 000 kvadratmeter. Bygget kostet 1,1 millarder å oppføre og ligger mellom PWC-bygget i vest og Deloitte-huset i øst.[21] KLP-bygget er det bredeste av Barcode-byggene, og det nest høyeste etter B11 som er tre meter høyere.[27][24]
Deloitte-huset [rediger]
Utdypende artikkel: Deloitte-huset
Deloitte-huset, også omtalt som Isfjellet grunnet sin arkitektur er det tredje bygget fra vest i Barcode-rekken. Det skal etter planen åpnes i 2013 og store deler av bygget skal bestå av kontorer tilhørende revisjonsselskapet Deloitte, men vil også ha restauranter og kafeer i de nederste etasjene. Bygget blir 16 etasjer høyt og har et bruttoareal på nærmere 20 000 kvadratmeter ifølge Snøhetta.[26] Bygget ligger mellom KLP-bygget i vest og Stasjonsallmenningen i øst med B11b på motsatt side av almenningen.
B11b ( Visma-bygget) [rediger]
Bygg på felt B11b, også kjent som Visma-bygget[28] er det fjerde bygget fra vest i Barcode-rekken og ligger mellom Deloitte-bygget og Stasjonsalmenningen i vest og MAD-bygget i øst. Bygget har 17 etasjer, men deler av bygget går kun til 12. etasje og fungerer dermed som en utstikker med utsikt innover mot bybildet. Flere selskaper holder til i dette bygget, og dermed fikk ikke bygget noe eget navn etter hvilket selskap som befant seg her, men heller etter reguleringsplanens navn på dette området. Visma var påtenkt et hovedkontor her (derav originalnavnet), men dette ble lagt til Skøyen i steden grunnet at dette bygget ble ferdig flere år tidligere. Blant selskapene i B11b er Visma Services-delen (som er leverandør av outsourcingstjenester innen regnskap, lønn og økonomistyring ), Logitech, Finansforbundet, Embriq, House of Business og Wing reisebyrå. I tillegg skal det være restauranter og butikker i de nederste etasjene. Utbyggerfirmaene for Barcode holder også til i dette bygget.[21]
MAD-bygget [rediger]
Mellom B11b og det vestligste av byggene i DNB-komplekset ligger Barcodes minste bygning MAD-bygget, uoffisielt oppkalt etter arkitektfirmaet MAD. MAD-bygget er det smaleste av alle Barcode-byggene og skal bli cirka 8 meter bredt, 90 meter langt og 50 meter høyt.[21][29] Bygget er planlagt å stå ferdig tidlig 2013, og vil bestå av 76 leiligheter og næringslokaler i de to nederste etasjene og deler av kjeller. Elixia Bjørvika åpnet 7. januar 2013. Bygget skal bestå av leiligheter til en prisantydning på mellom 4,5 og 10 millioner kroner ifølge Aftenposten.[21]
DNB-komplekset [rediger]
DNB har foreløpig planlagt tre ulike bygg på østsiden av MAD-bygget, og samlet går de under betegnelsen DNB-komplekset. De har forbindelse under bakkeplan og utgjør totalt cirka 80 000 kvadratmeter bruttoareal. Byggene er tegnet i samarbeid mellom DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV og er antatt å stå ferdig iløpet av 2012 og 2013. Det er estimert at rundt 4 000 ansatte skal kunne jobbe i dette komplekset.[21]
B13 [rediger]
Det første av tre boligbygg på felt B13, Tårn A, er under oppføring og 85 leiligheter og 12 byhus er lagt ut for salg som Boligtrinn 4 i Operakvarteret. Tårn B (60 leiligheter) og Tårn D (70 leiligheter) er ikke påbegynt, og det er gitt rammetillatelse til et kontorbygg på 11 etasjer lengst øst på feltet (B13f). Hele felt B13 skal ifølge salgsprospekt for Boligtrinn 4 stå ferdig i 2018, og dermed vil hele Barcode-rekken være sluttført.
Galleri [rediger]
-
Barcode sett fra Hasleparken. Oslo Plaza og Posthuset til høyre, tre brune blokker på Enerhaugen til venstre, Barcode i midten mot Hovedøya -
Barcode reiser seg over byen, mai 2010. Sett fra Enerhaugen -
Barcode sett fra Middelalderparken, juni 2011. -
Barcode sett fra operataket, mai 2010 -
Bygningen langs Trelastgata, sett mot øst
Referanser [rediger]
- Noter
- ^ a b Den estimerte høyden på bygget er usikkert, og tallene varierer fra 49,15 meter og 54 meter.
- Fotnoter
- ^ PricewaterhouseCoopers (engelsk). Emporis (2012). Besøkt 26. februar 2012 kl. 18:59.
- ^ a b c (22. oktober 2011). Kritikken som stilnet (norsk). Aftenposten. Besøkt 24. februar 2012 kl. 13:29.
- ^ a b DnB Nor hus B (engelsk). Emporis. Besøkt 26. februar 2012 kl. 18:31.
- ^ a b Operakvarteret. Hjemmeside for salg av boliger og næringsarealer (avlest 12. mai 2010)
- ^ Reguleringsforslag 2003, side 12 og 18 og fellesbestemmelsene fra side 24 (avlest 12. mai 2010). Lettere leselig kart i Reguleringskart. Fjordbykontorets hjemmeside med tilhørende oversiktskart og beskrivelse (avlest 12. mai 2010)
- ^ . PwC-bygget (norsk). Bygg.no. Besøkt 23. februar 2012 kl. 11:39.
- ^ OSU - Dette er OSU Besøkt 29. februar 2012 kl. 12:17
- ^ (25. juli 2007). Barcode i Bjørvika er menneskefiendtlig (norsk). Minerva. Besøkt 23. februar 2012 kl. 03:03.
- ^ (22. februar 2012). – Råflotte bygg (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012 kl. 03:05.
- ^ (16. august 2011). I mål med Barcode (norsk). NE Nyheter. Besøkt 23. februar 2012 kl. 11:23.
- ^ Reguleringsforslag 2003, side 116
- ^ (27. februar 2008). Fjordbyplanen (norsk). Oslo kommune. Besøkt 23. februar 2012 kl. 10:52.
- ^ Om Bjørvika. Oslo kommune, Fjordbykontorets hjemmeside (avlest 12. mai 2010)
- ^ . Nye Bjørvika (norsk). NRK. Besøkt 3. mars 2012 kl. 13:18.
- ^ (19. juli 2007). Byrådet anbefaler ”Barcode”-utbygging i Bjørvika, samt plan for utforming av Stasjonsallmenningen (norsk). Oslo byråd. Besøkt 3. mars 2012 kl. 13:54.
- ^ Forslag til Fjordbyplanen, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2006, side 88
- ^ Oslo S Utviklings hjemmesider (avlest 12. mai 2010)
- ^ Bjørvika. Den nye byen i byen. Brosjyre. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2008, side 24 og 27
- ^ Femten skipsvrak i Barcode-tomtene i Bjørvika. Norsk Maritimt Museums hjemmeside, 2. september 2008 (avlest 13. mai 2010)
- ^ En ny og levende bydel. Oslo S Utvikling AS, uten år, side 13
- ^ a b c d e f g (22. februar 2012). «Det er blitt minst like skrekkelig som vi forestilte oss» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012 kl. 11:58.
- ^ Krogstad og Sødal
- ^ Næringsarealer i Bjørvika. Bjørvika Utvikling (avlest 12. mai 2010)
- ^ a b c Operakvarteret (engelsk). Emporis.com. Besøkt 23. februar 2012 kl. 15:14.
- ^ a b Dronning Eufemias Gate - Barcode (norsk). SJ. Besøkt 23. februar 2012 kl. 12:26.
- ^ a b Barcode B10.1 (engelsk). Snøhetta. Besøkt 29. februar 2012 kl. 14:50.
- ^ (22. februar 2012). – Råflotte bygg (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012 kl. 12:44.
- ^ Arkitektonisk hovedgrep Visma / OSU. Besøkt 23. februar 2012 kl. 13:05
- ^ MAD about Barcode Besøkt 23. februar 2012 kl. 12:28
Videre lesning [rediger]
- Oslo kommune, eiere og utbyggere
- Prosjekt Fjordbyen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, hjemmeside. Inneholder alle sentrale offentlige dokumenter i menyen Planer og dokumenter (avlest 13. mai 2010)
- Byutvikling i Bjørvika – Bispevika – Lohavn. Reguleringsforslag til bystyret. Plan- og bygningsetaten, 2003 (avlest 13. mai 2010)
- Reguleringsbestemmelser for Bjørvika felt B10.1 – B13 og B22 gnr. 234, bnr. 6 og 16, del av reguleringsplan S-0499. Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, 2008
- Byrådet anbefaler ”Barcode”-utbygging i Bjørvika, samt plan for utforming av Stasjonsallmenningen. Oslo kommune, Byrådets hjemmeside, 19. juli 2007 (avlest 13. mai 2010). De fire alternativene det ble valgt mellom er fremstilt i bildeserie. NRK Østlandssendingen, uten dato (avlest 13. mai 2010)
- Snøhettabygget i Barcode. Forutsetninger og løsninger. Norsk stålforbunds hjemmeside. Inneholder visuelle fremstillinger av hvordan Barcode vil se ut på side 2-17 (avlest 13. mai 2010)
- OSU- Oslo S Utvikling, hjemmeside. Inneholder omtale av hvert enkelt bygg (meny Næring) og linker til sentrale dokumenter i planprosessen (avlest 13. mai 2010)
- Byrumsprogram Stasjonsallmenningen. Utarbeidet av Gehl arkitekter, København. Bjørvika Infrastruktur AS, 2005. Inneholder stoff om klima- og lysforhold i Stasjonsallmenningen, relevant for Barcode, bl.a. beregning av bruken av området som viser at Stasjonsallmenningen vil ha 2 860 brukere per dag, av disse 83 % ansatte i kontorbyggene i Barcode (side 23) (avlest 13. mai 2010)
- Offentlig debatt
- Barcode i Bjørvika er menneskefiendtlig. Morten W. Krogstad og Arne Sødal i Tidsskriftet Minerva, 25. juli 2007 (besøkt 13. mai 2010)
- Barcode-blokkene i Bjørvika blir ikke mindre. Aftenposten, 23. juli 2007. Intervju med daværende byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen (besøkt 13. mai 2010)
- Barcode: Bjørvika for alle Ben Bjørke og Erling Fossen, Minerva, 28. august 2007 (besøkt 13. mai 2010)
- Andre
- Operakvarteret. Nettstedet skyscrapercity (avlest 20. mai 2010)
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Bjørvika Barcode – bilder, video eller lyd |
