Barcode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′28,051″N 10°45′33,656″Ø

Barcode
Barcode sett fra Sørenga, juni 2012 Foto: Helge Høifødt
Barcode sett fra Sørenga, juni 2012
Beliggenhet
Navn Barcode
Adresse Dronning Eufemias gate 8-28
Strøk Bjørvika
Område Oslo sentrum
Kommune Oslo
Historiske fakta
Formål Del av Fjordbyen
Eier OSU · HAV Eiendom
Arkitekt(er) a-lab
DARK Arkitekter AS
MAD
MVRDV
Snøhetta
SJ-arkitekter
Stilretning Barcodeprinsippet
Påbegynt 2006[1]
Ferdigstilt 2016/2017[2]
PWC: 2007
KLP: 2010
B11: 2011
Byggegenskaper
Høyde Mellom 46 meter (PWC) og 63 meter (B11)
Se detaljer
Etasjer Mellom 12 (PWC) og 18 (KLP)
Se detaljer
Commons-logo.svg
 Barcode på Commons

Barcode (variasjoner; fra engelsk for strekkode), av utbygger markedsført som Operakvarteret,[3] er en rekke av bygninger som frem til 2016 oppføres i Bjørvika i Oslo.[2] Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.[4] Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Barcode (eventuelt kapitalisert BARCODE)[5] kommer fra byggestilen kalt Barcodeprinsippet, men området har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret,[3] OperaKvarteret,[6] Barcode-området,[7] Barcode-byggene[8] og Barcode-rekken[9][10] brukes for å beskrive området. Området har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til byggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet brukes for å vise motstand mot bygningene.[2]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

19. januar 2000 ble det vedtatt at det «nye Oslo» skulle ha et gjennomgående tema ved navn Fjordbyen. Dette involverte flere prosjekter langs kysten av Oslo sentrum, deriblant utbyggingen av Bjørvika hvilket Operahuset i Oslo ble en del av. I 2003 vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 moh, som ville innebære cirka 24 etasjer.

De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12.[11] Planen ble konkretisert i Kommuneplanen i 2004 og planleggingen begynte i 2005. I 2008 ble en endelig versjon av Fjordbyplanen vedtatt.[12][13] Flere alternative komplekser i Barcode ble vurdert og Oslo bystyre fikk fire forslag, derav de valgte Barcode. Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam).

Hele prosjektet skal etter planen koste rundt 13 milliarder kroner og skal stå ferdig i 2016/2017.[14]

Alternativer[rediger | rediger kilde]

Bystyret i hovedstaden ble presentert med fire alternativer for nye Bjørvika.[15] Ett av forslagene var å lage tre større bygårder vest for Stasjonsallmenningen. Dette forslaget fikk navnet «Storgårdskvartaler». Et annet forslag var «Bykode» og skulle være på samme sted som foregående forslag, men ikke inneholde gågater mellom de heller lavere bygningene. Et tredje forslag, «Barcode light» lignet det valgte alternativet, men skulle ha enda slankere og lavere bygninger, og desto flere. De skulle heller ikke involvere, slik Barcode-prosjektet gjør, asymmetriske bygninger, men heller en feller fasade og dermed en nærmere kopi av strekkodestilen. Prosjektet bystyret bestemte seg for var med enkelte justeringer og fikk navnet som i dag bygningsrekken er kjent under.[16] Bygningene er tenkt å danne en strekkode sett fra fjorden med bygninger i ujevn høyde og bredde, men likevel med en bestemt bredde mellom hvert bygg. Alle byggene skal være relativt slanke, men av ganske forskjellig arkitektonisk karakter.

Slissen mellom PWC-bygget (høyre) og KLP-bygget (venstre)

Eieransvar[rediger | rediger kilde]

Tomtene i Bjørvika Barcode bygges ut på, rett vest for Thon Hotell Opera eies av Oslo kommune og Oslo S Utvikling (OSU). Oslo kommune har eierskap i tomtene gjennom eierskapet i Oslo Havn KF som igjen eier HAV Eiendom hvilket eier to tredjedeler av tomteverdien.[17]

To tredjedeler av OSU, som eier den siste tredjedelen av tomteverdien, er eid av staten gjennom de to selskapene Entra ASA og Rom Eiendom. Sistnevnte er eid av NSB, som igjen er eid av Samferdselsdepartementet. Den siste tredjedelen av eierskapet i OSU er privat og eies av Linstow Eiendom.[18] Utbyggingsansvaret er lagt til OSU og det er disse som har kalt prosjektet og området for OperaKvarteret. Utbyggingsansvaret er altså 66,6 % statlig eid og 33,3 % privateid. Staten eier 90 % av tomteverdien, mens de resterende 10 % er privateid.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Oslo S Utvikling står for utbyggingen av Barcode-rekken.[14]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet av 2003. Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockergata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata).

Arkitektonisk design[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barcodeprinsippet

Barcode (engelsk for strekkode) er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis skal er DnB-bygg B være 21 meter bredt og 105 meter langt).

Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.[19]

Arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]

Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet.[20] I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet.[21]

Offentlig debatt[rediger | rediger kilde]

Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».[22]

En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet.[23] Ifølge Aftenposten støttet en av ti prosjektet i 2006. Denne støtten hadde ifølge samme avis vokst betraktelig til 2014, der over halvparten av de spurte i en meningsmåling likte byggene «svært godt» eller «ganske godt».[14]

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Per april 2013 er det ferdigstilt eller påbegynt 9 bygninger. Ytterligere tre blokker er planlagt på østsiden av disse igjen. Bygningene får felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Det vil bli bygget cirka 145 000 kvadratmeter næringsarealer[24], med ca. 10.000 arbeidsplasser. Antall leiligheter er om lag 400. De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget), deretter i februar 2013 (MAD-bygget).

Bygning Bruttoareal Selskaper og fasiliteter Høyde Arkitekt Ferdigstilt
meter[25] etasjer[25]
PWC-bygget 15 000 PricewaterhouseCoopers og én annen bedrift[14] 46 12 a-lab 2007
KLP-bygget 37 800 [26] Kommunal Landspensjonskasse, syv andre bedrifter og utleie, samt leiligheter 64 18 SJ-arkitekter[26] 2010
Deloitte-huset 16 950 [14][27][omstridt ] Deloitte og kafeer/restauranter 63 17[14] Snøhetta 2013
B11 (Visma-bygget) 21 000 + 2 800 (kjeller) [14] Visma, Logitech, Finansforbundet, Wing reisebyrå med flere 67 17 DARK Arkitekter AS 2012
MAD-bygget  ? Leiligheter, Elixia, næringslokaler 49-54[n 1] 15 MAD 2013
DNB-komplekset Vest-bygget 13 000 DNB 63 17 MVRDV 2012
Midt-bygget 22 500 DNB 52,54[28] 17 MVRDV (hoved), a-lab/DARK (co-arkitekter)[14] 2012
Øst-bygget 22 500 [14] DNB og leiligheter 56 15 DARK Arkitekter AS 2014
B13-feltet Tårn A + byhus  ? leiligheter og rekkehus  ? 20 Lund Hagem 2014[trenger referanse]
Tårn B  ? leiligheter  ? 14 Lund Hagem ?
Tårn D  ? leiligheter  ? 15 Lund Hagem ?
B13f  ? næringslokaler  ? 11 a-lab ?
  • kursiv indikerer at bygget ikke er ferdigstilt.

PWC-bygget[rediger | rediger kilde]

PWC-bygget før de andre byggene ble påbegynt
Fasade, PWC-bygget

Utdypende artikkel: PWC-bygget

PricewaterhouseCoopers holder til i bygget som har navn etter nettopp dette revisjonsselskapet. Bygget stod ferdig i 2007 og åpnet samme år og ble dermed det første ferdigstilte bygget i Barcode-rekken. Bygget er tegnet av a-lab og er 12 etasjer høyt med totalt 15 000 kvadratmeter i gulvareal. Bygget skal ha kostet rundt 300 millioner kroner å oppføre og det huser cirka 750 ansatte for PWC. Bygget ligger vest for KLP-bygget og utgjør dermed en av to ytre bygninger av Barcode-rekken.[22] Byggets vegger er av glass og det har et «hull» igjennom bygningens midtre del som ønsker å «gi en introduksjon inn i kvartalet», ifølge arkitektene ved a-lab.[14]

KLP-bygget[rediger | rediger kilde]

Barcode sett fra Bjørvikautstikkeren (Akerselvas utløp) i juni 2011. PWC-bygget til venstre og KLP-bygget til høyre.

KLP-bygget omfatter for det meste kontorer tilhørende Kommunal Landspensjonskasse, men har også 53 leiligheter i de øverste etasjene. Bygget består av to lamellbygg adskilt av en glassplate og strukturen varierer fra åtte til 18 etasjer på det meste. I bygget jobber det rundt 800 personer for KLP og bruttoarealet til bygningen er på 32 000 kvadratmeter. Bygget kostet 1,1 milliarder å oppføre og ligger mellom PWC-bygget i vest og Deloitte-huset i øst.[22] KLP-bygget er det bredeste av Barcode-byggene, går over tre tomtestriper[14] og det nest høyeste etter B11 som er tre meter høyere.[29][25]

Deloitte-huset[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deloitte-huset

Deloitte-huset, også omtalt som Isfjellet grunnet sin arkitektur er det tredje bygget fra vest i Barcode-rekken. Det har også fått tilnavnet Vinkelbygget grunnet sine vinduer som alle er med vinkler på 30, 60 eller 90 grader. Det skal etter planen åpnes i 2013 og store deler av bygget skal bestå av kontorer tilhørende revisjonsselskapet Deloitte, men vil også ha restauranter og kafeer i de nederste etasjene. Bygget skulle opprinnelig ha 16 etasjer og et bruttoareal på rundt 20 000 kvadratmeter, ifølge arkitektene fra Snøhetta.[27] Etter at bygget sto ferdig var det imidlertid blitt 17 etasjer og et areal på litt under 17 000 kvadratmeter.[14][trenger referanse] Bygget ligger mellom KLP-bygget i vest og Stasjonsallmenningen i øst med B11b på motsatt side av almenningen.

Visma-bygget[rediger | rediger kilde]

Bygg på felt B11b, også kjent som Visma-bygget[30] er det fjerde bygget fra vest i Barcode-rekken og ligger mellom Deloitte-bygget og Stasjonsalmenningen i vest og MAD-bygget i øst. Bygget har 17 etasjer, men deler av bygget går kun til 13. etasje og fungerer dermed som en utstikker med utsikt innover mot bybildet. Flere selskaper holder til i dette bygget, og dermed fikk ikke bygget noe eget navn etter hvilket selskap som befant seg her, men heller etter reguleringsplanens navn på dette området. Visma var påtenkt et hovedkontor her (derav originalnavnet), men dette ble lagt til Skøyen i steden grunnet at dette bygget ble ferdig flere år tidligere. Blant selskapene i B11b er Visma Services-delen (som er leverandør av outsourcingstjenester innen regnskap, lønn og økonomistyring ), Logitech, Finansforbundet, Embriq, House of Business og Ving Norge. I tillegg skal det være restauranter og butikker i de nederste etasjene. Utbyggerfirmaene for Barcode holder også til i dette bygget.[22]

MAD-bygget[rediger | rediger kilde]

Mellom B11b og det vestligste av byggene i DNB-komplekset ligger Barcodes minste bygning MAD-bygget, uoffisielt oppkalt etter arkitektfirmaet MAD. MAD-bygget er det smaleste av alle Barcode-byggene og er 7,5 meter bredt,[14] 90 meter langt og rundt 50 meter høyt.[22][31] Bygget stod ferdig i mars 2013 og består av 76 leiligheter og næringslokaler i de to nederste etasjene og deler av kjeller. Elixia Bjørvika åpnet 7. januar 2013. Bygget skal bestå av leiligheter til en prisantydning på mellom 4,5 og 10 millioner kroner ifølge Aftenposten.[22]

DNB Vest-bygget[rediger | rediger kilde]

Som en del av DNB-komplekset, bestående av tre bygninger, er DNB Vest-bygget det som ligger nærmest MAD-bygget. Alle tre bygningene har forbindelse under bakkeplan og utgjør totalt cirka 80 000 kvadratmeter bruttoareal. Vest-bygget er formet som en trapp innover mot Oslo S og har en skråheis på den østlige siden av bygget som skal åpne for publikum til en øvre restaurant. Bygget ble først kun kalt DNB Bygg A, men har senere fått tilnavnet Vest-bygget da det ligger lengst mot vest av de tre DNB-byggene. Alle byggene er tegnet i samarbeid mellom DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV. I hele komplekset antas det å jobbe rundt 4 000 mennesker.[22]

DNB Midt-bygget[rediger | rediger kilde]

Det midtre og største av de tre bygningene i DNB-komplekset er DNB Midt-bygget, opprinnelig kalt Bygg B. Det omtales også som DNB Midt. Bygget huser DNB, men holder også mye kunst lagt til fellesområdene.[14]

DNB Øst-bygget[rediger | rediger kilde]

Det siste i rekken av DNB-komplekset er Bygg C, som siden har fått navnet DNB Øst-bygget. Dette bygget består hovedsakelig av kontorer tilhørende DNB. På toppen av bygget er det 41 leiligheter som alle har utsikt enten mot Oslofjorden eller inn mot sentrum. Leilighetene er bygget i en trappeform som forøvrig går igjen i alle DNB-byggene, og midt i er det en åpen plass som gjør at bygget får en slags bro på toppen.[14]

B13[rediger | rediger kilde]

Det første av tre boligbygg på felt B13, Tårn A, er under oppføring og 85 leiligheter og 12 byhus er lagt ut for salg som Boligtrinn 4 i Operakvarteret. Tårn B (60 leiligheter) og Tårn D (70 leiligheter) er ikke påbegynt, og det er gitt rammetillatelse til et kontorbygg på 11 etasjer lengst øst på feltet (B13f). Hele felt B13 skal ifølge salgsprospekt for Boligtrinn 4 stå ferdig i 2018, og dermed vil hele Barcode-rekken være sluttført.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Den estimerte høyden på bygget er usikkert, og tallene varierer fra 49,15 meter og 54 meter.
Fotnoter
  1. ^ «PricewaterhouseCoopers» (engelsk). Emporis. 2012. Besøkt 26. februar 2012. 
  2. ^ a b c Trygve Indrelid (Foto) og Cathrine Elnan (22. oktober 2011). «Kritikken som stilnet» (norsk). Aftenposten. Besøkt 24. februar 2012. 
  3. ^ a b Operakvarteret. Hjemmeside for salg av boliger og næringsarealer (avlest 12. mai 2010)
  4. ^ Reguleringsforslag 2003, side 12 og 18 og fellesbestemmelsene fra side 24 (avlest 12. mai 2010). Lettere leselig kart i Reguleringskart. Fjordbykontorets hjemmeside med tilhørende oversiktskart og beskrivelse (avlest 12. mai 2010)
  5. ^ Trond Joelson. «PwC-bygget» (norsk). Bygg.no. Besøkt 23. februar 2012. 
  6. ^ OSU - Dette er OSU Besøkt 29. februar 2012 kl. 12:17
  7. ^ Morten W. Krogstad og Arne Sødal (25. juli 2007). «Barcode i Bjørvika er menneskefiendtlig» (norsk). Minerva. Besøkt 23. februar 2012. 
  8. ^ Andreas Slettholm (22. februar 2012). «– Råflotte bygg» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012. 
  9. ^ Dag-Jørgen Saltnes (16. august 2011). «I mål med Barcode» (norsk). NE Nyheter. Besøkt 23. februar 2012. 
  10. ^ Rogne, May Synnøve (4. juni 2013). «Nybygg i Barcode tålte ikke striregnet i Oslo søndag». Besøkt 4. juni 2013. 
  11. ^ Reguleringsforslag 2003, side 116
  12. ^ Plan- og bygningsetaten (27. februar 2008). «Fjordbyplanen» (norsk). Oslo kommune. Besøkt 23. februar 2012. 
  13. ^ Om Bjørvika. Oslo kommune, Fjordbykontorets hjemmeside (avlest 12. mai 2010)
  14. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Arve Henriksen (30. mars 2014). «Fra irritasjon til fascinasjon over Barcode» (norsk). Aftenposten. Besøkt 30. mars 2014. 
  15. ^ Plan- og bygningsetaten & Placebo effects. «Nye Bjørvika» (norsk). NRK. Besøkt 3. mars 2012. 
  16. ^ Erling Lae, Merete Agerbak-Jensen og Steinar Wulfsberg-Gamre (19. juli 2007). «Byrådet anbefaler ”Barcode”-utbygging i Bjørvika, samt plan for utforming av Stasjonsallmenningen» (norsk). Oslo byråd. Besøkt 3. mars 2012. 
  17. ^ Oslo S Utviklings hjemmesider (avlest 12. mai 2010)
  18. ^ Bjørvika. Den nye byen i byen. Brosjyre. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2008, side 24 og 27
  19. ^ Forslag til Fjordbyplanen, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2006, side 88
  20. ^ Femten skipsvrak i Barcode-tomtene i Bjørvika. Norsk Maritimt Museums hjemmeside, 2. september 2008 (avlest 13. mai 2010)
  21. ^ En ny og levende bydel. Oslo S Utvikling AS, uten år, side 13
  22. ^ a b c d e f g Andreas Slettholm (22. februar 2012). ««Det er blitt minst like skrekkelig som vi forestilte oss»» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012. 
  23. ^ Krogstad og Sødal
  24. ^ Næringsarealer i Bjørvika. Bjørvika Utvikling (avlest 12. mai 2010)
  25. ^ a b c «Operakvarteret» (engelsk). Emporis.com. Besøkt 23. februar 2012. 
  26. ^ a b «Dronning Eufemias Gate - Barcode» (norsk). SJ. Besøkt 23. februar 2012. 
  27. ^ a b «Barcode B10.1» (engelsk). Snøhetta. Besøkt 29. februar 2012. 
  28. ^ «DnB Nor hus B» (engelsk). Emporis. Besøkt 26. februar 2012. 
  29. ^ Andreas Slettholm (22. februar 2012). «– Råflotte bygg» (norsk). Aftenposten. Besøkt 23. februar 2012. 
  30. ^ Arkitektonisk hovedgrep Visma / OSU. Besøkt 23. februar 2012 kl. 13:05
  31. ^ MAD about Barcode Besøkt 23. februar 2012 kl. 12:28

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Oslo kommune, eiere og utbyggere
Offentlig debatt
Andre

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bjørvika Barcode – bilder, video eller lyd