Fjordbyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Fjordbyen

Fjordbyen er ifølge Oslo kommune selv: et prosjekt hvor Oslo kommune skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. En stor del av arealene som i dag benyttes til havnevirksomhet vil bli utviklet til andre formål. På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning.

Kort sagt skal mange av områdene (opprinnelig 13 delområder totalt, se kart) ut mot Oslofjorden pusses opp. Mottoet var Fra Bygdøy til Ormøy. Imidlertid måtte områdene sør for Grønlia heller forbli permanent havn, siden man ut i prosessen fant ut man måtte ha havneaktivitet et sted. Totalt skal det komme ca. 9.000 nye boliger (som får ca. 18.000 innbyggere) og 42.000 arbeidsplasser i tillegg til kulturinstitusjoner, shopping, parker, havnepromenade og et vidt spekter av publikumsattraksjoner. Langs sjøfronten fra Frognerkilen i vest til Alnas i utløp i øst vil den planlagte Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008, gi sammenhengende tilgang til fjorden.

Fjordbyens delområder[rediger | rediger kilde]

Dagens Filipstad
Tjuvholmen
Aker Brygge
Pipervika
Bjørvika
Kart over Oslos brygger, 1936
Deler av Sydhavna

Delområdene som inngår i planleggingen av Fjordbyen er fra vest til sør-øst:

Filipstad[rediger | rediger kilde]

Filipstad skal byutvikles, men fergeterminalen vil fortsatt bestå. Fjordbyplanen legger til rette for bygging av inntil 450 000 kvadratmeter BRA med en boligandel på 50 %, noe som vil kunne gi opp mot 2 200 boliger. Ellers vedtok Oslo bystyre at det på Filipstad skal anlegges en fjordpark på minst 50 dekar og at denne parken inngår i totalt 100 dekar park/friområder/grøntområder.

Grunneiere på Filipstad-området er bl.a. Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ROM Eiendom AS og Jernbaneverket, i tillegg til Statens vegvesen som eier av veianlegget E18. Arealet er på ca. 320 dekar, som f.eks. tilsvarer 45 fotballbaner.

Tjuvholmen[rediger | rediger kilde]

Tjuvholmen nærmer seg i 2013 sluttfasen av utbyggingen som et byutviklingsprosjekt med blandet formål, og strøket har leiligheter, kontorer og butikker/restauranter langs gateplan. I tillegg åpnet Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen for publikum i 2012 . Ansvarlig for utbyggingen er Selvaag Gruppen og Aspelin-Ramm.

Aker Brygge og Vestbanen[rediger | rediger kilde]

Aker brygge ble transformert på 1980-tallet og tidlig 90-tallet. Her blir endringene små, men Vestbanen vil bli bygget om, og brukt til et kulturformål. I slutten av mai 2008 ble det klart at Nasjonalgalleriet (eid av Staten) skal flytte inn på Vestbanetomta. Da hadde man planlagt mye frem og tilbake i over åtte år.

Rådhusplassen og Pipervika[rediger | rediger kilde]

Pipervika / Rådhusplassen får ingen endringer. De store endringene fant sted her på 60-tallet, da den gamle bebyggelsen (som ble ansett som slum) ble totalt fjernet og rådhuset ble bygget.

Akershusstranda og Vippetangen[rediger | rediger kilde]

Med tanke på Vippetangen sees det på muligheter, uten at det er skissert de veldig store forandringene. Det samme gjelder for Akershusstranda. Ingen større bygg reises. Dette bl.a. av hensyn til Akershus festning som nasjonalt kulturminne.

Bjørvika[rediger | rediger kilde]

Bjørvika får store endringer. Det som skjer / har skjedd er bl.a:

  • E18 skal legges i senketunnel gjennom Bjørvika fra Havnelageret til Sørenga. Ferdigstilles mellom 2010 og 2012.
  • Dette frigjør plass som skal brukes til:

Sør for Dronning Eufemias gate:

Nord for Dronning Eufemias gate:

  • På nordsiden av veien skal det være 12 høye bygninger. Opera-hotell er allerede ferdigbygget
  • Oslo S skal forandres fullstendig. Alt bortsett fra skinne/perrong infrastrukturen skal rives, og et helt nytt kompleks bygges. Målet er å bli Europas mest moderne sentralstasjon.[1]

Sørenga, Loenga og Grønlia[rediger | rediger kilde]

Sørengautstikkeren består nå av containere o.l. Disse skal vekk, i stedet skal det komme bygninger, hvorav 90 % skal være boliger. Grønlia blir en del av dette. Fjordbyplanen står uavhengig av reguleringsplanen for Bjørvika.

Loenga-området ligger nær Sørenga og kan knyttes til disse. Dette krever dog noe omlegging av jernbanen, og man vil ikke gjøre noe med området før dette skjer. Området benyttes i dag mye av NSB, og har også mye trafikal forurensing.

Området like sør for Grønlia omtales i Fjordbyplanen som «Alnas utløp». Dette blir nye Fjordbyens endepunkt for havnepromenaden og menneskelig aktivitet. På andre siden begynner nemlig containerhavna, eller «havnebyen» Oslo.

Kongshavn, Sjursøya, Ormsund og Bekkelaget[rediger | rediger kilde]

Disse var opprinnelig tenkt å ha noe bolig/kontor/næring/kultur som resten av Fjordbyen, men endte opp med å bare få containerhavner og tankanlegg. Grunnen var rett og slett at det ikke var så mange andre steder å ha containerne, og etterspørselen etter plass økte da man fraflyttet Filipstad, Tjuvholmen og Bjørvika.

I Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret 27. februar 2008 står følgende: «Fra og med Kongshavn og sørover til Ormsund vil en av Norges største godsterminaler ligge, og dette temaet avklares i et eget planarbeid.»

Sydhavna er nå fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnaelvas utløp, Sjursøya (Østlandets viktigste oljeterminal, samt har tørrbulk), Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia.

I august 2009 vedtok bystyret ny reguleringsplan som sier at Sydhavna er Oslos permanente havn. Det ble også uttalt: «Området skal i åra som kommer utvikles som Oslos permanente havn. Det blir ingen byutvikling med boliger i området. Ormsund kan trolig utvikles med noe byutviklingsinnslag. Dette avklares i eget planarbeid.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dn.no/eiendom/naering/article1406272.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fjordbyen – bilder, video eller lyd