Fjordbyen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjordbyen er i følge Oslo kommune selv: et prosjekt hvor Oslo kommune skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. En stor del av arealene som i dag benyttes til havnevirksomhet vil bli utviklet til andre formål. På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning.
Kort sagt skal mange av områdene (13 delområder totalt, se kart) ut mot Oslofjorden pusses opp. Mottoet er: Fra Bygdøy til Ormøy.
Innhold |
[rediger] Fjordbyens delområder
Delområdene som inngår i planleggingen av Fjordbyen er fra vest til sør-øst:
[rediger] Filipstad
Filipstad skal byutvikles, men fergeterminalen vil fortsatt bestå. Fjordbyplanen legger til rette for bygging av inntil 450 000 kvadratmeter BRA med en boligandel på 50 %, noe som vil kunne gi opp mot 2 200 boliger. Ellers vedtok Oslo bystyre at det på Filipstad skal anlegges en fjordpark på minst 50 dekar og at denne parken inngår i totalt 100 dekar park/friområder/grøntområder. Grunneiere på Filipstad-området er bl.a. Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ROM Eiendom AS og Jernbaneverket, i tillegg til Statens vegvesen som eier av veianlegget E18. Arealet er på ca. 320 dekar, som f.eks. tilsvarer 45 fotballbaner.
[rediger] Tjuvholmen
Tjuvholmen er medio 2008 godt i gang som et byutviklingsprosjekt med blandet formål, og strøket har leiligheter, kontorer og butikker/resturanter langs gateplan. I tillegg vil en 9 hektar stor offentlig park med kunstmuseum bli bygget i kommende byggetrinn. Tjuvholmen kan stå ferdig i 2011/2012. Ansvarlig for utbyggingen er Selvaag Gruppen og Aspelin-Ramm.
[rediger] Aker Brygge og Vestbanen
Aker brygge ble transformert på 1980-tallet og tidlig 90-tallet. Her blir endringene små, men Vestbanen vil bli bygget om, og brukt til et kulturformål. I slutten av mai 2008 ble det klart at Nasjonalgalleriet (eid av Staten) skal flytte inn på Vestbanetomta. Da hadde man planlagt mye frem og tilbake i over åtte år.
[rediger] Rådhusplassen og Pipervika
Pipervika / Rådhusplassen får ingen endringer. De store endringene fant sted her på 60-tallet, da den gamle bebyggelsen (som ble ansett som slum) ble totalt fjernet og rådhuset ble bygget.
[rediger] Akershusstranda og Vippetangen
Med tanke på Vippetangen sees det på muligheter, uten at det er skissert de veldig store forandringene. Det samme gjelder for Akershusstranda. Ingen større bygg reises. Dette bl.a. av hensyn til Akershus festning som nasjonalt kulturminne.
[rediger] Bjørvika
Bjørvika får store endringer. Det som skjer / har skjedd er bl.a:
- E18 skal legges i senketunnel gjennom Bjørvika fra Havnelageret til Sørenga. Ferdigstilles mellom 2010 og 2012.
- Dette frigjør plass som skal brukes til:
- Diverse bygninger og torg/møteplasser rundt disse
- En bred hovedgate: Dronning Eufemias gate (tilsvarer dagens Bispegata mellom Strandgata og Sørenggata), som i flg. ambisjonene for Bjørvika skal kollektivbetjenes av buss og trikk
Sør for Dronning Eufemias gate:
- Operahuset i Oslo, åpnet 12. april 2008.
- 28. mai 2008, ble det klart at Munch-museet, Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek skal flyttes til Bjørvika, i nærhet til operaen.
Nord for Dronning Eufemias gate:
- På nordsiden av veien skal det være 12 høye bygninger. Opera-hotell er allerede ferdigbygget
- Oslo S skal forandres fullstendig. Alt bortsett fra skinne/perrong infrastrukturen skal rives, og et helt nytt kompleks bygges. Målet er å bli Europas mest moderne sentralstasjon.[1]
- Over skinnegangen på Oslo S og nord for sporområdet ønsker KLP å bygge Norges høyeste bygning.[2]
[rediger] Sørenga, Loenga og Grønlia
Sørengautstikkeren består nå av containere o.l. Disse skal vekk, i stedet skal det komme bygninger, hvorav 90 % skal være boliger. Grønlia blir en del av dette. Fjordbyplanen står uavhengig av reguleringsplanen for Bjørvika.
Loenga-området ligger nærme Sørenga og kan knyttes til disse. Dette krever dog noe omlegging av jernbanen, og man vil ikke gjøre noe med området før dette skjer. Området benyttes i dag mye av NSB, og har også mye trafikal foruresning.
Området like sør for Grønlia omtales i Fjordbyplanen som «Alnas utløp». Dette blir nye" Fjordbyens endepunkt for havnepromenaden og menneskelig aktivitet. På andre siden begynner nemlig containerhavna, eller "havnebyen" Oslo.
[rediger] Kongshavn, Sjursøya, Ormsund og Bekkelaget
Disse var opprinnlig tenkt å ha noe bolig/kontor/næring/kultur som resten av Fjordbyen, men endte opp med å bare få containerhavner og tankanlegg. Grunnen var rett og slett at det ikke var så mange andre steder å ha containerne, og etterspørselen etter plass økte da man fraflyttet Filipstad, Tjuvholmen og Bjørvika.
I Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret 27. februar 2008 står følgende: «Fra og med Kongshavn og sørover til Ormsund vil en av Norges største godsterminaler ligge, og dette temaet avklares i et eget planarbeid.»
[rediger] Referanser
- ^ http://www.dn.no/eiendom/naering/article1406272.ece
- ^ http://www.dn.no/eiendom/naering/article1416649.ece?jgo=c1_re_right_7&WT.svl=article_image
[rediger] Eksterne lenker
- Offisiell nettside for Fjordbyen Oslo
- Den vedtatte fjordbyplanen - Oslo bystyre vedtok Fjordbyplanen 27. februar 2008, her er den i PDF-format.
Strøk fra vest mot øst : Fillipstad • Tjuvholmen • Aker Brygge • Rådhusplassen • Pipervika • Vippetangen • Bjørvika • Sørengautstikkeren • Grønlia
Prosjekter med tilknytning : Sydhavna • Fjordbanen
