Benjamin Wegner Nørregaard
| Benjamin Wegner Nørregaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. okt. 1861 Kristiansand | ||
| Død | 24. apr. 1935 (73 år) Asker | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, diplomat, skribent, ingeniør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Benjamin Wegner Nørregaard (født 3. oktober 1861 i Kristiansand, død 24. april 1935 i Asker) var en norsk journalist, forfatter, offiser, jernbaneingeniør og internasjonalt kjent krigskorrespondent for Daily Mail og flere skandinaviske aviser. Han virket i Kina bl.a. som jernbaneingeniør og senere som arbeidsminister i den provisoriske militærregjering i Tientsin under bokseropprøret. Nørregaard utgav flere bøker med krigsreportasje fra Øst-Asia, som høstet stor anerkjennelse.[1][2][3][4]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av oberst og tidligere adjutant for kong Karl IV Hans Jacob Nørregaard og Sophie Elisabeth Dorothea Wegner. Hans mor var datter av industriherren Benjamin Wegner og Henriette Seyler, og han var bror til høyesterettsadvokat Harald Nørregaard og til vinhandler og konsul i Tarragona Ludvig Nørregaard. Hans far var fetter til maleren Asta Nørregaard.
Han ble gift med Wilhelmine Nysom født Sissenère i 1898. Hun var tidligere gift med statsråd og senere generaldirektør for Norges Statsbaner Hans Nysom. Han hadde ingen barn.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Militær karrière i Norge[rediger | rediger kilde]
Benjamin Wegner Nørregaard begynte å studere ved Krigsskolen i 1876 og ble uteksaminert som offiser i 1881. Han tok deretter eksamen ved Den militære høyskole i 1886, ble kaptein i Feltartilleriet i 1894 og tjenestegjorde ved 1. feltartillerikorps. Han fikk Norsk Militært Tidsskrifts prismedalje i sølv i 1883.[5]
Virke i Kina[rediger | rediger kilde]
Benjamin Wegner Nørregaard har blitt beskrevet som en eventyrer.[6] I 1895 forlot han Norge uten tillatelse av sine militære overordnede, og ble derfor i 1896 dømt in absentia til avskjed av en stabskrigsrett og samme år av Norges Høyesterett.
Han oppholdt seg de følgende årene i Øst-Asia under delvis svært urolige forhold. Fra 1896 til 1900 arbeidet han som jernbaneingeniør for de keiserlige kinesiske jernbaner. Da bokseropprøret brøt ut ble han angrepet og såret, og hans hus ble jevnet med jorden av opprørerne. I 1900 ble han utnevnt av de allierte til arbeidsminister i den provisoriske militærregjering i Tientsin (Tientsin Provisional Government), en stilling han hadde fra 1900 til 1902. Regjeringen styrte storbyen og provinsen Tientsin, Qinghai, Ningbo og noen andre regioner med åtte underliggende myndighetsorganisasjoner. Nørregaard var også arkitekt for det monumentale regjeringsbygget som ble hastig oppført i Tientsin av militærregjeringen, men som senere viste seg å ha strukturelle svakheter.[7]
Journalistisk virke[rediger | rediger kilde]
Han ble internasjonalt kjent som krigskorrespondent for Daily Mail under den japansk-russiske krig fra 1904 til 1905, og under Balkankrigen i 1912 for samme avis. Bl.a. dekket han beleiringen av Port Arthur, som han opplevde på nært hold. Han utgav bøkene Port Arthurs beleiring (1905) og Krig (1908) om bokseropprøret, som var «skrevet med stort journalistisk talent».[6] Fra 1906 til 1908 oppholdt han seg i St. Petersburg som korrespondent for Morgenbladet og den danske avisen Vort Land, og gav en levende skildring av den revolusjonære uro i Russland. I 1909 bosatte han seg i Berlin som korrespondent for Morgenbladet, og ble samme år i tillegg utnevnt til hemmelig presseutsending til Berlin og Paris for Utenriksdepartementet, en stilling han hadde frem til 1911.[6] Fra 1911 arbeidet han som utenriksmedarbeider for Morgenbladet. Under verdenskrigen var han «i første række blandt de pressemænd som i de neutrale land kommenterte krigsbegivenhetene».[8] Han skrev også for den svenske avisen Dagens Nyheter. I tillegg til utenrikspolitikk og krig skrev han om mat, ofte under pseudonymet «Kaspersen». I Morgenbladets nekrolog het det at «han bevarte overalt den sanne journalistiske evne til blandt megen malurt å finne den dråpe honning som gjør den virkelige avisleser glad».[9]
I 1912-utgaven av årboken Humør finnes en humoreske med tittelen «Sørensen» der forfatteren er oppgitt som B.W. Nørregaard. Denne historien handler om et møte mellom to menn i en togkupe på vei «med formiddagstoget fra Kjøbenhavn til Berlin». Jeg-personen er en nordmann som forsøker å fordype seg i sitt engelske tidsskrift, men blir involvert i en samtale med sin lille troskyldige, danske sidemann, som er skolelærer i Odense og heter Victor Emmanuel Sørensen.
Nørregaard blir nevnt som militær- og utenrikspolitisk kommentator i Morgenbladet i romanen Lillelord av Johan Borgen.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Norsk Militært Tidsskrifts prismedalje i sølv, 1883
- Tientsins erindringsmedalje i gull
- Japansk krigsmedalje
- M.fl.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Benjamin Wegner Nørregaard, Port Arthurs beleiring, Aschehoug forlag, Kristiania, 1905, 256 sider, illustrert med foldeplansjer, kart, forfatterportrett. Også utkommet på engelsk (The Great Siege: The Investment and Fall of Port Arthur, Methuen Publishing, 1906) og tysk (Die Belagerung von Port Arthur, Dieterich'sche Verlagsbuchhandlung, 1906).
- Benjamin Wegner Nørregaard, Krig: Skildringer og Oplevelser, Aschehoug forlag, Kristiania, 1908, 168 sider.
- B.W.Nørregaard, Sørensen, humoreske trykket i 1912-utgaven av årboken Humør.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nørregaard, Benjamin Wegner», Store norske leksikon
- ^ «Nørregaard, Benjamin Wegner», Norsk biografisk leksikon, bd. 10, 1949, s. 299–301
- ^ «Nørregaard, Benjamin Wegner», Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bd. XVIII, s. 356
- ^ «Nørregaard, Benjamin Wegner», Hvem er hvem?, Aschehoug, 1912
- ^ Norsk Militært Tidsskrifts prismedalje Arkivert 26. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ^ a b c Omang, Reidar (1959), Norsk utenrikstjeneste II: Stormfulle tider 1913–28. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 52.
- ^ P.C. Hansson, Femogtyve år i midtens rike : erindringer, Oslo, Aschehoug, 1947
- ^ Aftenposten aften 2. oktober 1926 s. 2 [Kaptein Benjamin Wegner Nørregaard, den bekjendte krigskorrespondent og journalist fylder imorgen 65 aar. »Men ingen kan se det paa'n«, som det heter i visen, for han har fremdeles den samme ungdommelige, elegante holdning og den samme lette, slentrende gang, som han altid har hat. Benjamin Nørregaard har gjort sig særlig bekjendt ved sine brilliante skildringer fra Østasien. Først om bokseroprøret i 1900, da han en tid var ansat i den provisoriske militærregjerings tjeneste. Og senere om den forfærdelige kamp mellem russer og japaner, da han var »Daily Mail«s korrespondent og bl. a. fulgte Port Arthurs beleiring. Og nu sist udmerket han sig som krigskorrespondent under verdenskrigen. Hans navn kom derved i første række blandt de pressemænd som i de neutrale land kommenterte krigsbegivenhetene.]
- ^ Morgenbladet, 27. april 1935