Avalonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått i nord og Avalonia i grått over England-Nederland. Linjen STZ - TTZ angir kollisjonssonen med Baltica i øvre ordovicium, for omlag 450 millioner år siden.
Kart som viser landene som har vært en del av Avalonia-kontinentet.

Avalonia er navnet på det tidligere kontinentet som omfatter dagens England, Wales, sørlige Irland, Nederland, nordlige Belgia og nordlige Tyskland. Det omfatter også østkysten av USA og Canada opp til Newfoundland. Kontinentet har sitt navn etter halvøya Avalon ved Newfoundland.

Avalonia var et vulkansk mikrokontinent, kanskje en terran, på kanten av Pannotia i kambriumtiden. Kontinentet ble dannet av vulkansk lava fra 730 millioner år siden og frem til 570 millioner år siden.[1] Antakelig ble terranet bygget opp på klassisk vulkansk vis over en subduksjonssone hvor havbunnsskorpe sank ned under Pannotia-kontinentet.[2]

Pannotia drev nordover og løste seg opp i kambriumtiden, og østsiden av Avalonia støtte sammen med Baltica (Skandinavia) i sen ordovicium og tidlig silur for omlag 450 millioner år siden. De to kontinentene lå på denne tiden på omtrent 30-60° sørlig bredde. I sen silur og tidlig devon kolliderte Avalonia også med Laurentia (Nord-Amerika) for ca. 415 millioner år siden. På den tiden lå England på ca. 30° S og Newfoundland omkring 45° S. Kollisjonen skjedde parallelt med Laurentias kollisjon mot Baltica, og de tre kontinentenes marginer gjennomgikk den kaledonske fjellkjedefolding.

Den neste kollisjonen skjedde i karbon-perm for 320-280 millioner år siden, med det lille kontinentet Armorica (Frankrike, Iberiske halvøy). Dette kontinentet hadde slitt seg løs fra Pannotia og støtte nå sammen med Avalonia og ble en del av Euramerika-kontinentet («Old Red Continent»). Den iberiske halvøy var da snudd opp-ned i forhold til dagens posisjon, og kollisjonssonen ses i fjellområdene i det nordlige Marokko og sørlige Andalucia.

Til sist kolliderte Avalonia med selve Gondwanaland i karbon, som resulterte i den herkyniske fjellkjedefolding langs den Rheno-hyrkeniske sonen. Den belgiske delen av Avalonia-kontinentet var ei øy i karbon-perioden, og inneholder store mengder kull fra denne perioden. Fra 250 millioner år siden, i sen perm og trias, befant Avalonia seg midt inne i det nye superkontinentet Pangea, og da dette ble delt i to ble de to halvdelene av Avalonia separert av Atlanterhavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodcock, N. & Strachan, R., eds, (2000) Geological History of Britain and Ireland, Blackwell, pp 127-139
  2. ^ Virtual Explorer