Den herkyniske fjellkjedefolding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geologisk kart over Nord-Europa, med den herkyniske fjellkjedefolding vist i blått. Linjen RHS angir den sentrale kollisjonssonen mellom Avalonia og Euramerika for omlag 300 millioner år siden.

Den herkynske fjellkjedefolding, også kjent som den varisciske orogonese, var en geologisk episode av fjellkjededannelse i perioden karbon-perm for 320-250 millioner år siden. En kontinental kollisjon mellom Euramerika (Laurasia) og Gondwana førte da til dannelse av superkontinentet Pangea.

Fjellkjedefoldingen skapte de mellomeuropeiske fjellområdene Ardennene, Taunus, Eifel, Bergisches Land, Harz og Erzgebirge, samt det Bøhmiske høyland. Videre østover er Karpatene resultatet av kollisjonen mellom Gondwana og det østligere Baltica-segmentet av Euramerika/Laurasia.

Det er også en mulig variscisk fjellkjededanning langt sør på Svalbard, nærmere bestemt Torell Land øst for Van Keulenfjorden. Spitsbergen lå klemt mellom Laurentia (Øst-Grønland) og Siberia, og ble formet av både den kaledonske fjellkjedefolding og den herkyniske (varisciske).[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet variscisk kommer fra det latinske middelaldernavnet for distriktet Variscia, hjemsted for en tysk stamme, Varisci, og ble innført i 1880 av geologen Eduard Suess. Variscitt, et sjeldent grønt mineral funnet i regionen og først oppdaget i Vogtland distriktet i Sachsen i Tyskland, som er i det Varisciske belte, har samme etymologi. Herkynisk derimot, kommer fra Harz-fjellene i Tyskland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krzyscztof Birkenmajer, Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics – Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol 24, 1975, side 15.