Asbjørn Krogtoft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Asbjørn Sverre Krogtoft
Født 13. august 1948
Bø i Vesterålen
Yrke Musiker, produsent, komponist
Nasjonalitet Norge Norge
Kallenavn ASA, Asanova.no
Sjanger Rock, pop, visesang
Instrument Vokal, gitar
Nettsted http://www.asanova.no/
Tidligere band
1-2-6
Taboo
The Clan
Lasa
Popol Ace

Asbjørn Sverre Krogtoft (født 13. august 1948 i Bø i Vesterålen) er en norsk popartist, visesanger og komponist og produsent, mest kjent under artistnavnet «ASA». Han er kjent for en av de mest populære og anerkjente komposisjoner innenfor norsk pop/rock, «Graveyard Paradise». ASA var frontfigur i gruppene 1-2-6 og Taboo før han fortsatte platekarrieren som soloartist. I 1969 hadde han stor suksess med singlen «Rekkene». Året etter tok han fatt på sin utdannelse ved Narvik ingeniørhøgskole.[1]

«Graveyard Paradise» og supergruppe[rediger | rediger kilde]

ASA ble først kjent gjennom popgruppa 1-2-6 og singelen «Graveyard Paradise», som raste inn på hitlistene i august 1967. Dernest dannet han rockegruppa Taboo, som fikk en forholdsvis kort karriere. De rakk likevel å spille inn et par singelplater. Like før gruppa ble oppløst kom Sverre Kjelsberg fra The Pussycats og Arne Schulze fra The Quivers (og senere Popol Ace) inn som medlemmer av Taboo.

Etter dette forsøkte ASA seg med en ny gruppe The Clan, hvor både Sverre Kjelsberg og Ottar Aasegg var med, men det eneste de fikk ut av samarbeidet var å øve noen uker på ei hytte nord for Hamar og gjøre én spillejobb før gruppa ble oppløst.

Tiden etter 1-2-6 og Taboo[rediger | rediger kilde]

I 1968 dukket ASA opp som visesanger. Om ikke «Fly lille fugl» ble noen suksess, så gikk det langt bedre med oppfølgeren «Rekkene» (1969). Sangen ble flittig spilt på radio.

ASA kom med sitt første soloalbum Utopia i 1970, dette var et konseptalbum om en fantasifigur, kong Asa, og dennes opplevelser etter å ha blitt forvist fra jorden til stedet som ikke finnes; Utopia. Til å binde sammen sangene skrev han en monolog i åtte deler som ble lest av Odd Grythe. Musikken ble fremført i sparsomme arrangementer med orgel som bærende instrument. Mye spilt fra denne platen var «Klovnen og de vise menn». Asas popularitet i 19691970 gjorde at RCA ga ut samleplaten August og våren, med innspillinger av 1-2-6, Taboo og Asas solokarriere. Hans siste LP for RCA ble Mosaikk. Denne platen inneholdt en sang hvor han best viste sin takknemlighet til sin inspirator Bob Dylan; «Bobby, You’re Not Allowed To Die». Mye av teksten var sydd sammen av strofer og titler hentet fra Dylans sanger. Arve Sigvaldsen var produsent på samtlige av Asas utgivelser på RCA.

Tidlig på 70-tallet dro Krogtoft til Trondheim, hvor han tok høyskoleutdannelse i elektronikk og lydteknikk. Han spilte samtidig i forskjellige grupper, deriblant Cimarron, som han laget en plate sammen med, og i 1975 kom soloplaten Brocade. Denne viste en mer innfløkt artist, med tekster som bar preg av Asas interesse for surrealisme. Produsent var Ola Johansen, mens Pete Knutsen var den bærende bjelken i backingbandet. Asa flyttet til Oslo i 1976. Her ble han lydtekniker i Talent Studio, hvor han jobbet som produsent og låtskriver for en rekke artister, blant annet Lillian Askeland. Asa fikk også jobben som vokalist i Popol Ace etter Jahn Teigen, og lagde albumet Curly Sounds med dem i 1977. I Talent Studio ble han også kjent med Lars Børke, som han dannet duoen Lasa med. De lagde to plater sammen før Krogtoft flyttet tilbake til Bodø i 1980. Hans første soloplata lagd i hjembyen fikk den treffende tittelen Snu pulken. Tittelkuttet var et kraftig oppgjør med hovedstaden.[1]

Tilbaketrekningen fra musikken[rediger | rediger kilde]

I 1983 trakk Asa seg tilbake fra musikken og tok seg jobb i Televerket. I 19901991 tok han seg likevel tid til å være delaktig i en gjenforening av 1-2-6. Bandet spilte inn fem låter, deriblant en nyinnspilling av «Graveyard Paradise» med undertittelen «Edens kirkegård». Den nye versjonen var en kombinasjon av både norsk og engelsk tekst. Denne ble utgitt som single i 1990. Baksiden var «Våren –65», der ASA gjenfortalte historien om de fire ungguttene fra Bodø som satset alt for musikken. Fire av de fem innspillingene som det gjenforente 1-2-6 gjorde i 1990, ble funnet gode nok for den samlealbumet One Two Six, som ble utgitt i 1995. Denne ble utgitt i anledning 30 årsjubileet for dannelsen av 1-2-6. Foruten deres eneste LP Curtains Falling, inneholder CDen gruppas singelplater, flere tidligere uutgitte spor og fire låter av Taboo.

ASA tok opp tråden igjen som singer/songwriter i 2007 og ga ut EPen TerraPi under pseudonymet "asanova.no".[2] I januar 2008 spilte han sammen med Taboo i Bodø, Fauske og Mo i Rana med et repertoar bestående av både gamle og nye låter signert såvel Willy Andersen som Asa selv. Året etter gikk gruppa i Hønsehuset Lydstudio i Bodø og spilte inn 11 låter, blant annet «Antarctica». CDen fikk navnet Reborn og ble utgitt 29. januar 2010.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Solosingler[rediger | rediger kilde]

  • Kvinne i sort/Atter like blek (Whiter shade of pale) - RCA NA 1325 (1967)
  • Fly lille fugl/Kjære Mona Lisa - RCA NA 1344 (1968)
  • Rekkene/Den gamle manns tale - RCA NA 1360 (1969)
  • Klovnen og de vise menn/Norsk gudevise - RCA NA 1370 (1970)
  • Den tredje verdensfred/Kvartal 33 - RCA NA 1376 (1970)
  • Vakre Vera/Lunch - RCA NA 1385 (1971)

LASA[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Mary Had a Little Lamb/Morning Sun (1977)
  • Signorina (1978)
  • Let's Do It/Summer Song (1979)

1-2-6[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Veto/Little You (1967)
  • Graveyard Paradis/Wake Up Johnny RCA NA 1318 (1967)
  • Who's Been Sleeping in My Bed'/I'm Jokin' RCA NA 1326 (1967)
  • Graveyard Paradise/We're Too Young (1967)
  • Curtains Falling/We're Too Young (1967)
  • Elisabeth/Today (1967)
  • 126/I'm Poisoned (1968)
  • Edens kirkegård/Våren 65 (1990)
  • Graveyard Paradise (1995)

Taboo[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Queen of Spades/Fonebone Street (1968)
  • Vampire Tango/You're My Friend (1968)

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Life-Lines. POP-Revyen nr. 27. Onsdag 8. november 1967, s. 12.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]