Cimarron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cimarron
Nasjonalitet USA
Sjanger Westerndrama
Regissør Wesley Ruggles
Produsent William LeBaron
Manus Howard Estabrook
Medvirkende Richard Dix
Irene Dunne
Estelle Taylor
Roscoe Ates
Musikk Max Steiner
Sjeffotograf Edward Cronjager
Klipp William Hamilton
Filmselskap RKO Pictures
Utgitt 9. februar 1931 (1931-02-09) (USA)
Lengde 131 min
Aldersgrense Alle (1931) (klippet)
Budsjett $1,5 millioner
IMDb-profil
Medietilsynet
Rushet mot Oklahoma på 1890-tallet (bildet er fra 1893). Denne hendelsen skulle bli en sentral del i filmen

Cimarron er en Oscar-belønnet amerikansk western- og dramafilm fra 1931 regissert av Wesley Ruggles. Hovedrollene spilles av Richard Dix og Irene Dunne. Den er basert på Edna Ferbers roman med samme navn fra 1929. Filmen ble belønnet med tre Oscar, inkludert for Beste film.

I 1960 kom en nyinnspilling av Anthony Mann og med Glenn Ford i hovedrollen. Også denne fikk tittelen Cimarron.

Handling[rediger | rediger kilde]

Oklahoma 1889: Redaktør og sakfører Yancey Cravat er blant de første nybyggere i byen Osage i Oklahoma. Han er en edelt tenkende eventyrer som grunnlegger byens første avis og legger det første grunnlag for lov og rett i byen. Men han kan ikke leve mere enn 5 år på et sted og da nye territorier legges ut reiser han, mens hans hustru Sabra blir sittende igjen med avisen som hun fortsetter. Han er borte i 5 år og kommer så tilbake, men forsvinner igjen. I tiden etter blir Sabra valgt til medlem av kongressen – og på en inspeksjon av Oklahomas oljekilder skjer en ulykke. En gammel mann forhindrer ved sitt heltemot at ulykken får større omfang, men såres selv dødelig. Det viser seg å være er Yancey Cravat. Han dør tilslutt i sin hustrus armer.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmkritikerne

Cimarron har fått 50% på Rotten Tomatoes.[1] Aftenbladet rangerte den i 2010 som den nest beste Oscarvinneren fra 1930-tallet.[2]

Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «Første halvdel forteller hvordan Vesten ble «vunnet», andre halvdel hvor kjedelig det ble etterpå. Liberal og feministisk. Scenen hvor landokkupantene stormer inn over indianerterritoriet er ufattelig godt laget.».[2]

Innspilling

Filmens berømte «land rush scene» ble innspilt ved Jasmin Quinn Ranch i nærheten av Bakersfield, California. Så mye som 47 kameraer skal har blitt benyttet under denne scenen og 5000 statister skal ha deltatt.[3]

Priser

Den ble i 1931 tildelt tre Oscar (beste film, beste art direction og beste manus basert på annet media). Den ble nominert til syv kategorier i alt. Den ble samme år tildelt æresmedaljen ved Photoplay Awards.[4]

Historisk bakgrunn

På 1800-tallet hadde ikke hvite nybyggere tillatelser til å slå seg ned i Indianerterritoriet i Oklahoma. Men på 1880- og 1890-årene ble dette løftet stadig brutt, ikke minst i forbindelse med Oklahoma Land Race i 1893, hvor cherokeenes område ble åpnet for hvite nybyggere.

Selve filmen skildrer indianere, svarte og jøder på en stereotyp måte og er i ettertid ansett som politisk ukorrekt, selv om den ble ansett som liberal i sin samtid. Den har imidlertid også enkelte progressive trekk, blant annet så skildres Sabra som en uavhengig kvinne som gjør politisk karriere. Noe som var uvanlig på den tiden.[5]

Visning i Norge

Den ble godkjent for visning i Norge av Statens Filmkontroll i 1930. En scene hvor en negergutt skytes ned ble klippet vekk.[6]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]