Antonio Guido Filipazzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Guido Filipazzi
Født8. okt. 1963[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Melzo[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1987–), diakon (1987–), katolsk biskop (2011–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2011–)
  • titulær erkebiskop (2011–)
  • apostolic nuncio to Indonesia (Indonesia, 2011–)
  • apostolic nuncio to Nigeria (Nigeria, 2017–)
  • Apostolic Nuncio to Poland (Polen, 2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet veddet pavelige universitet Sanctae Crucis
Pontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Stort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike
Våpenskjold
Antonio Guido Filipazzis våpenskjold
Antonio Guido Filipazzi på Commons

Antonio Guido Filipazzi (født 8. oktober 1963 i Melzo i provinsen Milano i Italia) er en italiensk katolsk erkebiskop og diplomat for Den Hellige Stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Antonio Filipazzi studerte fra 1982 teologi og filosofi ved Facoltà teologica dell’Italia settentrionale di Milano (Det teologiske fakultet for Norditalia).

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 10. oktober 1987 ble han presteviet av kardinal Giuseppe Siri for bispedømmet Ventimiglia-San Remo. I 1989 fikk han lisens i kirkerett fra Det romerske atheneum Santa Croce og i 1992 fra samme sted, som imens var blirr elevert til pavelig universitet, doktorgrad i kirkerett. Fra 1989 til 1990 var han kapellan ved katedralen Santa Maria Assunta i Ventimiglia og dosent for kirkerett ved det biskoppelige presteseminar «Pius XI» i Bordighera. Fra 1990 til 1992 studerte han ved det pavelige diplomatakademi i Roma.

Så var han til 1995 postert ved det apostoliske nuntiatur i Sri Lanka. Fra 1995 til 1998 var Filipazzi postert til Østerrike, og fra 1998 til 2003 til Tyskland. Årene 2002 og 2003 underviste han også ved presteseminaret «Redemptoris Mater» i Berlin. Fra 2003 var han i den romerske kurie ved Statssekreteriatet. Da var han blant annet medlem av Den hellige stols delegasjon til den italiensk-vatikanske felleskommisjon, opprettet for å utdype konkordatprofilene knyttet til den fri utøvelse av biskopens embeder og til de relaterte straffeprosessuelle spørsmål, fra 2004 til 2011.

Titulærerkebiskop, nuntius til Indonesia[rediger | rediger kilde]

Den 8. januar 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til titulærerkebiskop av Sutrium.[3] Paven selv bispeviet ham den 5. februar samme år i Peterskirken; medkonsekrerende var kardinaldekan Angelo Sodano og kardinalstaatssekretær Tarcisio Bertone S.D.B.

Den 23. mars samme år ble han apostolisk nuntius til Indonesia.[4] Han ble da med sine 47 år den på det tidspunkt yngste italienske biskop[5] og den yngste nuntius.[6][7]

I sin første preken holdt i dette verdens mest befolkede overveiende islamske land, hvor en anti-blasfemilov er i kraft som effektivt forbyr kritikk av islam,[8] inviterte han landets kristne minoritet til å forkynne Jesus Kristus i sine dagligliv.[9]

Før han offisielt tiltrådte sin neste tjeneste i Nigeria, bispeviet han biskopen av Manado, msgr. Benedictus Estephanus Rolly Untu, M.S.C.

Nuntius til Nigeria[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham den 26. april 2017 til apostolisk nuntius i Nigeria.[10] Den 24. oktober 2017 ble han i tillegg permanent observatør ved De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS).[11]

I Nigeria stod han overfor den vanskelige situasjon som meldte seg da de troende i bispedømmet Ahiara ikke ville anerkjenne pavens utnevnelse av Peter Ebere Okpaleke som deres biskop.[12][13] Etter en tid bad biskop Okpaleke og å bli løst fra Ahiara; paven innvilget dette og gjorde ham da til biskop av Ekwulobia, og kreerke ham i 2022 til kardinal.

I Nigeria bispeviet han tolv biskoper, mot én i Indonesia.

Nuntius til Polen[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham 8. august 2023 til nuntius til Polen.[14]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 136919952, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nomina di Nunzi Apostolici, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin 8. januar 2011.
  4. ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Indonesia, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin 23. mars 2011.
  5. ^ Cardinale, Gianni (12. april 2011). «Preti in fabbrica: "Siri, ha ragione lei"». Avvenire. 
  6. ^ Locatelli, Manuela (5. februar 2011). «Mons. Filipazzi, incardinato nella Diocesi di Ventimiglia – Sanremo, ordinato Vescovo dal Papa» (italiensk). Riviera24. 
  7. ^ Tucci, Claudio (5. februar 2011). «Il Papa ordina cinque nuovi vescovi: non fatevi piegare dalle mode». Il Sole 24 (italiensk). 
  8. ^ https://www.truenumbers.it/cristiani-perseguitati-nel-mondo/. 
  9. ^ https://www.ucanews.com/news/new-nuncio-greets-the-faithful/22552. 
  10. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Nigeria». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  11. ^ «Nomina dell’Osservatore Permanente presso la Comunità Economica degli Stati dell’Africa Occidentale». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  12. ^ https://www.gistmania.com/talk/topic,338270.0.html. 
  13. ^ https://www.vanguardngr.com/2017/07/okpaleke-pope-replies-recalcitrant-priests-ahiara/. 
  14. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Polonia». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. august 2023. Besøkt 8. august 2023. 
  15. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/filipaz.html, lest 20. august 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antonio_Guido_Filipazzi&oldid=23930567»