Antikythera-mekanismen
Antikythera-mekanismen er en artefakt fra oldtidens Hellas som antageligvis ble brukt for å forutsi sol- og måneformørkelser, og andre hendelser i verdensrommet. Innretningen er datert til ca. 87 f.Kr., og er kalt verdens første analoge datamaskin.
Mekanismen ble oppdaget i et skipsvrak utenfor den greske øya Antikythera, mellom Kythera og Kreta, i 1900 på en dybde på rundt 43 meter. Mange statuer og andre gjenstander ble hentet opp av dykkere. Skipet er datert til å ha sunket en gang mellom 87 f.Kr.-80 f.Kr. Det er mulig at Antikythera-mekanismen er enda eldre.[1][2]
Den 17. mai 1902 oppdaget arkeologen Spyridon Stais at en av steinstykkene som ble hentet opp hadde tannhjul innleiret. Den antikke mekanismen er lagd av bronse som er sterkt oksidert, på størrelse med en skoeske, og i lang tid ikke visste hva var. Den inneholder mer enn 30 tannhjul og dreieskiver og den er i dag delt i tre hovedstykker og noen mindre fragmenter. I tillegg er den fylt med greske inskripsjoner.
Mekanismen er en av de eldste kjente tannhjulsmekanismer. Den eldste er antagelig Den sørpekende hestevogn. Delene er små og kompleksiteten kan sammenlignes med et urverk fra 1700-tallet.[3] Den er laget i bronse og montert i en ramme av tre. Siden den ble oppdaget har den undret vitenskap- og teknologihistorikere.
Den teori for mekanismens funksjon som har fått størst aksept er at det viser hvordan mange av solsystemets legemer beveger seg i forhold til hverandre og bestemte stjerner (se artikkel om Jens Olsens Verdensur). Faktisk kan man blant annet se solens og månens vandring over dyrekretsen, og den egyptiske kalenders månedsnavn kan leses av. På dette tidspunkt kjente man til minst fem planeter foruten solen og månen. Mekanismen ble sannsynligvis drevet av et håndtak.
Den originale mekanismen er utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen i dennes bronsesamling sammen med en replika (etterligning). En annen replika finnes i det amerikanske komputermuseum i Bozeman, Montana. Professor Michael Edmunds fra Cardiff University, som har ledet den seneste studien av mekanismen har uttalt at «Denne innretningen er helt ekstraordinær, den eneste gjenstanden av sitt slag. Designen er vakker, astronomien helt korrekt.. Måten mekanismene er designet på, gir deg hakeslepp. Hvem det enn er som har laget dette, har gjort det ytterst godt.. med tanke på historisk verdi og hvor sjelden mekanismen er, anser jeg den som mer verdifull enn Mona Lisa.»[4][5]
Referanser[rediger]
- ^ New Scientist (29. juli 2009): World's first computer may be even older than thought
- ^ Ingeniøren/elektornik (31. juli 2009): Romersk erobring gør verdens ældste computer endnu ældre: «...Således mener Jones, at Antikythera må være skabt senest i starten af det andet århundrede f.v.t....»
- ^ Marchant, Jo (30. november 2006): «In search of lost time», Nature 444, 534-538: «...How can the capacity to build a machine so magnificent have passed through history with no obvious effects?...three-dimensional reconstructions of the fragments have turned up a new aspect of the mechanism that is both stunningly clever and directly linked to work by Hipparchus...»
- ^ Johnston, Ian (30. november 2006): "Device that let Greeks decode solar system". The Scotsman.
- ^ Sample, Ian (30. november 2006): The Guardian: «Mysteries of computer from 65BC are solved», The Guardian: «This device is extraordinary, the only thing of its kind, (...) The astronomy is exactly right ... in terms of historic and scarcity value, I have to regard this mechanism as being more valuable than the Mona Lisa.»
Eksterne lenker[rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Antikythera-mekanismen |
- Grønli, Kristin Straumsheim (8. august 2008): «Holdt styr på OL», Forskning.no
- Rossen, Eirik (10. desember 2010): «Oldtidens datavidunder i Lego», Digi.no
- Solbu, Erlend Lånke (5. april 2011): «Verdens eldste datamaskin» fortsetter å overraske, NRK, Vitenskap og teknologi
- YAAS-Yet Another Antikythera Simulator. A 3D Simulator in VRML
- Giovanni Pastore – The discovery of Archimedes' orrery
