Antikythera-mekanismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antikythera-mekanismen er en kompleks mekanisme, muligens et navigasjonsinstrument eller et astrolabium av omkring 32 tannhjul og plater med inskripsjoner. Gjenstanden ble funnet ved Antikythera i 1900, men er i dag utstilt i Aten.

Antikythera-mekanismen er en artefakt fra oldtidens Hellas som antageligvis ble brukt for å forutsi sol- og måneformørkelser, og andre hendelser i verdensrommet. Innretningen er datert til ca. 87 f.Kr., og er kalt verdens første analoge datamaskin.

Mekanismen ble oppdaget i et skipsvrak utenfor den greske øya Antikythera, mellom Kythera og Kreta, i 1900 på en dybde på rundt 43 meter. Mange statuer og andre gjenstander ble hentet opp av dykkere. Skipet er datert til å ha sunket en gang mellom 87 f.Kr.-80 f.Kr., men det er mulig at Antikythera-mekanismen er enda eldre.[1][2]

Den 17. mai 1902 oppdaget arkeologen Spyridon Stais at en av steinstykkene som ble hentet opp hadde tannhjul innleiret. Den antikke mekanismen er på størrelse med en skoeske, lagd av bronse (som er sterkt oksidert) og montert i en ramme av tre, og det var i lang tid uvisst hva gjenstanden var. Den inneholder mer enn 30 tannhjul og dreieskiver og den er i dag delt i tre hovedstykker og noen mindre fragmenter. I tillegg er den full av greske inskripsjoner.

Mekanismen er en av de eldste kjente tannhjulsmekanismene (aller eldste er trolig Den sørpekende hestevogn). Delene er små og kompleksiteten kan sammenlignes med et urverk fra 1700-tallet.[3] Siden den ble oppdaget har den forundret vitenskap- og teknologihistorikere.

Artefaktens mekaniske diagram.

Den mest anerkjente teorien for mekanismens funksjon er at den viser hvordan mange av solsystemets legemer beveger seg i forhold til hverandre og bestemte stjerner (se artikkelen om Jens Olsens Verdensur). Faktisk kan man blant annet se solens og månens vandring over dyrekretsen, og den egyptiske kalenderens månedsnavn kan leses av. På dette tidspunktet kjente man foruten solen og månen til minst fem planeter. Mekanismen ble sannsynligvis drevet av et håndtak.

Originalen står utstilt i det nasjonale arkeologiske museet i Athen sammen med en kopi. Flere kopier står utstilt andre steder, blant dem en i det amerikanske museet American Computer Museum i Bozeman i Montana. Professor Michael Edmunds fra Cardiff University, som ledet en studie av mekanismen i 2006, beskriver gjenstanden som både enestående, nøyaktig og korrekt, og sammenlikner verdien dens med maleriet Mona Lisa.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ New Scientist (29. juli 2009): World's first computer may be even older than thought
  2. ^ Ingeniøren/elektornik (31. juli 2009): Romersk erobring gør verdens ældste computer endnu ældre: «...Således mener Jones, at Antikythera må være skabt senest i starten af det andet århundrede f.v.t....»
  3. ^ Marchant, Jo (30. november 2006): «In search of lost time», Nature 444, 534-538: «...How can the capacity to build a machine so magnificent have passed through history with no obvious effects?...three-dimensional reconstructions of the fragments have turned up a new aspect of the mechanism that is both stunningly clever and directly linked to work by Hipparchus...»
  4. ^ Johnston, Ian (30. november 2006): "Device that let Greeks decode solar system". The Scotsman.
  5. ^ Sample, Ian (30. november 2006): The Guardian: «Mysteries of computer from 65BC are solved», The Guardian: «This device is extraordinary, the only thing of its kind, (...) The astronomy is exactly right ... in terms of historic and scarcity value, I have to regard this mechanism as being more valuable than the Mona Lisa.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]