Antarktikas historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdenskart datert 1531 som viser det foreløpig ukjente Terra Australis.

Antarktikas historie starter med tidlige vestlige teorier om et enormt kontinent, kjent som Terra Australis, antatt å eksistere langt sør på kloden. Begrepet Antarktis refererer til det motsatte av den arktiske sirkel og ble skapt av Marinus av Tyre i det andre århundret e.Kr.

Rundingen av Kapp det gode håp og Kapp Horn i det 15. og 16. århundret beviste at Terra Australis Incognita («ukjent sørlig land»), hvis det eksisterte, var et kontinent i seg selv. I 1773 krysset James Cook den antarktiske sirkel for første gang, men selv om han oppdaget øyer i nærheten, fikk han ikke øye på selve Antarktika.

I 1820 hevdet flere ekspedisjoner å ha vært den første til å ha sett Antarktika, med den russiske ekspedisjonen ledet av Fabian Gottlieb von Bellingshausen og Mikhail Lazarev som den første. Den første dokumenterte ilandstigningen på det antarktiske fastlandet ble foretatt litt over ett år senere, da ekspedisjonen til den amerikanske selfangeren John Davis sendte en båt med fangstfolk i land ved Hughes BayAntarktishalvøya.[1]

Den første norske ekspedisjonen til Antarktika ble ledet av kaptein Carl Anton Larsen ombord på barken «Jason» i 1892. I løpet av ekspedisjonen ble han den første til å oppdage fossiler i Antarktika, noe han mottok Back Grant fra Royal Geographical Society for. I desember 1893 ble han også den første personen til å stå på ski i Antarktika, hvor han også fikk Larsen isbrem oppkalt etter seg. Larsen er regnet som grunnleggeren av den antarktiske hvalfangstindustrien og etablerte hvalfangststasjonen GrytvikenSør-Georgia i 1904.

Da Nordpolen ble nådd i 1909, forsøkte flere ekspedisjoner å bli den første til å nå Sydpolen. Flere av ekspedisjonene endte opp med store skader og dødsfall. Nordmannen Roald Amundsen og hans Fram-ekspedisjon nådde til slutt Sydpolen i desember 1911, etter et dramatisk kappløp med briten Robert Falcon Scott.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Headland, Robert K. (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 132. ISBN 978-0-9550852-8-4.