«Jason»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Stella Polare» i isen 1899

«Jason» var en norsk selfangstskute på 495 brt som ble bygget ved Rødsverven (Framnæs Mek. Værksted i Sandefjord) i 1881.[1] Den var rigget som bark og hadde en mindre hjelpemotor. Skipet var finansiert av forretningsmannen Christen Christensen fra Sandefjord. Hun ble i 1899 solgt til Italia og omdøpt «Stella Polare».

«Jason»

I 1888 brakte «Jason» Fridtjof Nansen til Grønland i forbindelse med den første dokumenterte kryssingen av øya.[2]

I 1892/93 og 1893/94 ble «Jason» benyttet av Carl Anton Larsenhvalfangstekspedisjoner til Antarktis for Christensens selskap A/S Oceana for å kartlegge hval- og selforekomster.[3] «Jason» undersøkte i første rekke områdene rundt Sør-Georgia og øst for Antarktishalvøya og nådde 68°10' sørlig bredde, det sørligste punkt noen hadde seilt i dette området.[4] Den første ekspedisjonen var hovedsakelig interessert i fangst av retthval, men observerte bare blåhval, finnhval og knølhval. Disse artene hadde man ikke tilfredsstillende utstyr for å kunne fange. Det ble imidlertid tatt over 6000 pelssel, og året etter reiste man ned med fire skip og over hundre mann for å fange mer sel.[5]

Oberservasjonene fra «Jason»-ekspedisjonene ledet blant annet til at C. A. Larsen i 1904 etablerte hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia.

«Jason» ble i 1899 solgt til den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedeo, hertug av Abruzzi og omdøpt «Stella Polare». Luigi Amedeo ledet en nordpolekspedisjon, og fra Kristiania gikk ferden til Arkhangelsk, der «Stella Polare» ankret opp 30. juni 1899. En overvintringsleir ble etablert på Frans Josefs land, men da hertugen mistet to fingre i løpet av overvintringen, tok kaptein Umberto Cagni over ledelsen av sledeturen som nådde 86° 34’ den 25. april 1900, 35–40 kilometer lenger nord enn Nansens rekord fra 1895. Den 16. august 1900 startet «Stella Polare» returreisen til Norge og ankom Tromsø 16. august. I 1902 ble hun strøket fra Lloyd's Register.[1]

Geografiske steder oppkalt etter «Jason»[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. A. Larsen: «Nogle optegnelser af sæl- og hvalfanger Jason's reise i sydishavet 1893–94», i Det norske geografiske Selskabs Aarbog 1894, s. 115-151.
  • Louis Amédée de Savoie (Duc des Abruzzes): «Expédition de l’Étoile Polaire dans la Mer Arctique 1899-1900», Paris, coll. Polaires, Économica, 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]