Anna Maria van Schurman
| Anna Maria van Schurman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1607[1][2][3][4] Köln[5] | ||
| Død | 4. mai 1678[1][6] (70 år) Wiuwert[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, filosof, teolog, kunstmaler, grafiker, raderer, glass engraver, kalligraf, filolog, historiker, medic, kunstner, grafiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Utrecht | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Anna Maria van Schurman (født 5. november 1607 i Köln, død 4. mai 1678 i Wiuwerd) var en nederlandsk maler, poet, forfatter og lærd.[8] Hun var kjent for sine kunnskaper innen filosofi, teologi, medisin og minst 14 språk,[8] og ble ansett som et universalgeni.[9] Hun var den første kvinnen i Europa som studerte ved et universitet.[10]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Van Schurman ble født i Köln, og tilbrakte det meste av sitt liv i Utrecht i Nederland.[8]
Hun opparbeidet seg språkkunnskaper i blant annet tysk, fransk, gammelgresk, latin, hebraisk, arameisk, arabisk, syrisk, persisk og etiopisk.[8] Hun skrev lyrikk på fem språk, og forfattet dessuten en etiopisk grammatikk.[8]
I 1636 studerte hun ved universitetet i Utrecht. Foruten å følge lukkede forelesninger, overvar hun også disputaser og foredrag som var åpne for alle. Hun studerte språkfag og medisin, men fremfor alt teologi.[10]
I løpet av livet brevvekslet hun med en rekke fremtredende personer i Europa, deriblant Elisabeth Stuart, Simonds d'Ewes, Samuel Rutherford og Henrietta Maria av Frankrike.[8] Hun spilte en nøkkelrolle i et nettverk av europeiske, lærde kvinner, som foruten henne bestod av blant andre Birgitte Thott, Christina av Sverige, Marie le Jars de Gournay, Batsua Makin og Dorothea Moore.[10]
Gjennom bruk av syllogismer (en metode som også ble benyttet av de lærde i middelalderen), argumenterte Van Schurman for at kvinner burde få utdanning innen alle felt, men ikke burde bruke sin utdanning i yrkeslivet, samt at utdanningen ikke burde blandes med deres hjemlige plikter.
Verker (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- De Vitae Termino (Om livets ende). Publisert i Leiden, 1639. Oversatt til nederlandsk som "Pael-steen van den tijt onses levens," publisert i Dordrecht, 1639.
- Dissertatio De Ingenii Muliebris ad Doctrinam, & meliores Litteras aptitudine. Paris, 1638, og Leiden, 1641. Oversatt til flere språk, inkludert nederlandsk, fransk (1646), og engelsk (1659, med tittelen "The Learned Maid or, Whether a Maid may be a Scholar").
Selvportrett, 1640.
- Opuscula Hebraea, Graeca, Latina, Gallica: prosaica adque metrica. Utrecht, 1648.
- En utgave av hennes samlede verker, inkludert korrespondanse på fransk, latin, gresk og hebraisk. Utgaven ble trykket opp igjen i 1650, 1652, 1723 og 1749.
- Eukleria seu Meliores Partis Electio. Publisert i Altona, 1673. Hennes selvbiografi, forfattet på latin. Oversatt til nederlandsk og tysk.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Den amerikanske kunstneren Judy Chicago ga Van Schurman én av 39 plasser ved middagsbordet i kunstinstallasjonen The Dinner Party.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ CLARA, «Anna Maria van Schurman», CLARA-ID 7214[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Anna Maria van Schurman», RKD kunstner-ID 71389[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Anna Maria Van Schurman, InPhO ID thinker/3867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annamariavanschurman.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «About Anna Maria van Schurman». www.annamariavanschurman.org (engelsk). Besøkt 14. september 2017.
- ^ «Anna Maria van Schurman». 19. november 2005. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 14. september 2017.
- ^ a b c «The first female university student: Anna Maria van Schurman (1636)». www.annamariavanschurman.org (engelsk). Besøkt 30. september 2017.
- ^ «Brooklyn Museum: Place Settings». www.brooklynmuseum.org. Besøkt 14. september 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nettstedet Anna Maria van Schurman, redaktør: Pieta van Beek (1958- )