Samuel Rutherford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samuel Rutherford
Født1600Rediger på Wikidata
Nisbet
Død29. mars 1661[1]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseTeolog, forkynner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
NasjonalitetSkottland

Samuel Rutherford (født 1600?, død 19. mars 1661) var en skotsk presbyteriansk teolog og forfatter. Han var en av de skotske kommisjonærer til Westminstersynoden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rutherford var født i landsbyen Nisbet i Roxburghshire i sørlige Skottland og fikk sin utdannelse ved Universitetet i Edinburgh hvor han i 1623 ble professor i latin.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1627 ble han prest ved Anwoth i Galloway. Der ble det sagt om ham at «han alltid bad, alltid preket, alltid besøkte de syke, alltid gav trosundervisning, alltid skrev og studerte».[2]

Fra Anwoth ble han forvist til Aberdeen grunnet avvikelse fra den skotske kirke. Hans patron i Galloway var John Gordon, 1. vicomte av Kenmure. Ved reetableringen av kirkerådet i 1638 ble han gjort til professor i guddommelighet ved St. Andrews, og i 1651 rektor ved St. Mary's College der. Ved restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet) ble han fratatt alle sine posisjoner.

Rutherfords politiske bok Lex, Rex (tittelen betyr «loven (og) kongen» og kan forstås som «loven (er) kongen») presenterte teorien om et begrenset styre og konstitusjonalisme. Det var en uttrykkelig gjendrivelse av «Rex Lex» eller «kongen er loven». Hans argument mot «Rex Lex» var Femte Mosebok 17, og den støttet regelen ved lov framfor regelen ved menn, basert på slike konsepter som skille mellom makten og pakten, en forløper til sosiale kontrakter. Den la fundamentet for senere politiske filosofer som Thomas Hobbes og John Locke og således for moderne politiske systemer som De amerikanske stater. Etter den engelske restaurasjonen ble Lex, Rex brent av myndighetene og krevde dødsstraff for høyforræderi for forfatteren, men hans død hindret dommen i å bli iverksatt.

Rutherford var også kjent for hans religiøse skrifter som Christ Dying and drawing Sinners to Himself og hans Letters. Angående det sistnevnte verket skrev Charles Spurgeon: «Når vi er døde og borte, la verden vite at Spurgeon holdt Rutherfords Letters til å være det nærmeste tingen til inspirasjon som kan bli funnet blant alle skriftene til rene menn» (altså bortsett fra Bibelen). De trykte utgavene av Letters inneholdt 365 brev og passet godt for å lese en per dag.

Rutherford var en sterk tilhenger av kirkerådets guddommelige rett, prinsippet at Bibelen kaller for presbyteriansk kirkeregjering. Blant hans polemiske verker er Due Right of Presbyteries (1644), Lex, Rex (1644), og Free Disputation against Pretended Liberty of Conscience.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cook, Faith (red): Grace in Winter: Rutherford in Verse, (1996), ISBN 0-85151-555-X
  • Coffey, John: Politics, Religion and the British Revolutions: The Mind of Samuel Rutherford, (1997), ISBN 0-521-58172-9
  • Cousin, John William (1910): A Short Biographical Dictionary of English Literature. London, J. M. Dent & Sons; New York, E. P. Dutton.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ George R. Kinloch (ed.), The Chronicle of Fife: The Diary of John Lamont of Newton, 1649-1671 (Edinburgh, 1830), side(r) 133[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Andrew Bonar: Letters of Samuel Rutherford , Religious Tract Society, London 1891

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]