Amphisbaena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amphisbaena
Amphisbaena
Amphisbaena
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Αμφισβαινα
Foreldre Medusa
Søsken Pegasus og Khrysaor
Aspekt Slange, gift
Bosted Ørken
Tekster Diodorus Siculus
Plinius den eldre
Claudius Aelianus
I andre mytologier Amphisbaenæ (romersk mytologi)

Amphisbaena (gresk: Αμφισβαινα, Amphisbaina[1]; fra amphis, «begge veier» og bainein, «å gå»)[2] er i henhold til gresk mytologi et mauretende slange eller drage med et hode i hver ende. Monsteret ble født da helten Persevs fløy over den libyske ørken i nordlige Afrika med Medusas halshogde hode i hånden. Fra blodet som dryppet fra hodet ble udyret skapt.

Amphisbaena har blitt referert til av poeter som antikke Nikandros fra Kolofon, og senere poeter som [John Milton]], Alexander Pope, Percy Bysshe Shelley, Alfred Tennyson, og A. E. Housman. Amphisbaena som et mytologisk og legendarisk vesen har omtalt av Lucanus, Plinius den eldre, Isidor av Sevilla og Thomas Browne, hvor av den siste av dem avviste dens eksistens.

Framtoning[rediger | rediger kilde]

Plinius den eldre i hans Naturalis Historia, skrevet ca 77 e.Kr., slo fast hva han hadde hørt at «amphisbaena har et tvillinghode, det er at den ene er i halen, som om det ikke var nok gift til bli øst ut av en munn.»[3]

Denne tidlige beskrivelsen av amphisbaena framstiller en giftig, dobbelthodet, slangelignende vesen. Imidlertid har middelalderens og senere tegninger ofte viste dem med to eller flere skjellformete føtter, særlig høne- eller kyllingføtter, og med fjærbesatte vinger. En del har faktisk også framstilt den med horn som en drage og med hale som ender i et slangehode, og med små, runde ører. skjønt begge har «nakker» av lik størrelse, slik at det ikke kan bli bestemt hvilket hodet som er foran eller bak.

Mange beskrivelser av amphisbaena forteller at dens øyne gløder som stearinlys eller lyn, men poeten Nikandros motsier dette ved å beskrive den som «alltid sløve øyne». Han sier også at «Fra hver ende framskyter et butt kinn; hver er langt fra hverandre.» Nikandros' redegjørelse synes å referere til hva som faktisk ble kalt for amphisbaena.

Den engelske forfatteren T.H. White foreslo i The Book of Beasts (1954), hans oversettelse av en latinsk bestiari fra 1100-tallet, at amphisbaena er avledet fra observasjonene av ormeøgler (som har fått latinsk artsnavn etter det mytologiske vesenet).[4] Disse særpregete gruppen av skjellkrypdyr finnes i mange land rundt Middelhavet hvor legendene om amphisbaena har levd.

Fra et gresk mytologisk synsvinkel var amphisbaena avkommet etter Medusa som ble forvandlet av Athene til et skrekkelig kvinnemenneske med slanger til hår og utseende så fryktelig at alle som så på det ble forvandlet til stein. Det er åpenbart at et avkom av Medusa måtte bli framstilt tilsvarende skrekkelig.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Amphisbaena, flertall amphisbaenae; også som amphisbaina, amphisbene, amphisboena, amphisbona, amphista, amfivena, amphivena, eller anphivena hvor de to siste er hunkjønnsord.
  2. ^ Amphisbaina, Theoi Project
  3. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 8. 85
  4. ^ White, T.H. (1954): The Book of Beasts

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hunt, Jonathan (1998): Bestiary: An Illuminated Alphabet of Medieval Beasts (1. utg.). Hong Kong: Simon & Schuster. ISBN 0-689-81246-9.
  • Levy, Sidney J. (1996): «Stalking the Amphisbaena» i: Journal of Consumer Research, 23 (3), s. 163–176.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]