Amme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig XIV av Frankrike med ammen sin omkring 1640.
Kvinner utenfor «ammekontoret» (Bureau de la Direction Generale des Nourrices) i Paris. Tegning utgitt i London 1822.
Cubansk amme som lar ungen die ei geit. Håndkolorert, amerikansk kort fra 1903.
For verbet å amme, se amming.

En amme er en kvinne som ammer andre kvinners barn. Bruk av amme var i Europa vanlig for kvinner av høy sosial status helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ammer kunne også overta ved ammekomplikasjoner. På grunn av sosiale endringer og utviklingen av melkeerstatning har yrket i dag blitt overflødig. I enkelte ikke-europeiske land benytter mødre med ammekomplikasjoner seg fremdeles av ammer.


Andel ammer i folketellingene i Norge (antall per 100 000 kvinner).[1]

Ammer er vanligvis kvinner som har fått barn selv. Mens brystene deres produserer morsmelk, kan de begynne å amme et annet (eventuelt et ytterligere) barn. Brystenes melkekjertler vil da tilpasse produksjonen til behovet. Ammen kan på denne måten amme ulike barn over mange år, forutsatt at hun fortsetter å amme uten større avbrekk.

I visse kulturer (inkludert historiske europeiske sådanne) ble det forventet at kvinner av høy status, spesielt adlige kvinner, overlot ammingen til ammer. En av grunnene var at de etter en fødsel fortere skulle bli fruktbare igjen, slik at de kunne føde flere arvtagere. I slike situasjoner hadde barnet ofte er mer fortrolig forhold til ammen enn til moren sin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Wet nurses – bilder, video eller lyd